Realister har høyest ledighet

En kandidatundersøkelse fra 2015 laget av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) viser at sivilingeniører har en enklere overgang til arbeidsmarkedet enn realister.

Sivilingeniører hadde den laveste andel av ferdigutdannede studenter som hadde opplevd arbeidsledighet i treårsperioden etter avlagt mastergrad. Også mastere i økonomiske-administrative fag gjør det bra i arbeidsmarkedet, og få opplever å gå arbeidsledige.

Realistene er det andre ytterpunktet, mange flere har trøbbel med å skaffe seg jobb, og situasjonen forverret seg fra 2011 til 2015, viser rapporten.

Nervøs kjemistudent

— Jeg blir litt redd for hvordan det kommer til å gå når jeg ser disse tallene, sier Karoline Hartvig (bildet under).

Hun studerer til bachelor i kjemi ved Universitet i Oslo (UiO), og har tidligere vurdert å spesialisere seg innenfor petroleum.

— Petroleum handler om olje, men når jeg ser hvor høy arbeidsledigheten er, har jeg begynt å tenke mer på at jeg må velge en retning hvor det er sikrere å få jobb. Jeg er litt nervøs for framtiden.

Enklere med jobb etter NTNU-utdannelse

Dekan Ingvald Strømmen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU tror at grunnen til at sivilingeniørene greier seg bedre enn realistene har sammenheng med at studiet er lagt opp i et tett samarbeid med arbeidslivet studentene skal ut i etterpå. 

Og studenter som i tillegg til sivilingeniørutdanning kan vise til papirer fra NTNU, har enda større sjanse for å få seg jobb, viser NIFU-rapporten. Strømme tror lagarbeidet med næringslivet har mye å si.

— Det som er spesielt for vår utdanning er at undervisningen vår er veldig nær det næringslivet trenger. Dette påvirker prosjekt og hovedoppgavene til studentene, som ofte adresserer næringslivets behov og går direkte på utfordringer næringslivet har, sier han.

I tillegg peker Strømmen på forskningssamarbeidet NTNU har med næringslivet.

— Vi har en omfattende ekstern aktivitet. Bare her på fakultetet er det ekstern oppdragsaktivitet for 450 millioner i året. Mye av dette er i samarbeid med næringsliv.

Et eksempel er SAMCoT (Sustainable Arctic Marine and Coastal Technology) som utvikler teknologi til arktiske områder.

Økt ledighet for flere enn ingeniører

NIFU-rapporten viser også at det er lettere å få seg en jobb med en master enn en bachelorgrad i samme fagfelt.

Det er realistene som sliter mest, med en ledighet på 11,8 prosent tre år etter at de har avlagt siste eksamen. I prosent er det likevel ingeniørene som de siste årene har hatt størst vekst i arbeidsløshet. Siden 2011 har ledigheten nesten tredoblet seg fra 1,5 prosent i 2011 til 4,7 prosent i 2015. Blant de med bachelor i økonomiske og administrative fag har ledigheten økt fra 2,3 prosent til 5,6 prosent.

«Når vi finner økt ledighet for flere grupper enn ingeniørene, kan det være en illustrasjon på at et generelt økt arbeidsledighetsnivå får ringvirkninger for andre grupper enn der dette først er synlig», skriver Clara Åse Arnesen, Liv Anne Støren og Jannecke Wiers-Jenssen i rapporten.

For de med mastergrad er bildet noe annerledes. For sivilingeniører og siviløkonomer har det ikke vært noen økning i ledigheten, mens for realistene økte ledigheten med 3,4 prosentpoeng fra 2013 til 2015.

Ikke bekymret

Selv om tallene fra rapporten viser til stor arbeidsledighet blant de som tar bachelorgrad i realfag, er ikke Vemund Schøyen og Henrik Nilsen spesielt bekymret. De går begge på en bachelorutdanning ved Matematisk institutt på Universitet i Oslo (UiO).

(Mattestudentene Vemund Schøyen (tv) og Henrik Nilsen. Foto: Jonas Sundquist)

— Jeg tror at selv om tallene er høye vil det alltid være behov for realister i framtiden, sier Nilsen.

— I vårt fagområde er det viktig med et høyt kompetansenivå, og det tror jeg ikke bachelorgrader gir, legger Schøyen til.

Han er rask med å påpeke verdien av mastergrader.

— Vi opplever et minimumskrav på master for å være relevante, og for å spesialisere seg. Bachelor er først og fremst bare en introduksjon til faget.

Karoline Hartvig er også enig i dette.

— Noe av det første de fortalte oss på studiet var at vi burde ta en master om vi ønsket sikre jobber, sier Hartvig, og legger til:

— En bachelor er generell, men for oss stilles det store krav til dybde.

Færre søkere til ingeniørstudiet

I 2015 så Universitetet i Stavanger (UiS) en nedgang i søkere til ingeniørstudiet. Tall fra Tekna viser at bare 13 prosent av nyutdannede ingeniører begynte å jobbe i oljebransjen i fjor.

Det er en nedgang på 26 prosentpoeng fra året før. Innenfor data og IT er det en oppgang på 10 prosentpoeng, det samme gjelder for bygg- og anleggsbransjen. Ved UiS forteller de likevel at endringene i arbeidsmarkedet ikke får noen konsekvens for innholdet i studieprogrammene ved deres ingeniørutdanninger.

— Studieprogrammene utvikles basert på langsiktige vurderinger, sier dekan Øystein Lund Bø ved Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet ved universitetet (bildet under).

(Foto: Pressefoto, UiS)

— Men siden dette er trender som også påvirker søknad til studiene våre, så betyr det at opptaksrammene våre på forskjellige studieprogram påvirkes. Vi øker for eksempel i år antall studieplasser som tilbys innenfor IT, bygg, maskin og konstruksjons- og materialteknologi, samtidig som antall plasser innenfor petroleum holdes stabilt eller får en liten nedgang, sier Lund Bø.

Han legger til at han syns det er urovekkende at arbeidsledigheten er stigende, både for Norge som nasjon og for personene som rammes.

Ville ikke byttet

Tilbake på Universitet i Oslo (Ui) sier realfagsstudentene vi møtte at de tross resultatene i rapporten ikke vil bytte studier nå.

— Jeg tror ingeniører har et mer positivt rykte enn oss med rene rene realfag, men jeg ville aldri revurdert studiet, sier kjemistudent Karoline Hartvig.

— For meg nå er det bare viktig å ta en master, og velge en retning som er relevant for framtiden. Trolig legemidler, legger hun til.

Heller ikke de to studentene ved Matematisk institutt kunne tenke seg en ingeniørutdannelse.

— Det blir feil å utdanne meg til ingeniør bare for å ha sikrere arbeidsmuligheter, sier Nilsen.

— Jeg angrer ikke på studiet jeg har valgt, og jeg liker denne kombinasjonen.

Schøyen understreker videre at det er verdi i å fullføre et studium man har begynt på.

— Jeg liker det teoretiske ved realfag mye bedre enn det praktiske ved ingeniørfag. Det var derfor jeg begynte å studere det, og nå kunne jeg ikke tenke meg å gjøre noe annet, avslutter han.

Må ikke ha mastergrad for å få jobb

Førsteamanuensis Helge Nordahl (bildet under) ved handelshøyskolen ved Høgskolen i Oslo og Akershus ser ikke svart på situasjonen.

— Det er mye som har skjedd i norsk økonomi de siste årene, vi ser ikke noe unaturlig i at ledigheten svinger over tid. I tillegg er det naturlige variasjoner med så lav svarprosent.

NIFUs undersøkelse viste en ledighet på 5,6 prosent tre år etter endt bachelor i økonomi og administrasjon. Nordahl viser til HiOAs interne arbeidsmarkedsundersøkelse, som viser at for HiOAs økonomi og administrasjonsstudenter ligger ledigheten på 2 prosent.

— Mens ungdomsledigheten ligger på rundt 10 prosent er arbeidsledigheten blant de som har studert økonomi og administrasjon veldig lav, forteller førsteamanuensen.

Tross lavere ledighet blant de med master, vil ikke Nordahl råde alle til å ta en mastergrad.

— En master er ikke noe man må ta. Vi gir ingen generelle oppfordringer. En bestemt karrierevei er ikke den rette for alle, sier han.