Boris Johnson, ledet av kampanjen for å få britene til å forlate EU. Drøyt tre år senere ble han Storbritannias statsminister, med ansvar for å ta landet ut av EU. I dag skjer det. Her er han avbildet tidligere denne uka ved et besøk på King's College. Foto: Daniel Leal-olivas, Pa Photos / scanpix
Boris Johnson, ledet av kampanjen for å få britene til å forlate EU. Drøyt tre år senere ble han Storbritannias statsminister, med ansvar for å ta landet ut av EU. I dag skjer det. Her er han avbildet tidligere denne uka ved et besøk på King's College. Foto: Daniel Leal-olivas, Pa Photos / scanpix

I dag starter et nytt kapittel i brexit-dramaet. Også for universitetene.

Brexit. Det er duket for harde forhandlinger mellom London og Brussel de neste månedene. Storbritannia kan miste starten på forskningsprogrammet Horisont Europa, mener noen. De vil lykkes, sier en annen.

Publisert

London (Khrono): — Nei.

Det kommer raskt og bastant.

— Nei. Helt enkelt. Alt vil være det samme.

Slik understreker Thomas Jørgensen at universitetsansatte og studenter i Storbritannia, Norge og EU ikke kommer til å våkne opp til en ny virkelighet i morgen.

Jørgensen har fulgt brexit og dragkampen på forskningsfeltet, som brexit-ekspert for European University Association (EUA), med flere hundre universiteter fra 48 land som medlemmer. Han viser til at dramaet ikke er over når Storbritannia går ut av EU, ved midnatt norsk tid og klokka 23 britisk tid.

Etter at skilsmissen er på plass venter elleve måneder med harde forhandlinger om forholdet videre.

Fakta

Brexit

23. juni 2016 avholdt Storbritannia folkeavstemningen over EU-medlemskapet. 51,9 prosent stemte for at landet skulle forlate EU, mot 48,1 prosent som stemte for å bli.

Denne avstemningen var den andre i rekken siden britene gikk inn i EF i 1973. I en folkeavstemning i 1975 stemte 67 prosent for å bli værende i EF.

Etter flere utsettelser forlater Storbritannia EU 31. januar 2020. Deretter følger en overgangsperiode fram til 31. desember, da det skal forhandles mellom partene.

Kilde: Store Norske Leksikon

Utfallet av disse forhandlingene har stor betydning for forskere og studenter, ikke bare i Storbritannia og EU, men også i Norge. Det handler blant annet om rammene for forskningssamarbeid på tvers av landene.

Det er en stormakt på forskningsfeltet som nå går ut av EU. Ingen land kan skilte med flere vitenskapelige publikasjoner. Landet har trukket til seg flere studenter enn noe annet EU-land.

Så hva nå?

Mister de starten på Horisont Europa?

Den britiske forskningsstiftelsen Wellcome lanserte tidligere denne uka en rapport, sammen med den Brussel-baserte tenketanken Bruegel, der de regner det som lite sannsynlig at EU og Storbritannia kommer i mål med forhandlingene på forskningsfeltet innen utgangen av året.

— Det mest sannsynlige utfallet nå er at Storbritannia mister starten på Horisont Europa på grunn av forsinkelser i brexit-prosessen, spår de ifølge Science Business.

Den spådommen er de ikke alene om.

Jørgensen er hakket mer optimistisk på forhandlernes vegne. På spørsmål om han tror de vil komme i havn med forhandlingene svarer han slik:

— Jeg tror det, la oss si det er 70 prosent sjanse for at det lykkes.

Den politiske viljen er på plass, mener han.

— Alle sier at de vil det samme, sørge for sterke bånd innen forskning og utdanning. Det er ærlig fra begge sider. De må dessuten ikke finne opp hjulet, de kan se til Norge, som står utenfor EU, men er tungt inne i forskningssamarbeidet. De kan ta noe av den samme modellen, selv om det er en annen historie.

Noen ser for seg en avtale for hele forskningsfeltet, men jeg tror det mest sannsynlige er at vi til nyttår har avtaler for Horisont Europa og Erasmus.

Thomas Jørgensen

Spår avtale om assosiert medlemskap

Jørgensen, som selv er fra Danmark, peker altså på Norge, som er tungt inne i forskningssamarbeid med EU, blant annet som deltaker i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

Storbritannia fortsetter i det nåværende rammeprogrammet, Horisont 2020, også etter brexit. Men dette varer bare ut året. Et av spørsmålene som nå ligger på forhandlingsbordet er hva som skjer med det neste, Horisont Europa.

I prinsippet er utgangspunktet enkelt, mener Jørgensen. Storbritannia må finne ut hvilke EU-programmer de vil være en del av, det viktigste Erasmus og Horisont Europa, så må de lage en avtale om assosiert medlemskap.

I et ferskt notat om brexit viser EUA til at det i prinsippene for både Erasmus og rammeprogrammet slås fast at tredjeland kan være assosierte medlemmer av enten hele eller deler av programmene, men at det må være en balanse mellom det som betales inn og det landet får tilbake.

I tillegg til EU-landene har 16 land «assosiert» tilknytning til dagens rammeprogram, deriblant Norge.

En del miljøer kutter ut britene

Fra norsk side er også blikket festet mot forhandlingene de neste månedene. Det reiser flere studenter fra Norge til Storbritannia enn noe annet land og norske forskere samarbeider tett med britiske. Over 60 prosent av samarbeidsprosjektene med norsk deltaker i Horisont 2020 samarbeider med Storbritannia, melder Utenriksdepartementet. Prosjektene går videre, som normalt, ut året.

— I år går alt som normalt, men fremover må vi vurdere hvilke nye avtaler vi trenger med Storbritannia innen neste år, heter det i en uttalelse fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Usikkerheten får allerede følger, ifølge Forskningsrådet.

— Det er en del miljøer nå som vil ha med britene, men som kutter dem ut fordi det er stor usikkerhet, sa spesialrådgiver Per Magnus Kommandantvold i Forskningsrådet til Forskerforum tidligere denne uka.

Kommandantvold peker blant annet på større forskningssamarbeider. Han viser til at minst tre av samarbeidspartnerne må være fra EU-land eller assosierte land, som Norge, for såkalte «synergy grants» fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Om Storbritannia er et av tre land vil finansieringsavtalen ifølge Kommandantvold bli ugyldig om forhandlingene ender uten en assosieringsavtale.

— Hvis britene leder et prosjekt på slike midler kan det skape problemer. Men det blir helt avhengig av hva slags avtale de får til. Hvis de får en assosieringsavtale vil det ikke bli noe problem. Problemet for oss nå er hvilke råd vi skal gi til norske forskningsmiljøer som spør om dette. Vi må fortelle dem om verst tenkelige scenario og de mindre ille scenariene, sier han til Forskerforum.

Kommandantvold rådgir norske forskere om deltakelse i EUs forskningsprogrammer.

Nei til «cherry picking»

Jørgensen mener «det burde være ganske greit» å få til en avtale.

— Det er avhengig av hvor mye de vil insistere på ting som «reciprocity» (gjensidighet) og mobilitet for forskere og studenter. EU har gode regler for dette, det er symbolsk å få visa, ta med familien og se etter jobb etterpå om du kommer utenfra til EU, sier han.

Kravet om «gjensidighet» ble understreket at Mariya Gabriel, EU-kommisær for forskning og innovasjon, i et intervju med Science Business denne måneden. Hun ville dessuten ikke ha noe «cherry picking», sa hun.

Kort sagt betyr kravet om gjensidighet for eksempel at forskere på begge sider skal kunne delta i hverandres forskningsprogrammer.

EU vil forvente samme rettigheter for forskere som reiser til Storbritannia som for britiske forskere som kommer til EU, sier Jørgensen.

— Slike spørsmål kan komplisere forhandlingene. Det andre som kan komplisere ting er om forhandlingspartene går for langt inn i detaljene, som at så og så mange forskere skal reise til Storbritannia og andre veien. Vårt råd er at de må se på det store bildet, alle vil at Storbritannia skal være integrert, de er en del av familien, den sterkeste spilleren. Det er best for alle.

«En veldig sterk spiller»

Det er ikke tilfeldig at Jørgensen omtaler Storbritannia som «den sterkeste spilleren». Målt i antallet publiserte forskningsartikler er landet nummer tre internasjonalt, etter USA og Kina, med 135.000 publiserte artikler. De er den mest aktive deltakeren i EUs rammeprogram, britiske institusjoner koordinerer rundt 20 prosent av all forskning som er finansier så langt. Mer enn 200.000 studenter fra ulike EU-land studerer i Storbritannia.

— De har et ekstremt godt forskningsmiljø, de er de sterkeste på publisering og er et viktig samlingspunkt. 28 prosent av alle mobile studenter i EU, både i og utenfor Erasmus, reiser til Storbritannia. Så om du ser på tallene er det ingen tvil. Men du kan også se på teknologisk utvikling og innovasjon, de er ledende innen digital utvikling og forskning på kunstig intelligens, sier Jørgensen og fortsetter:

— Det er en veldig sterk spiller.

Så hva mener han er det mest sannsynlige utfallet av forhandlingene?

— At de blir fullt ut assosiert, med noe som ligner på de avtalene Norge har. En norsk forsker vil ikke oppleve noen forskjell i å sette opp samarbeid med en britisk forsker. Men ting er usikre. En kan selvsagt se for seg andre muligheter, men dette er den enkleste og beste muligheten. Rammeverket rundt det er mer uklart. Noen ser for seg en avtale for hele forskningsfeltet, men jeg tror det mest sannsynlige er at vi til nyttår har avtaler for Horisont Europa og Erasmus.

Avtaler om Erasmus og Horisont Europa er det viktigste, mener han.

— Straks du har dette faller mye annet på plass.

Klokkene i Big Ben vil ikke kime i kveld

Selv om ting ikke er over med brexit, er det en historisk dag når britene i dag går ut av EU. For to dager siden ble skilsmisseavtalen banket gjennom i EU-parlamentet, mens britiske parlamentarikere tok et tårevått farvel med kolleger fra andre EU-land.

«Auld Lang Syne», sang de. Så var det over. Dagen etter godkjente EU-landene avtalen. Dermed er det duket for en overgangsperiode som varer fram til nyttår. Det er denne som skal brukes til å forhandle, blant annet om samarbeid rundt forskning og utdanning.

Det har gått tre og et halvt år siden folkeavstemningen. Striden mellom motstandere og tilhengere av brexit har vært hard. Og bitter.

Det er likevel få tegn på uenigheten i sentrum av London kvelden før. På en dovegg har noen skrevet «Bugger Brexit». Det er et av de tydeligste tegnene vi ser på striden.

— Folk er lei, sier en en av dem vi snakker med.

— Folk er flaue, sier en annen.

I Downing Street skal en klokke telle ned til Brexit, men klokkene i Big Ben kommer ikke til å kime i kveld. En kronerulling fra brexit-tilhengere for å sikre det, ble parkert av en komité i det britiske parlamentet. På en måling fra YouGov sier 80 prosent at de definitivt eller trolig ikke kommer til å markere dagen.

Mens det belgiske nasjonalsymbolet Manneken Pis kles opp som brite i Brussel, sier folk vi møter i London at vi i det store og det hele skal vente oss en ganske vanlig hverdag i den britiske hovedstaden.