Sintef med kraftig svekket inntjening i 2022

Saken er oppdatert (endringslogg nederst i artikkelen)

Sintefs inntjening ble kraftig svekket i 2022. Når de i dag offentliggjør økonomisk status for 2022, er det med det laveste overskuddet siden 2016.

Driftsresultatet for 2022 er 141 millioner kroner lavere enn året før. I 2021 var det på rekordhøye 268 millioner kroner, i 2022 er det 127 millioner kroner.

Resultat etter skatt er 144 millioner kroner, mot 262 millioner året før.

— Det vi merker, er at Kommunal- og distriktsdepartement først halverte satsingen på IKT-forskning i Norge, for så å nulle den. Nå ser vi effekten av halveringen, og så blir det verre framover, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv til Khrono.

— Kan det bli aktuelt med nedbemanning?

— Å tilpasse kapasiteten til oppdragsmengde er noe vi alltid må vurdere. Vi har ingen konkrete planer om nedbemanning nå. Vi prøver alltid å finne andre anvendelser for kompetansen.

Nå er Sintef-ledelsen spent på revidert nasjonalbudsjett denne uka og neste års statsbudsjett.

— Det blir spennende om det dukker opp flere utlysninger der. Hvis det ikke skjer, blir det vanskelig å finansiere 2200 toppforskere fra 80 land, da må man tilpasse seg, sier Bech Gjørv.

— Hvilke valg vil dere gjøre framover for å styrke økonomien?

— Forskningsinstituttene har en tradisjon for å tilpasse seg markedet. Da jeg kom til Sintef i slutten av 2015, var vi i ferd med å tilpasse oss oljekrisen. Vi måtte tilpasse arbeidsstokken i forhold til oppgavene. Vi så at vi trengte et grønt skifte og greide å overføre mange ansatte til nytt arbeid. Men nå vil jeg tenke at å redusere forskningsaktivitet på IKT-forskning eller grønn digitalisering, som er akkurat det samfunnet trenger som mest, det byr meg imot.

senter for forskningsdrevet innovasjon

Sintef-forsker: — Det virker som om enkelte politikere vil at forskningen skal styres som en enkel butikk

— Svært alvorlig

I tillegg til kuttene i IKT-forskning i Norge peker konsernledelsen i Sintef på flere årsaker til resultatnedgangen:

• Nedgang i forskningsaktiviteter innen bygg og anlegg som følge av konjunkturene.
• Norsk havteknologisenter har ført til ekstraordinære kostnader på 26 millioner kroner.
• Kostnadsøkning i samfunnet, særlig på lønn og energi.

— Det som er dramatisk med dette, er at storsamfunnet investerer mindre i forskning. Det kjempestore kuttet på IKT-forskning er dramatisk for vår resultatutvikling. Det er svært alvorlig, og det må det gjøres noe med. Alle andre land satser på digitalisering og IKT. I Norge er nå situasjonen slik at man ikke satser i det hele tatt, understreker Gjørv.

Nytt om folk

Går av etter 14 år som styreleder

— Skadelig for Norge

Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som fordeler penger til Forskningsrådet som igjen utlyser prosjekter.

— Departementet har ansvaret for å finansiere IKT-forskning, men de har bestemt seg for å bruke pengene på noe annet. Vi har ikke klart å få gjennomslag for at dette er veldig skadelig for Norges evne til å delta i det høyteknologiske kappløpet som foregår akkurat nå.

Konsernsjefen opplyser at det også er kuttet mye i Nærings- og fiskeridepartementet og i Olje- og energidepartementet.

I informasjonen som gikk ut til de ansatte i dag, heter det: «I 2022 er inntjeningen svakere enn det som over tid er nødvendig for å opprettholde nødvendige investeringer og vedlikehold.»

forskningsmidler

UH-sektoren har vokst seks ganger mer enn instituttene

— Robust økonomi

Bygging av Norsk havteknologisenter, tidligere kjent som Ocean Space Centre, har medført investeringer og ekstraordinære kostnader. I fjor investerte Sintef 53 millioner av egne midler i nye maskin- og konstruksjonslaboratorier tilknyttet senteret.

De ekstra driftskostnadene på 26 millioner kroner til senteret økte mer enn Sintef hadde forutsatt, men Gjørv slår fast at det ikke er bekymringsfullt i det hele tatt. Hun sier senteret er et gigantprosjekt, det er aldri gjort noe liknende før, og det var også fordyrende for Sintef da regjeringen bestemte at senteret skulle utsettes, noe den etter hvert måtte gå tilbake på.

Andre investeringer i 2022 er SINTEF Battery Lab i Trondheim og ombygging av laboratorie- og kontorbygg i Oslo.

Totalt kom disse investeringene på 248 millioner kroner.

Konsernledelsen forsikrer at det de kaller den finansielle posisjonen, er robust. Egenkapitalen er på over 3,2 milliarder og utgjør 49 prosent av den totale kapitalen.

Gjørv sier at Sintef omsetter for over 4 milliarder, investerer tungt og vinner mange prosjekter, både i Norge og EU. Hun viser også til at de har en solid portefølje med 19 oppstartsselskaper og lyktes i 2022 med å tiltrekke seg 897 millioner kroner fra eksterne investorer til utvikling av selskaper.

— Jeg føler at jeg leder en suksessbedrift. Samtidig er det kanskje et problem at de tenker at Sintef klarer seg uansett, sier Alexandra Bech Gjørv.

koronaåret

Sintef positivt overrasket over eget resultat i 2020

— Prisgitt utlysninger

Sintef henter 92 prosent av sine inntekter i åpen konkurranse med andre. Grunnbevilgningen fra staten utgjør åtte prosent. Forskningsinstitutter i andre land i Europa mottar i snitt 30 prosent.

— Modellen vi har valgt i Norge, er en liten andel fra det offentlige. I stedet kan vi søke midler gjennom utlysninger fra Forskningsrådet sammen med bedriftspartnere. Dette for å sikre at prosjektene er relevante.

— Med høyere andel grunnbevilgninger i Europa kan de bruke mer tid på å utvikle for eksempel grunnleggende teknologikompetanse selv, mens vi er prisgitt utlysninger, påpeker Gjørv.

Budskapet fra konsernledelsen er at en omstilling av næringslivet og offentlig sektor forutsetter at Forskningsrådet utlyser nok midler til prosjekter som fremmer forskningssamarbeid mellom næringsliv og forskning.

Videre pekes det på at mange gode forskningsprosjekter ikke blir gjennomført fordi det lyses ut for lite midler.

forskningsinstitutt

Fra pandemifrykt til rekord­resultat i 2021 for Sintef

Sektor uten vekst på 20 år

Da Khrono i fjor publiserte en artikkel om Sintefs driftsresultatet for 2021, var det gode nyheter om et rekordstort overskudd. Alexandra Bech Gjørv er ikke plaget over at årets oppslag blir om svekket økonomi. Hun sier det er viktig å være åpen om hvordan virksomheten er.

Hun beskriver en instituttsektor med syltynn margin, som ikke har vokst på 20 år, mens næringslivet og universitetene har hatt en betydelig vekst.

— Vårt råd til myndighetene i forbindelse med langtidsplanen var at næringsrettet forskning bør dobles for å få til den omstillingen vi trenger. Det har ikke skjedd.

— Vi speiler den innsatsen myndighetene legger opp til, da er det utrolig viktig at det kommer oppslag om at situasjonen er krevende, for ellers vet de ikke om den, sier Alexandra Bech Gjørv.

Endringslogg 10/5 kl. 11:28: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det «Vurderer nedbemanning» i tittelen, og konsernsjef Alexandra Bech Gjørv uttalte at Sintef vurderer nedbemanning, men ikke har lyst til å konkludere ennå. Bech Gjørv har etter publisering trukket denne uttalelsen og endret til følgende: «Å tilpasse kapasiteten til oppdragsmengde er noe vi alltid må vurdere. Vi har ingen konkrete planer om nedbemanning nå.» Bech Gjørv beklager at hun var upresis.