Slik lager hun et godt studiemiljø via Zoom

Da koronapandemien kom i mars, ble alle kastet ut i et kaos. På et tidspunkt var Norges handelshøyskole (NHH) et episenter for viruset.

Førsteamanuensis ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved Norges handelshøyskole Annelise Ly, har gjort det hun kan for å skape trygge rom for studentene. Hun hadde allerede omfavnet konseptet flipped classroom eller omvendt undervisning — og fant sin måte å utvikle konseptet på gjennom skjermen.

Omvendt undervisning går ut på at studentene leser seg opp og ser videoforelesninger på nett hjemmefra, mens undervisningstiden blir brukt til oppgaveløsning og gruppearbeid.

Konseptet samsvarer med Confusius' sitat: I hear and I forget, I see and I remember, I do and I understand.

Det er gjennom å gjøre noe at man får virkelig læring, forteller Ly, som underviser i fransk språk og kultur for næringslivet, global ledelse og interkulturell kommunikasjon.

— I fransk for eksempel er det viktigere at studentene får praktisert språket i timene enn at jeg får vist fram at jeg kan fransk, sier Ly.

Når mye av læringen skjer hjemmefra er det også lettere å tilpasse undervisningen til ulike nivåer, forteller hun.

Vil ikke framstå som polert på hjemmekontoret

Ly har vært bevisst på at undervisningen skal være sentrert rundt samtaler, og hun har ikke villet framstille seg selv eller omgivelsene på hjemmekontoret som spesielt striglet.

En undersøkelse gjort ved Høgskolen i Innlandet viser at sju av ti studenter slår av kameraet i hele eller deler av forelesningene. Mange argumenterer med at de selv ikke ønsker å bli sett, eller at hjemmet eller samboer og barn som også er i rommet skal bli sett eller forstyrre. Enkelte sier de ikke har fikset seg på håret, og dermed ikke opplever seg som presentable.

— I mars var begge døtrene mine hjemme fra barnehagen. Jeg måtte sitte på soverommet mitt, foran et hagebord av plast. Bak meg kunne studentene se sengen, en pysj og rommet var dårlig opplyst. Det var jo ikke ideelt, men det var det ikke for noen. Jeg ville vise at det gikk greit, og la ikke krefter i å ha en perfekt frisyre. Det viktigste er at man har det hyggelig, sier Ly.

Hun har ønsket å skape et fellesskap gjennom skjermen.

— Plutselig var det mye ny teknologi å mestre. Det kan gå på bekostning av det det faglige, så det var viktig å huske på studentene, sier hun.

Derfor begynte hun å arrangere digitale lunsjer for studentene i høst.

Viktig å komme med begrunnelser

— Du er veldig opptatt av fellesskap. Hvorfor er det så viktig i en klasseromsituasjon?

— En god atmosfære er helt grunnleggende for å få til omvendt undervisning. Studentene må være engasjerte og involverte i timen. Derfor må man som underviser også legge til rette for at studentene kan bli kjent med hverandre. Det har vært ekstra viktig i år. Man skal ikke være redd for at noen ler av en hvis en sier en feil i timen, sier hun.

— Det er ikke noe problem for deg å få studentene til å slå på kameraet i de digitale timene?

— Jeg har fått med meg at det har vært en del debatt om dette, men hvis man forklarer hvorfor det er viktig at de har kameraet på, hjelper det mye. Å se ansiktene til hverandre bidrar til en bedre og tryggere atmosfære, og til bedre interaksjon. For meg som underviser er det og lettere å se om studentene henger med eller ikke, sier hun.

les også:

Mener det er noe helt annet enn studentene selv som bør få skylden for juksingen

Underviserens 10 gode råd

Vi har spurt Annelise Ly hvilke råd hun har til andre undervisere som vil prøve å engasjere studentene bak skjermen under pandemien, men som kanskje sliter litt.

Her er hennes råd:

1. Start i det små. Lag aktiviteter for å aktivisere studentene i timen.
Det tar tid å lese seg opp på nye metoder og forandre hele kursopplegget. Dette er et godt sted å starte:

Det trenger ikke å ta mer enn fem minutter å gjennomføre slike aktiviseringsaktiviteter. For eksempel kan man bryte en to timers forelesning opp i mindre deler og be studentene om å gå sammen to og to og forklare begreper eller teorier som har blitt undervist, til hverandre. Ved å forklare til andre forstår de det selv bedre.

En annen aktivitet man kan innføre er «3,2,1»: Forelesningen stopper i fem minutter og studentene skal skrive ned tre ting de har lært, to ting de visste fra før og ett spørsmål de fortsatt har. Slik får studentene både tenkt over hva de har lært, og det er mer sannsynlig at de finner noe de lurer på, enn om underviser bare stopper og sier «er det noen spørsmål?».

Eller man kan legge inn miniquizer underveis, for eksempel gjennom Kahoot. Da gjør studentene noe, og er ikke bare passive. Dette gjør at studenten husker bedre, og underviser kan få en følelse for hvor godt studentene henger med.

2. Forklar undervisningsmetoden du bruker.

Gjør dette i begynnelsen av semesteret. Mange studenter er først og fremst vant til tradisjonelle forelesninger — passiv undervisning. Kanskje vil de delta, men de tør ikke. Det er lettere hvis det skjønner hvorfor dette er viktig.

Istedenfor å forelese om metoden, kan studentene se en liten video eller lese en kort artikkel om omvendt undervisning. I timen kan de stille spørsmålene de har, og diskutere i grupper. Så får de reflektere over måten de lærer best. Dette vil gjøre dem mer mottakelige for metoden.

3. Pass på at studentene gjør hjemmearbeidet sitt

Det kan være lurt å begynne hver undervisningstime med en kort quiz eller oppgave basert på leksene — det kan være begreper, definisjoner, gloser. Det går også an å ha en diskusjonsoppgave. Ingen vil være den som åpenbart ikke har lest. Denne typen aktiviteter setter en standard, og studentene forstår at det er meningen at de skal ha lest før de kommer til timen.

4. Skap en trygg atmosfære i timen

Det er viktig at studentene blir kjent med hverandre. Underviser kan initiere en presentasjonsrunde, eller be alle studentene om å skrive litt om seg selv i Canvas eller It´s learning. Så kan studentene diskutere og skrive ned fellesregler for å beholde den trygge atmosfæren — en slags kontrakt.

5. Skap et fellesskap

Dette er viktig, og bidrar til bedre trivsel og bedre læring. Det går an å organisere aktiviteter som digital lunsj med studentene. Det er viktig å legge opp til at studentene har kamera på. Da er det lettere å bygge relasjoner.

6. Ha metakommunikasjon om det du gjør det

Dette er enda viktigere med digital undervisning. Når studentene ikke ser så mye av det underviseren foretar seg er det viktig å forklare alt man gjør. Prøver du å dele skjermen, men det tar litt tid? Trenger du et par minutter for å lage digitalt grupperom? Si det.

7. Oppsummer

Når man øver mye i timen, er man ikke alltid så bevisst på at man faktisk har lært noe. Da kan underviseren avslutte timen ved å oppsummere, og si: «i dag har dere lært dette begrepet og denne metoden» gjennom de aktivitetene dere har gjort.

8. Be om tilbakemelding

En underviser utvikles i samarbeid med studentene. En sluttevaluering er ikke nok. Man trenger kontinuerlig tilbakemelding. Fungerte dagens opplegg? Man kan be om en rask tilbakemelding ved at studentene trykker på et smilefjes eller surfjes på classroomscreen.com eller en mer oppfattende skriftlig kommentar på mentimeter.

Det handler om å lage en kultur for kommunikasjon.

9. Del erfaringer med kolleger

Snakk med kolleger om undervisning. Bli inspirert av andre, og snakk om det som fungerer og ikke fungerer.

10. Eksperimenter

Prøv ulike aktiviteter og se hva som fungerer best, både for deg og for studentene.

Forsker på egen undervisning

I Annelise Lys hode har underviserens rolle forandret seg siden hun selv studerte, i hjemlandet Frankrike, der den tradisjonelle forelesningen står sterkt.

— Før var det lite informasjon tilgjengelig. Foreleseren skulle gi studentene all sin kunnskap. Nå når mye av kunnskapen finnes på nettet, er det viktigere at vi fokuserer på forståelse og kritisk refleksjon, sier hun.

— Hvordan forbereder du deg til disse timene?

— Jeg forbereder meg mye. Jeg må være trygg på teorien, og lage aktiviteter til timene, sier hun.

Ly synes studentbasert læring fungerer så godt at hun har begynt å forske på det.

— For å utvikle kursene mine har jeg lest en del empiriske studier om undervisning i de ulike fagene jeg underviser. I global ledelse for eksempel er man opptatt av å diskutere undervisningsmetoder som best kan utvikle studentenes kompetanser i klassen fremfor å forelese om dem. Nå har jeg for eksempel nettopp sendt inn en artikkel om bruken av Team-Based Learning i global ledelse-kurset, forteller hun engasjert.

— Studentene har jobbet i faste grupper hele semesteret og måtte gi tilbakemelding til hverandre hver uke. Ved å jobbe sammen i en gruppe som består av internasjonale studenter, ved å diskutere casene, og ved å takle kulturforskjellene i gruppen har de utviklet interkulturelle kompetanser som er viktige å ha som globale ledere. I artikkelen viser jeg at denne metoden har gjort dem bedre i stand til interkulturelt samarbeid, legger hun til.

les også:

Frustrert over å måtte snakke til «svart hol»: — Treng ikkje ball­kjole for å vere på forelesing