Debatt

Skjebneuke for EUs forskningsprogram

Forskningskutt gir verken grunnlag for en ny økonomi eller omstilling av samfunn.

Denne uka er en skjebneuke for de økonomiske rammene til EUs forskningsprogram, skriver Dag Rune Olsen.
Denne uka er en skjebneuke for de økonomiske rammene til EUs forskningsprogram, skriver Dag Rune Olsen.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

EU rådets president, Charles Michel, la forrige uke frem sitt forslag til tiltakspakke og langtidsbudsjett for EU. «Dette betyr: reparasjon av skadene forårsaket av COVID-19, å reformere vår økonomi og å omforme våre samfunn», uttalte presidenten da ha la frem sine forhandlingsutspill i forkant av det kommende toppmøtet denne uken.

Ambisjonene for forskning er imidlertid vesentlig redusert sammenlignet med hva EU-parlamentet og kommisjonen tidligere har foreslått. EU-parlamentet har tatt til orde for at 120 milliarder euro burde avsattes til forskning og innovasjon, et forslag som har fått solid støtte fra forskningsorganisasjoner og universiteter over hele Europa. «120 millioner euro ville være et absolutt minimum for det neste programmet, uttalte Pascal Lamy, tidligere sjef for Verdens Handelsorganisasjon (WTO) i 2017.

Han la da frem en rapport på vegne avS en ekspertgruppe nedsatt av EU-kommisjonen om hvordan gjenvinne europeisk konkurransekraft og omstille økonomien gjennom forskning. Kommisjonsleder von der Leyens forslag er i underkant av 100 milliarder euro. Forhandlingsutspillet til president Charles Michel representerer en ytterligere reduksjon på 5 mrd. euro i langtidsbudsjettet for Horisont Europa sammenlignet med Europakommisjonens forslag fra mai 2020. Erasmus+ er også foreslått redusert og da med rundt 3 mrd. Euro, mens InvestEU (EUs eget investeringsselskap for innovasjon) er foreslått kuttet med 10 mrd. euro.

Mot slutten av denne uken møtes EU-rådet til budsjettdrøftelser og med president Charles Michels forhandlingsutspill i mappene. Rådet består av representanter for medlemslandenes regjeringer og vil i praksis bestemme rammene for EUs budsjett for kommende periode. Det de ikke er villig til å finansiere vil verken kommisjonen eller parlamentet ha økonomi eller frihet til å prioritere. EUA (European University Association), hvor UHR og norske universiteter og høgskole er medlemmer, har sammen med 14 andre europeiske universitetsorganisasjoner understreket det presserende behovet for å investere i forskning, innovasjon og utdanning.

Nettopp for å bøte på skadene etter COVID-12, og for å sikre en bærekraftig og kunnskapsbasert økonomi og et robust og omstillingsdyktig Europa. Kutt i forskning kan være fristende for regjeringssjefer som må saldere stramme budsjetter i krevende koronatider. Men både kommisjonen og parlamentet har vist evne til å heve blikket og prioritere langsiktig kunnskapsutvikling. Da er det å håpe at også rådets medlemmer kommer til samme erkjennelse at kutt i forskning, innovasjon og utdanning neppe styrker Europa.

Powered by Labrador CMS