reiser

Skal være med på å utvikle et grønnere flytilbud

I løpet av den neste tiårsperioden kommer det til å være en stor utvikling på elfly-fronten, tror professor Gisle Solvoll. Nord universitet er nå med på et prosjekt for grønnere flytilbud i nord.

Flytrafikk gir ikke inngrep i naturen, sier professor Gisle Solvoll.
Flytrafikk gir ikke inngrep i naturen, sier professor Gisle Solvoll.
Publisert

— En rekke aktører i Nordland har blitt med i et større nordisk elfly-prosjekt, som skal forberede regionen på elektrisk luftfart og se på mulighetene for øst-vestlige ruter med elfly i nord, har Helgelendingen nylig skrevet.

Fakta

Dette er «FAIR»

  • FAIR (Finding innovations to Accelerate the Implementation of electric regional aviation)
  • Prosjektet har pågått siden 01.05.20
  • Kvarkenrådet som er prosjekteier i FAIR, er det finsk- svenske regionale samarbeidet som omfatter Västerbotten og Österbotten inkludert de store byene Umeå og Vasa.
  • I vår innvilget en utvidelse (og forlengelse) av prosjektet for å involvere norske partnere (hele BA områdets geografi)
  • Prosjektet skal utvikle ny kunnskap og etablere en forståelse av hvilke forutsetninger en flyplass trenger for å trafikkere el-fly, avdekke tiltaksbehov og øke kunnskapen om mulige regionale samfunnseffekter ved innfasing av fossilfri luftfart
  • Målet er å tilrettelegge og komme med anbefalinger til løsninger for mulige tilbud, teknologi og infrastruktur i regionene (Österbotten-Västerbotten-Nordland (Helgeland)).
  • Prosjektet har en økonomisk ramme på 1,3 mill. Euro og skal vare til oktober 2022.
  • FAIR - Promoting electric aviation - Kvarkenrådet
  • FAIR-prosjektets partnere i Nordland består av Nord Universitet, Alstahaug kommune, Brønnøy kommune, Rana Utvikling, Helgelandsrådet, Indre Helgeland regionråd, Midtskandia, og Nordland fylkeskommune. Avinor deltar også i prosjektet. Grensekomitéen Midtskandia (for Helgeland og Västerbotten) har ansvaret for å koordinere den norske aktiviteten.

Miljøer fra både Norge, Sverige og Finland er med i prosjektet, og en av aktørene er Nord universitet. Prosjektet som har fått navnet «FAIR», ble startet 1. mai i fjor. Prosjektslutt er antatt å være senhøsten 2022.

Ønsker flere muligheter

Koordinator Kristin Frodahl Rognerud er tydelig på at prosjektet ikke vil ha noen direkte innvirkning på selve teknologiutviklingen når det gjelder elfly.

— Men prosjektet vil bidra til å gjøre hele grenseregionen bedre forberedt på innfasing av elektrisk luftfart, forklarer Rognerud.

Nordisk Ministerråd sin visjon er at Norge skal bli «verdens mest bærekraftige og integrerte region» innen 2030. Rognerud forteller at også de andre samarbeidslandene i avtalen har satt seg ambisiøse utslippskutt når det gjelder luftfart. Dette prosjektet følger opp både disse målsetningene, skal en tro Rognerud.

— Å utvikle mulige grensekryssende tilbud med elfly følger også opp den felles transportstrategien som ble laget for E12-regionen. Prosjektets geografi omfatter hele det nordiske batteribeltet, der Northvolt bygger gigafabrikk i Skellefteå, og Freyr vil bygge tilsvarende battericellefabrikker både i Mo i Rana og Vasa. Det øker behovet for effektive, klimavennlige transporter, inkludert flyforbindelser øst- vest, sier hun.

— Teknologien er jo der!

Prosjektleder er professor ved Nord universitetet, Gisle Solvoll.

Han tror det ikke er snakk om mange årene før en har fungerende, kommersielle elfly i drift her til lands. Utfordringen, mener han, er å få til store nok fly som også er godkjent til bruk av Luftfartstilsynet.

— Teknologien er jo der! Vi har jo elfly allerede, med plass til to-tre-fem passasjerer. Vi snakker kanskje om 2030 før man har litt større fly som har rundt 20 seter, om ikke større. Men det er tydelig at innenfor en tiårsperiode kommer det til å skje en betydelig utvikling på den fronten, sier Solvoll.

Kristin Frodahl Rognerud er koordinator for de Norske samarbeidspartnerne. Hun forteller at prosjektet vil hjelpe Norden til å bli bedre forberedt på framtidens flyteknologi.
Kristin Frodahl Rognerud er koordinator for de Norske samarbeidspartnerne. Hun forteller at prosjektet vil hjelpe Norden til å bli bedre forberedt på framtidens flyteknologi.

Han forteller at det er spennende, også for fagmiljøet, å følge med på den rivende utviklingen.

Spesielt utviklingen som skjer nå innenfor batteriteknologi. Så er det jo spørsmålet om hvordan skal flyene se ut, og ikke minst hvordan man skal sikre disse. Jeg tror at når disse flyene får lov til å fly i Norge og i Sverige, så er de like sikre og sannsynligvis også sikrere enn de flytypene vi kjenner i dag, sier Solvoll.

— Flere har sett hva Norge har gjort med fergene, og elektrifiseringen av disse. Fly er et naturlig steg videre her, forteller Gisle Solvoll.
— Flere har sett hva Norge har gjort med fergene, og elektrifiseringen av disse. Fly er et naturlig steg videre her, forteller Gisle Solvoll.

I første omgang er ikke Nord universitets rolle i prosjektet veldig stor.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

— Men vi ser jo for oss at det her kan vi jobbe med videre, også etter prosjektslutt, sier Solvoll.

Det er fremdeles veldig tidlig i arbeidet med elektrifiseringen av luftfarten, og det er derfor viktig å bygge opp kompetanse på både det teknologiske og økonomiske området. Det håper Solvoll han og kollegene hans kan bidra til.

Da vil forskningsmiljøet ved Nord stå sterkere i konkurransen om utlysninger av prosjekter på forskning som går på miljøvennlig luftfart, sier Solvoll.

«Fabelaktig» transportform

Mens andre universiteter vedtar strenge reiseregler, ser Nord heller mot hva de kan gjøre for å utvikle teknologien. «Flyskam», kjenner de heller ikke særlig på oppe i nord.

— Nei, man har ikke så mye flyskam her i Nord-Norge. Luftfart, når vi ser bort ifra fossilt brennstoff, er den mest miljøvennlig måten vi kan forflytte personer over lengre avstander på, sier Solvoll og legger til:

— Det er jo en fabelaktig transportform fordi du bruker luften! Dermed gjør en ikke inngrep i naturen som for eksempel jernbanebygging og veibygging gjør, sier Solvoll

Powered by Labrador CMS