Sivilombudet: Studenter er urettmessig blitt nektet eksamen 

Sivilombud Hanne Harlem har den siste tiden sett flere eksempler på at høgskoler og universiteter praktiserer lovverket rundt fri eksamensrett for strengt og ikke etter intensjonen som lå til grunn da universitets- og høgskolen loven ble utformet.

— De vi har sett kan tyde på at studenter urettmessig har fått avslag på sine søknader om å ta eksamen, sier Harlem til Khrono.

Sivilombudet har nå skrevet brev både til Kunnskapsdepartementet, med kopi til utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. En ny lov er i sluttfasen på sin behandling. Innstillingen skal komme 30. januar, og første gangs behandling i Stortinget er satt til 6. februar. 

— Det er ikke foreslått endringer i lovteksten om fri eksamensrett, men jeg frykter at feil lovforståelse kan bli lagt til grunn når loven blir vedtatt, sier Harlem.

Kunnskapsdepartementet på sin side har sendt tilsvar til Stortinget der de skriver at de nettopp ønsker en annen lovforståelse enn den Harlem legger til grunn, og at de ønsker at institusjonene skal få utvidet anledning til å begrense den fire eksamensretten.

Gjorde om avslag på Høgskolen på Vestlandet

Til grunn for Sivilombudets bekymring ligger en sak fra Høgskolen på Vestlandet (HVL) som de nylig har behandlet. Sivilombudet fikk en klage fra en student ved Høgskolen på Vestlandet. Klageren i saken søkte om å ta faget Mikroøkonomi 1 som privatist. Høgskolen sa nei til studenten og begrunnet dette med at hen som privatist ikke hadde rett til å levere to obligatoriske arbeidskrav. 

Etter at Sivilombudet undersøkte saken, endret skolen avgjørelsen, sånn at klageren kunne ta eksamen i faget, skriver Sivilombudet i en nyhetsmelding.

I sin uttalelse om saken ved HVL påpeker Sivilombudet at de mener høgskolen la feil lovforståelse til grunn da de avslo søknaden om å ta eksamen. 

— Slik vi ser det skal det være slik at hvis en obligatorisk aktivitet skal avskjære retten til å ta eksamen, må aktiviteten i seg selv gi en vesentlig kompetanse som er en del av formålet med utdanningen. Videre er det et krav at denne kompetansen ikke kan prøves på eksamen, sier Harlem.

I lovforslaget er retten til fri eksamen foreslått videreført. 

— Men etter vårt syn er ikke beskrivelsen i lovproposisjonen av dagens regel, altså gjeldende rett, riktig. Dermed kan det oppstå uklarhet og vi har derfor oppfordret departementet til å klargjøre dette, sier Harlem.

Omfanget

Ombudet har ingen fullstendig oversikt over forvaltningspraksisen på området eller hvordan den frie eksamensretten praktiseres av institusjonene. 

De trekker fram at HVL i den konkrete klagesaken informerte om at om lag 1750 av deres totalt 2000 fag har obligatoriske aktiviteter, og at retten til å ta eksamen forutsetter at aktivitetene er gjennomført. 

Etter det ombudet erfarer har mange av fagene som tilbys ved landets institusjoner obligatoriske aktiviteter som begrenser privatisters rett til å ta eksamen. 

På nettsidene til NTNU er det til eksempel informert om at det tilbys i alt 390 ulike studier, mens privatisters rett til å ta eksamen er begrenset til 29 utvalgte emner.

Vil ha studentene på campus

— Slik det ser ut for oss begrunner departementet beskrivelsen av gjeldende rett med at institusjoner opplever at studenter ikke møter opp til undervisningen, sier Harlem.

I brevet skriver også ombudet at departementet derfor har gitt uttrykk for at deltakelse i undervisning kan settes som vilkår for eksamen dersom deltakelsen er «viktig for studiekvaliteten». Ombudet leser departementet sånn at kravet også kan gjøres gjeldende overfor privatister.»

— Dersom deltakelse av hensyn til studiekvaliteten alene kan settes som vilkår for å ta eksamen, vil dette ville være en vesentlig endring i det som tidligere hadde vært uttalt som formålet med den frie eksamensretten, sier Harlem.

I brevet fra ombudet til departementet heter det videre:

«Forslaget i Prop. 126 L (2022—2023) punkt 15.4.4 kan gi inntrykk av at obligatoriske aktiviteter som er innført for å fremme progresjon og deltakelse alene er tilstrekkelig til å avskjære privatister fra å ta eksamen. Samtidig synes proposisjonen å legge til grunn at den frie eksamensretten skal videreføres. 

— Vi har derfor ment det var riktig å gjøre oppmerksom på den uklarhet som ved det oppstår, og vi oppfordrer departementet til at spørsmålet klargjøres, sier Harlem.

Vil begrense fri eksamensrett

Kunnskapsdepartementet på sin side er uenig med Sivilombudet i deres lovforståelse, og har skrevet et tilsvar til Stortingets utdannings- og forskningskomite. 

I brevet som er undertegnet daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch framheves det at det er helt bevisst at de nå utvider og understreker institusjonens muligheter til å til å selv fastsette obligatoriske aktiviteter, inkludert krav om obligatorisk undervisning. 

Det heter i brevet at departementet mener dagens lov ikke inneholder den begrensningen Sivilombudet legger til grunn.

— Departementet er enig med Sivilombudet i at forarbeidene til dagens lov og juridisk litteratur, tilsier at institusjonenes adgang til å stille krav om obligatoriske aktiviteter i dag er begrenset til aktiviteter som gir en vesentlig kompetanse som er en del av formålet med utdanningen, og som ikke kan prøves på eksamen, skriver departementet og poengterer:

— Departementet mener imidlertid at en slik tolkning ikke bør videreføres og at institusjonene bør ha større handlingsrom til å fastsette krav om obligatorisk undervisning, jf. punkt 15.5.4 i proposisjonen.

Se også: Les hele brevet fra Kunnskapsdepartementet til Stortinget her

— En student har fått sin sak omgjort av Sivilombudet xom mener det er mange som urettmessig kan ha fått avslag på søknader om å ta eksamen. Hva tenker man om dette?

— Departementet har ikke grunnlag til å vurdere om dette stemmer. Vi viser for øvrig til at avslag på søknad om å gå opp til eksamen er enkeltvedtak, og at den enkelte kan klage på avslaget dersom de mener avslaget er urettmessig, opplyser departementet til Khrono.

Paragrafen som skaper hodebry

Det er i paragraf 3—10 rett til å gå opp til eksamen at den frie eksamensretten er slått fast. I paragrafens første ledd heter det:

(1) Den som oppfyller kravene til opptak, jf. § 3-6, og andre krav for å gå opp til eksamen i vedkommende fag eller studium, har rett til å gå opp til eksamen. Dette gjelder også studenter som ikke er opptatt ved faget eller studiet.

Det er andre ledd i denne paragrafen som skaper hodebry. Der heter det: 

(2) Oppmelding etter denne paragraf kan nektes dersom kandidaten ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis.

I sitt brev til departementet skriver ombudet at de også gjennomgått forslaget til ny universitets- og høyskolelov, herunder NOU 2020:3, og departementets forslag i Prop. 126 L (2022-2023). 

Dette er begrunnet i at HVL som svar på Sivilombudets undersøkelser uttrykte at de oppfattet departementets uttalelser i punkt 15.4.4 i proposisjonen som en reell utvidelse av retten til å sette obligatoriske aktiviteter som vilkår for å ta eksamen.

Ombudet skriver videre i brevet at etter ombudets syn innebærer departementets beskrivelse en klar omlegging av gjeldende rett. 

Departementet gir uttrykk for at de obligatoriske aktivitetene må være nødvendig for å få et «fullt utbytte av undervisningen», til forskjell fra tidligere, der forarbeidene uttrykte at aktivitetene måtte være en del av «formålet med utdanningen». 

— Etter vårt syn er dette en vesensforskjell, sier Harlem.

Hun trekker fram at privatister normalt ikke deltar i undervisningen. 

— Det er derfor vanskelig å se hvorfor aktiviteter som bare er nødvendig for å få et utbytte av undervisningen, skulle avskjære privatisters rett til eksamen, sier Harlem.