Mindre makt til profesjonene

Tirsdag lanseres er stykke norgeshistorie fortalt gjennom historiene til en rekke profesjoner som har vært med å forme det moderne Norge.

Forskerne og historikerne, Rune Slagstad og Jan Messel,  har vært redaktører for den over 800 sider tykke boka Profesjonshistorier som utgis av Pax forlag.

Rundt 20 ulike forfattere har bidratt i de ulike kapitlene, blant annet historikere, idéhistorikere, sosiologer, statsvitere og medieforskere.

Mindre makt til profesjonene 

— Hvordan står det til med profesjonenes makt i 2014? 

— Den fagbaserte makten er blitt svakere. Profesjonene samlet sett har fått mindre makt. Legene for eksempel, har ikke samme makten på sjukehusene og i helsepolitikken som de hadde under Karl Evangs tid (1938-1972 red.mrk). Men de har fortsatt makt, de er portvakter til velferdsstatens ytelser, sier Jan Messel, som mener at mindre makt til profesjonene ikke nødvendigvis er av det gode. 

— Slik jeg ser det var det kanskje likevel nødvendig å bryte ned noe av fagmonopolet - særlig i helsevesenet - der legene kanskje hadde for stor makt. Men når det gjelder svakere profesjoner generelt, blir fagkunnskapen skjøvet tilbake for annen type styringsparametre, sier han.

Rune Slagstad (bildet over)  avslutter sitt innledningskapittel om profesjonenes plass i samfunnsforskningen med nettopp dette. «Fremveksten av en ny offentlig styringsideologi, “New Public Management”, med dens kombinasjon av “marketizations” og “managerialism” har reaktualisert spørsmålet om hvilken plass den profesjonelle fagkunnskapen og dens forvaltere har i byggingen av samfunnsinstitusjoner: Hva er profesjonenes samfunnsoppdrag?»

Med det mener han enkelt sagt at markedsretting og målstyring i stor grad bestemmer hvordan man styrer offentlig sektor i dag. «New Public Management» har som mål, gjennom blant annet privatisering og konkurranseutsetting, å styre offentlig sektor etter prinsipper fra privat sektor.

«New Public Management» regnes ofte som motsatsen til fagstyrt ledelse, som dominerte tankesettet i offentlig sektor fram til 1980-tallet. 

— New Public Management har gått for langt

Mens profesjonenes rolle har blitt svekket i offentlig sektor, har andre yrkesgrupper styrket sin posisjon.

— Det er andre som har fått mer makt, for eksempel økonomer og konsulentbyråer. Mange profesjoner i dag står i en posisjon der de i en sterk grad blir kontrollert, og på mange måter har New Public Management gått for langt, sier Messel og peker på at sommeren og høstens lærerstreik kan sees på som en reaksjon mot dette. 

Han forklarer også hvordan lærerne, som i sin tid blant annet var blant de fremste i bygda, over tid har mistet sin status. Av andre profesjoner som også tidligere hadde betydelig makt og prestisje, men som nå nærmest er usynlige eller borte nevner han særlig agronomene. Mens sykepleierne for eksempel, rent historisk har gått andre veien, fra kall til en sterk profesjon. 

— Samtidig skal man ikke undervurdere kallet. Kall er ikke uviktig og en verdi man bør ta vare på.  Profesjonsutøvelse handler om engasjement for faget sitt, og det er viktig for de fleste å ha et meningsfullt arbeid, sier Messel.

Juss for å tjene penger

Før Khrono gikk til intervjuet med Messel hadde vi en helt uhøytidelig test og prat med et knippe HiOA-studenter om hva slags fag/profesjoner de - og ungdommen i dag - syntes hadde prestisje og status. Det var ingen umiddelbar samstemthet.

De tvilte seg fram til økonomi/ledelse, muligens lege og en nevnte at jusstudier er blitt mer populært igjen, for da kan man etter endt studie få jobb som eiendomsmegler og tjene masse penger. 

— Samtidig viser undersøkelser som er gjort på Senter for Prfesjonsstudier (SPS) at ønsket om å hjelpe andre, gjøre en god jobb og ha et meningsfullt arbeid er viktig for studentene ved HiOA når de har valgt utdanning. Det dreier seg langt fra bare om penger og status, sier Messel.

Omstridt profesjonsbegrep

Ifølge boka har definisjonen av profesjonsbegrepet vært omstridt i 100 år, og er det fortsatt også i det nye verket. I enkelte kapitler, blant annet om advokatene, psykologene og legene har forfatterne lagt den klassiske definisjonen til den norske profesjonssosiologiens «founding father», Wilhelm Aubert, til grunn:

«Vi kan definere en profesjon som en yrkesgruppe med utdanning på akademisk nivå, med monopol på å utføre visse arbeidsoppgaver, og med en høy grad av intern kontroll med etterlevelsen av yrkesmessige og faglige normer».

Men det legges til at i andre kapitler, for eksempel om journalistene og sosialøkonomene, forutsettes det «en mer åpen bestemmelse» om hva en profesjon er. 

— Burde man ikke finne et annen begrep enn profesjoner i og med at det er så problematisk å forholde seg til? 

— Det er ikke nødvendigvis problematisk å forholde seg til profesjonsbegrepet, selv om det er vanskelig å definere, sier Jan Messel. Han har selv skrevet kapitlet om sosialarbeiderne. 

Han har ikke lagt til grunn noen spesiell definisjon av profesjonsbegrepet, men skriver at «Under ligger det likevel en noe omtrentlig forståelse av hva en profesjon er: et yrke der en viss utdanning er knyttet til en rett - formell eller mer uformell - til å utføre visse arbeidsoppgaver».

Arbeidslivsuniversitet? 

— HiOA har planer om å bli et profesjonsuniversitet, og det pågår en debatt om man heller burde kalle seg et arbeidslivsuniversitet. Hva tenker du om det? Kan hende er det også arbeidsliv heller enn profesjoner mer forståelig for studentene som skal søke utdanning her?

— Jeg har aldri tenkt på det i studentsammenheng, og det er jo flytende grenser her mellom begrepene. Dagens breddeuniversitet, UiO, startet jo i sin tid som et profesjonsuniversitet med utdanning av leger og jurister. Men jeg tror nok jeg fortsatt vil foretrekke profesjonsbegrepet på HiOA, sier han.  

—  Og nå bør boka bli pensum på alle profesjonsfagene ved HiOA? 

— Ja, det synes jeg absolutt. Kunnskapen om profesjonene er viktig og vil føre til en bredere samfunnsmessig forståelse. Det å se at man står i en tradisjon er viktig, både for studentene og for høgskolen som sådan, sier han.

— Boka er også et viktig bidrag i debatten om faglighet og faglighetens betydning i samfunnet. I dag blir ikke fag verdsatt nok, og dette går rett inn i diskusjonene om New Public Management, sier Messel. 

Statsråden på lanseringen

Tirsdag lanseres boka med en pressekonferanse og frokost på Fyrhuset ved Høgskolen i Oslo og Akershus der kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen også vil være til stede sammen med Morgenbladets samfunnsredaktør Lena Lindgren for å kommentere boka. I tillegg til de to redaktørene Slagstad og Messel. 

Slagstad, som nå er tilknyttet Institutt for samfunnsforskning, var professor i profesjonenes teori og historie ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) fra 2006 og fram til i fjor da han sluttet i protest.  

Jan Messel har jobbet ved SPS siden 2009. Boka er et resultat av et mangeårig arbeidssamarbeid som har vært ledet av Slagstad, og Messel har vært med siden begynnelsen.