Beth Thompson i Wellcome tror det kan bli vanskelig å få på plass en avtale innen året er omme.
Beth Thompson i Wellcome tror det kan bli vanskelig å få på plass en avtale innen året er omme.

Simulerte forhandlinger mellom EU og Storbritannia — nå vil de ha en særavtale for forskningsfeltet

Brexit. Posisjonene meisles ut i London og Brussel før forhandlingene om forholdet etter skilsmissen. En fersk rapport oppfordrer til å banke på plass en egen avtale for forskning og innovasjon.

London (Khrono): — Det vil bli vanskelig å få på plass en avtale i tide. Innen utgangen av desember må vi ha en avtale om Storbritannia skal være en del av Horisont Europa. Det vil bli vanskelig, men mulig, sier Beth Thompson.

Brexit er unnagjort. Storbritannia er ute av EU. Men dramaet er ikke over, de neste månedene skal det forhandles om det framtidige forholdet mellom EU og Storbritannia. Dødlinjen er stram. De skal ha på plass en avtale innen utgangen av året. Forhandlingene skal starte første uke i mars.

Det har, som vi har skrevet før, konsekvenser også på forskningsfeltet. Et av de områdene der ting er uklart er nettopp forskningsfeltet. Et av de store spørsmålene er om Storbritannia skal være en del av Horisont Europa, det neste rammeprogrammet for forskning og innovasjon, som skal gå fra 1. januar 2021 og sju år.

Fakta

Brexit

23. juni 2016 avholdt Storbritannia folkeavstemningen over EU-medlemskapet. 51,9 prosent stemte for at landet skulle forlate EU, mot 48,1 prosent som stemte for å bli.

Denne avstemningen var den andre i rekken siden britene gikk inn i EF i 1973. I en folkeavstemning i 1975 stemte 67 prosent for å bli værende i EF.

Etter flere utsettelser forlot Storbritannia EU 31. januar 2020. Når følger en overgangsperiode fram til 31. desember, da det skal forhandles mellom partene.

Kilde: Store Norske Leksikon

Et par uker før landet gikk ut av EU, ved midnatt 31. januar, sa den britiske forskningsministeren Chris Skidmore til parlamentet at han ønsket at Storbritannia skulle få avtale som assosiert i Horisont Europa, den samme statusen som Norge har i dagens rammeprogram.

Han understreket samtidig at ingenting er gitt, alt avhenger av hvordan det endelige innholdet i rammeprogrammet faktisk blir.

Lagde simulerte forhandlinger

Forskning er bare en del av det de skal forhandle om, hva som skjer på dette området vil raskt påvirkes av de totale forhandlingene.

Det er nettopp dette Beth Thompson peker på når vi møtes i lokalene til den private forskningsstiftelsen Wellcome i sentrum av London. Thompson er «Head of Policy & Advocacy» i Wellcome. Hun viser til at de starter forhandlingene uten et rammeverk for handel mellom EU og Storbritannia og at det er hardt å skulle frakoble forskning fra resten av forhandlingene.

Så hva er hennes alternativ? En egen avtale for forskning på siden av de andre forhandlingene, en «standalone deal», som hun kaller det.

— Slik kan vi skille det fra resten, sier hun.

Thompson er riktignok ikke alene om dette. Forslaget strekes opp i en rapport fra Wellcome og tenketanken Bruegel i Brussel. I forkant av brexit gjennomførte de simulerte forhandlinger med «forhandlingsteam» satt sammen av forskere, tidligere politikere og byråkrater. Håpet var å få en mer realistisk forståelse av hvordan forhandlingene ville arte seg og hvor de politiske utfordringene kunne komme.

— Når forskerne snakker sammen om brexit vil de gjerne fortsette å samarbeide og få til en avtale. Når politikken blandes inn er det ikke så enkelt, sier hun.

Jeg tror det er mulig, men det vil være vanskelig, vi anerkjenner det.
Beth Thompson
Head of Policy & Advocacy, Wellcome

Forhandlinger innad i EU

Tidsskriftet Nature påpeker at den britiske forskningsministeren Chris Skidmore, dersom han vil ha assosiert avtale om Horisont Europa, ikke bare må vente å se hva EU-landene blir enig om. Han må også overbevise det britiske finansdepartementet om at deltakelsen er verdt kostnadene. Tidsskriftet viser til at Storbritannia lenge har hentet ut mer fra forskningspotten i EU enn de har betalt inn. Dette vil mest sannsynlig endre seg, slik at de må betale inn på linje med det de tar ut.

Forhandlingene om utformingen av Horisont Europa er langt fra over i EU, og nettopp det er en av utfordringene Thompson peker på med tanke på å komme i mål med forhandlingene innen utgangen av året. Hun sier de forventer at EU skal bli enig om egne forhandlinger om Horisont Europa først senere i år.

— Så vi vet vi av erfaring fra tidligere rammeprogram at Norge og Sveits må forhandle om assosiering hver gang, ofte klarer de det ikke innen dødlinjen, sier hun.

Det er mye som skal falle på plass. I tillegg til at EU og Storbritannia skal forhandle ikke bare om Horisont Europa, men også om andre EU-programmer, som Erasmus, står ting som mobilitet for studenter og forskere på dagsorden. Innad i EU skal det dessuten forhandles ikke bare om selve rammeprogrammet, men også om langtidsbudsjett for 2021-2027. I EU-kommisjonens forslag til budsjett ligger det 94 milliarder euro i potten til Horisont Europa. Men det er uenighet innad i EU både om størrelsen på langtidsbudsjettet og hvordan pengene skal fordeles.

Et knippe britiske aviser dagen etter Brexit.
Et knippe britiske aviser dagen etter Brexit.

Kan det ende uten avtale?

Men hvorfor skulle både EU og Storbritannia prioritere å lage en avtale for forskning og innovasjon på siden av de andre forhandlingene? Har Thompson faktisk tro på det?

— Det vil være noe som ikke er gjort før, sier hun. De landene som i dag har assosiert avtale om deltakelse i EUs rammeprogram har allerede mer omfattende handelsavtaler på plass med EU. Du har riktignok egne avtaler på forskningsfeltet med tredjeland, sier hun, men nå vil de altså ha på plass en avtale for Storbritannia som omfatter hele forskningsfeltet. Inkludert assosiert deltakelse i EUs forskningsprogram.

— Jeg tror det er mulig, men det vil være vanskelig, vi anerkjenner det. Det vil kreve stor politisk vilje og ønske om å få gjort dette raskt.

Hun mener som sagt det vil bli vanskelig å holde seg til fristen. Men er det mulig at det ikke bare blir forsinket, men at det ikke ender med noen avtale i det hele tatt på forskningsområdet?

— Jeg håper virkelig ikke det skjer, men jeg tror det er en mulighet vi må være forberedt på, sier hun og viser til at det ble planlagt for en «no deal» da mange trodde det ville bli en realitet.

— Det må holdes «on the back burner», som vi sier på engelsk.

Med andre ord: De må fortsatt være forberedt på det. Dette er bare én mulighet hun mener Storbritannia må være forberedt på, samtidig som de forhandler om en avtale.

— Det andre vi må være forberedt på er at vi får en avtale men at den kommer langt senere, etter at det neste rammeprogrammet har startet, sier hun.

Lanserte nytt visum

Et av spørsmålene som står på dagsorden er som sagt mobilitet for studenter og forskere. Dette var også et av de store spørsmålene under de simulerte forhandlingene i regi av Wellcome og Bruegel.

Tidsskriftet Nature skriver at Norge og Sveits, som ikke er medlemmer av EU, må tillate fri bevegelse av folk for sine avtaler om assosiert deltakelse i Horisont 2020. De viser til at den britiske regjeringen allerede har utelukket dette.

Som et svar på spørsmålet om mobilitet annonserte den britiske regjeringen et «global talent visa» for å gjøre det lettere for forskere å komme til Storbritannia. Det skal være på plass fra 20. februar.

— Når vi går ut av EU vil jeg sende en klar melding ut om at Storbritannia er åpen for de mest talentfulle hjernene i verden og står klare for å støtte dem i arbeidet for å gjøre ideene deres til virkelighet, sa statsminister Boris Johnson da det ble lansert.

Så hva tror Thompson, stoler hun på at regjeringen under Johnson prioriterer forskningen?

— Den sittende regjeringen har faktisk vist seg som en sterk støttespiller for forskning. Jeg vet mange på feltet sliter med å stole på en Boris Johnson-regjering og fortsatt finner det vanskelig å akseptere at brexit faktisk skjer, men så langt har signalene vært positive med tanke på forskning, sier hun og viser blant annet til det nye det nye visumet.

— Men vi ser fram til hva annet de kan levere og det er viktig at ting faktisk skjer og ikke bare blir ord, sier hun.