Skal diskutere medisin­utdanning med statsråden

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe er på rundreise til universiteter og høgskoler. I dag er det Universitetet i Stavanger sin tur. De vil diskutere og ha i innsyn i arbeidet med dimensjonering av medisinutdanningen i Norge generelt, og mulighetene for UiS spesielt, men foreløpig holder Borten Moe kortene tett til brystet.

— Jeg gleder meg til å komme til Stavanger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) til Aftenbladet før dagens møter på Ullandhaug med universitetsledelsen, politisk ledelse i Stavanger kommune og Norce.

I spørretimen

Onsdag tok Roy Steffensen (Frp) opp saken i Stortingets spørretime.

Han viste til at det hadde blitt skrevet i Stavanger Aftenblad at en utredning om medisinutdanningen i Norge skulle være ferdig i løpet av november, og Steffensen spurte Ola Borten Moe om utredningen er ferdig.

Borten Moe svarte at en en arbeidsgruppe med deltakelse fra flere departementer siden starten av året jobbet med å vurdere kostnader og muligheter for å øke utdanningskapasiteten i Norge.

— Rapporten arbeidsgruppen skal levere, er en del av regjeringens beslutningsgrunnlag og er et internt saksforberedende dokument for å vurdere budsjettkonsekvenser av ulike veivalg. Etterspørselen etter leger er stor. Derfor er det viktig at vi utdanner flere leger i Norge, også på en måte som innebærer effektiv bruk av offentlige midler. I løpet av 2022 vil jeg komme tilbake til Stortinget om hvordan regjeringen vil følge opp ambisjonene for medisinutdanningen, og både beslutningen og grunnlaget for denne vil bli presentert for Stortinget på vanlig vis, svarte Borten Moe Steffensen sist onsdag.

Har etablert 15 nye studieplasser i Tromsø

I sine svar poengterer Borten Moe også at regjeringen har etablert 15 nye studieplasser på legestudiet ved UiT Norges arktiske universitet.

— Opptrappingen av 15 studieplasser er jo et langt skritt unna det som Senterpartiet lovte om at det skulle være minst 100 i året fra det første året de kom inn i regjering, og det er et godt stykke unna det som Fremskrittspartiet foreslo også, med 250 studieplasser på medisin, responderte Steffensen.

Og han trakk fram at Hadia Tajik hadde nevnt i Aftenbladet en modell for et treårig løp, hvor en har tre år i Bergen og tre år i Stavanger.

— Jeg lurer på om statsråden har vurdert den modellen, spesielt nå med tanke på samlokalisering av Universitetet i Stavanger og sykehuset i Stavanger, at det taler for at en skal få en legeutdanning også i Stavanger, hvor Universitetet i Stavanger også får gradsrett – om det er noe statsråden er enig i.

Vurderer ulike modeller

— Når det gjelder legeutdanning ved et eget medisinsk fakultet ved Universitetet i Stavanger, vil vi komme tilbake til det gjennom valg av modell for hvordan vi skal trappe opp kapasiteten på medisinutdanningen i Norge, svarte Borten Moe, og la til:

— Jeg skal til Stavanger nå, allerede fredag, for å treffe både kommune og universitet der og sette meg grundig inn i saken. Hvis man går tilbake til Grimstad-utvalget, er det, iallfall slik jeg leser det, stor enighet om at man ønsker å videreføre modellen med seksårig integrert utdanning, og så er det uenighet knyttet til om man mener at man kan akseptere en midlertidig ordning knyttet til det konseptet som Stavanger har presentert. Det er vurderinger som regjeringen kommer til å komme tilbake til på et senere tidspunkt.

Gradsoppmykning

Tøff debatt

Debatten rundt utvidet medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger har pågått lenge, og særlig har debatten mellom Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger gått varm.

I et innlegg i Khrono 20. november fremmet en gruppe leger ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) et forslag om medisinutdanning som bygger på at Universitetet i Stavanger (UiS) skal tildeles gradsrett for medisinutdanning i Norge.

Innlegget falt dagens fire dekaner for medisinutdanninger ved UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Bergen, NTNU og Universitetet i Oslo litt tungt for brystet.

I et tilsvar skriver de blant annet: «Vi trenger raskt en forpliktende plan for flere studieplasser i medisin i Norge. Å opprette flere fakultet gir ikke flere leger, men flere fakultetsadministrasjoner. Delt gradsrett er en uprøvd modell som ikke løser noen kjente nasjonale utfordringer.gir oss dekaner ved de fire medisinske fakultetene anledning til å oppsummere vår felles holdning til økt legeutdanning i Norge.»