publisering

Skal finne ut hvordan forskning kan telles

Publisering skal fortsatt telles, selv om det ikke gir penger i kassa til universiteter og høgskoler. — Vi trenger fortsatt å ha oversikt over forskningen som gjøres i landet, sier Tanja Storsul.

Tanja Storsul, prorektor ved OsloMet, skal utrede hvordan dagens publiseringsindikator og oversikten over forskningen kan utvikles videre.
Publisert Sist oppdatert

— Jeg er glad for å være en del av dette viktige oppdraget. Vi skal fortsatt telle publisering og ha oversikt over forskningen som gjøres i landet, og spørsmålet er hvordan dette best kan skje, sier prorektor for forskning og utvikling ved OsloMet, Tanja Storsul. 

Regjeringen har bestemt at tellekantene skal bestå, men uten å gi økonomisk uttelling for universiteter og høgskoler.

FAKTA

Dette er publiseringspoeng

  • Vitenskapelig publisering i anerkjente kanaler gir publiseringspoeng til institusjonene forskerne jobber ved.
  • Poengene beregnes ut fra kvalitetsnivået for publiseringskanalen, publikasjonsform og institusjonenes forfatterandeler. Dessuten belønnes det å sampublisere med utenlandske forskere.
  • Man skiller mellom kanaler på nivå 1 og 2, der nivå er de med høyest kvalitet. Publisering i et nivå 1-tidsskrift gir ett publiseringspoeng, mens publisering i nivå 2-tidsskrifter gir tre. Artikler i antologier på nivå 1 gir 0,7 publiseringspoeng og ett på nivå, mens monografier gir fem (nivå 1) eller åtte (nivå 2).
  • Institusjonene har blitt belønnet økonomisk gjennom at deres ansatte produserer publiseringspoeng.
  • I belønningssystemet (publiseringsindikatoren) er det ikke noen fast sats per publiseringspoeng, men en fast sats per institusjonenes prosentandel av resultatene. Institusjonene får uttelling hvis de øker sin andel av sektorens samlede resultater fra ett år til et annet. Man kan beregne den marginale uttellingen av et ekstra publiseringspoeng. Dette er hvilken budsjettendring de ville fått dersom de hadde ett poeng mer (eller mindre) enn de faktisk hadde. I 2023 ville denne marginale uttellingen variert mellom 16 300 kroner og 21 200 kroner, (avhengig av hvor stor produksjon de hadde i utgangspunktet), følge Kunnskapsdepartementet.
  • Regjeringen varslet i Utsynsmeldingen i mars at den vil fjerne den resultatbaserte uttellingen for publiseringspoeng for universitetene og høgskolene, altså at publiseringspoeng ikke lenger skal gi dem økonomisk uttelling. Men det beholdes i instituttsektoren og i helseforetakene.
  •  

  • Regjeringen har understreket at forskningspublisering ved universiteter og høgskoler fortsatt skal registreres og rapporteres, men det er uklart om dette fortsatt skal skje gjennom publiseringspoeng.
  • Kilder: Kunnskapsdepartementet, Utsynsmeldingen, Finansieringsutvalget

Storsul skal sammen med Jens Petter Berg ved Oslo universitetssykehus og Henrik Urdal, direktør for Prio (Institutt for fredsforskning), utrede videre utvikling av publiseringsindikatoren og registeret over vitenskapelige publiseringskanaler.

De tre utgjør en arbeidsgruppe som er nedsatt av det nasjonale publiseringsutvalget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og skal levere en sluttrapport med frist 1. juni 2024.

Skille mot røvertidsskrifter

Tanja Storsul påpeker at publiseringsindikatoren fyller flere formål. Den gir en gir en oversikt over forskning som trengs til statistikk og analyse både nasjonalt, i institusjonene og i fagmiljøene. Og den er fortsatt en finansieringsindikator for instituttsektoren og helseforetakene. 

— Publiseringsindikatoren henger også tett sammen med registeret over vitenskapelige publiseringskanaler, kanalregisteret. Dette har blitt enda viktigere enn før når antallet publiseringskanaler vokser og det blir viktig å skille de som holder vitenskapelig kvalitet fra røvertidsskrifter og tidsskrifter som opererer i gråsonen, sier hun.

Hvordan skal dere gripe an dette oppdraget?

— Arbeidsgruppa starter arbeidet nå og hvordan vi skal legge opp arbeidet med utredningen er det første vi skal diskutere, sier Storsul.

Trenger innspill

Hun forteller videre at de skal se på tre alternativer: Ett som likner på dagens, ett som innebærer vesentlig reduserte administrasjonskostnader, og ett som inneholder mer informasjon om publisering og kanaler enn dagens system.

— Vi kommer til å trenge innspill fra fra forskningsmiljøene og institusjonene og jeg ser fram til mye godt samarbeid på tvers av institusjoner, både om hvilken rolle publiseringsindikatoren og kanalregistret spiller i dag, og om hvordan framtidige løsninger kan se ut, sier Tanja Storsul.

Skapte debatt

Fra 2025 skal forskningsindikatorene, blant dem publiseringsindikatoren, ikke lenger benyttes i systemet for resultatbasert uttelling og dermed heller ikke påvirke budsjettene til universiteter og høyskoler.

Dette førte til skarpe reaksjoner fra rektorer ved universiteter og høgskoler da det ble kjent gjennom utsynsmeldingen i vår.

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen var blant dem som var svært skuffet over at forskningsinsentivene forsvinner, deriblant publiseringsindikatoren, mens insentivene styrkes for utdanning.

— Vi vet jo at insentiver virker, de brukes jo sterkt på utdanning. Forskning går ikke av seg selv og hva blir konsekvensene for EU-forskningen? Vi venter i spenning på forskningsmeldingen for å se hvor dette bærer hen om noen år, sa hun.

Christen Krogh, rektor ved OsloMet påpekte på sin side at universitetet vil få et spesielt ansvar for å følge opp forskningen, i og med at tellekantene og dermed uttelling for forskningsproduksjon fjernes. 

— Det ansvaret skal vi ta og jobbe for å følge opp, sa han.

Ser stor verdi i å telle

I mandatet peker Kunnskapsdepartementet på at statistikk over publisering har stor verdi og flere bruksområder utover finansieringssystemene, blant annet til styrings- og analyseformål.

Det er også en del av mandatet å gjøre en avgrensning på hva som er gode vitenskapelige publikasjoner og slik dette forskeres behov for informasjon om kvalitet i fagfellevurderinger og andre redaksjonelle prosesser i tidsskrifter og forlag. Alt skal skje til lavest mulig samlede administrasjonskostnader og rapporteringsbyrde, ifølge mandatet.

Powered by Labrador CMS