Skal være med på å utvikle et grønnere flytilbud

— En rekke aktører i Nordland har blitt med i et større nordisk elfly-prosjekt, som skal forberede regionen på elektrisk luftfart og se på mulighetene for øst-vestlige ruter med elfly i nord, har Helgelendingen nylig skrevet.

Miljøer fra både Norge, Sverige og Finland er med i prosjektet, og en av aktørene er Nord universitet. Prosjektet som har fått navnet «FAIR», ble startet 1. mai i fjor. Prosjektslutt er antatt å være senhøsten 2022.

Ønsker flere muligheter

Koordinator Kristin Frodahl Rognerud er tydelig på at prosjektet ikke vil ha noen direkte innvirkning på selve teknologiutviklingen når det gjelder elfly.

— Men prosjektet vil bidra til å gjøre hele grenseregionen bedre forberedt på innfasing av elektrisk luftfart, forklarer Rognerud.

Nordisk Ministerråd sin visjon er at Norge skal bli «verdens mest bærekraftige og integrerte region» innen 2030. Rognerud forteller at også de andre samarbeidslandene i avtalen har satt seg ambisiøse utslippskutt når det gjelder luftfart. Dette prosjektet følger opp både disse målsetningene, skal en tro Rognerud.

— Å utvikle mulige grensekryssende tilbud med elfly følger også opp den felles transportstrategien som ble laget for E12-regionen. Prosjektets geografi omfatter hele det nordiske batteribeltet, der Northvolt bygger gigafabrikk i Skellefteå, og Freyr vil bygge tilsvarende battericellefabrikker både i Mo i Rana og Vasa. Det øker behovet for effektive, klimavennlige transporter, inkludert flyforbindelser øst- vest, sier hun.

— Teknologien er jo der!

Prosjektleder er professor ved Nord universitetet, Gisle Solvoll.

Han tror det ikke er snakk om mange årene før en har fungerende, kommersielle elfly i drift her til lands. Utfordringen, mener han, er å få til store nok fly som også er godkjent til bruk av Luftfartstilsynet.

— Teknologien er jo der! Vi har jo elfly allerede, med plass til to-tre-fem passasjerer. Vi snakker kanskje om 2030 før man har litt større fly som har rundt 20 seter, om ikke større. Men det er tydelig at innenfor en tiårsperiode kommer det til å skje en betydelig utvikling på den fronten, sier Solvoll.

Han forteller at det er spennende, også for fagmiljøet, å følge med på den rivende utviklingen.

— Spesielt utviklingen som skjer nå innenfor batteriteknologi. Så er det jo spørsmålet om hvordan skal flyene se ut, og ikke minst hvordan man skal sikre disse. Jeg tror at når disse flyene får lov til å fly i Norge og i Sverige, så er de like sikre og sannsynligvis også sikrere enn de flytypene vi kjenner i dag, sier Solvoll.

I første omgang er ikke Nord universitets rolle i prosjektet veldig stor.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

— Men vi ser jo for oss at det her kan vi jobbe med videre, også etter prosjektslutt, sier Solvoll.

Det er fremdeles veldig tidlig i arbeidet med elektrifiseringen av luftfarten, og det er derfor viktig å bygge opp kompetanse på både det teknologiske og økonomiske området. Det håper Solvoll han og kollegene hans kan bidra til.

— Da vil forskningsmiljøet ved Nord stå sterkere i konkurransen om utlysninger av prosjekter på forskning som går på miljøvennlig luftfart, sier Solvoll.

«Fabelaktig» transportform

Mens andre universiteter vedtar strenge reiseregler, ser Nord heller mot hva de kan gjøre for å utvikle teknologien. «Flyskam», kjenner de heller ikke særlig på oppe i nord.

— Nei, man har ikke så mye flyskam her i Nord-Norge. Luftfart, når vi ser bort ifra fossilt brennstoff, er den mest miljøvennlig måten vi kan forflytte personer over lengre avstander på, sier Solvoll og legger til:

— Det er jo en fabelaktig transportform fordi du bruker luften! Dermed gjør en ikke inngrep i naturen som for eksempel jernbanebygging og veibygging gjør, sier Solvoll