Debatt
Skuffet over bibliotekenes vilje til å hjelpe studentene
For de store internasjonale forlagene er det norske markedet bare en liten del av en økonomisk hale, skriver forlagssjef Hege Gundersen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I sitt innlegg i Khrono 31. mars fremstiller Lars Egeland det slik at norske forlag stikker kjepper i hjulene for bibliotekenes utlån av digitale, norskspråklige bøker. Det er virkelig å snu det hele på hodet. Fra august 2019 har alle universitets- og høgskolebibliotek i Norge hatt muligheten gjennom Allvit til å gjøre mengder av norsk fag- og pensumlitteratur gratis tilgjengelig for studentene.
Forfatterne som publiserer i norske akademiske forlag, sørger for at det finnes lærebøker av høy kvalitet.
Hege Gundersen
Jeg har flere ganger snakket med Lars Egeland etter at Covid-19 endret verden. Vi vil begge gjerne gjøre noe for å lette på situasjonen for studentene. Mitt tilbud – som fremdeles står ved lag og som gjelder alle UH-bibliotek – er som følger: Du velger de av våre bøker biblioteket trenger på Allvit, betaler en gjennomsnittlig pris på 261 kroner per tittel, og kan låne ut hver bok inntil 180 ganger de neste seks månedene.
Tilsvarende tilbyr også enkelte andre akademiske forlag. Det ville tatt bibliotekene få timer å gjøre disse titlene tilgjengelige for studentene. For Egeland vil det koste ca. 19 000 kr å kjøpe lisens til de titlene fra Universitetsforlaget som OsloMet har på pensum. For at studenter og forskere skulle ha tilgang til hele Universitetsforlagets Allvit-portefølje i et halvt år, må han betale 100 000 kr.
For norske akademiske forlag utgjør Norge hele markedet for våre lærebøker. For de store internasjonale forlagene er derimot det norske markedet bare en liten del av en økonomisk hale. Da er det liten risiko i å prise pakker til bibliotekene lavt. De forfatterne som publiserer i norske akademiske forlag, sørger for at det finnes lærebøker av høy kvalitet. Sammen bidrar vi til å ivareta og å utvikle norsk som fagspråk. For å opprettholde kvaliteten og tilbudet av god norskspråklig faglitteratur må norske forlag gå rundt økonomisk. Mange av bøkene er pensum på kurs med noen få studenter, og totalmarkedet for en enkelt bok kan være helt ned i 50-100 i året.
Vi diskuterer gjerne nye måter å utgi faglitteratur på, men slikt arbeid tar tid.
Hege Gundersen
Mange norske akademiske forlag jobber nå med å digitalisere hele sin portefølje av lærebøker for høyere utdanning. Det er et omfattende og kostbart arbeid, men viktig i en stadig mer digitalisert utdanning. Forlagene vil gjerne tilby løsninger som passer for de norske forskningsbibliotekene. Men markedet for norske lærebøker i høyere utdanning er fragmentert og sårbart. Lisenser og utlånsmodeller må ta høyde for det.
Universitetsforlaget har åpnet Idunn mens bibliotekene er stengt, slik at studenter, forskere, helsepersonell og resten av verden har tilgang på over 36 000 tidsskriftartikler og bøker. Vi har også åpnet deler av Juridika slik at studenter kan ha tilgang på juridisk faglitteratur.
Vi har digitalisert over 500 titler, og strekker oss så langt vi kan for at studentene skal få enkel og rimelig tilgang til bøkene, selv om det fører til økonomisk tap. Dette gjøres i en virkelig alvorlig tid som innebærer permitteringer også for oss i norske akademiske forlag. Universitetsforlaget ser det som en del av samfunnsoppdraget å bidra til en felles dugnad.
Vi diskuterer gjerne nye måter å utgi faglitteratur på, men slikt arbeid tar tid. Akkurat nå må vi finne praktiske løsninger slik at studentene får lest pensum før eksamen. Kanskje er dette tiden for å la kjepphestene ligge. Midlene finnes åpenbart i bibliotekene, men finnes viljen?
