Norge har det siste året signert en rekke avtaler om åpen publisering. Foto: SNFS
Norge har det siste året signert en rekke avtaler om åpen publisering. Foto: SNFS

Signerte nok en avtale om åpen publisering

Publisering. Norge har signert en treårig avtale med Frontiers. Dette er den første avtalen med en ren OA-utgiver. Les hvilke 27 institusjoner som er omfattet av avtalen, med et forlag det har vært kontrovers rundt.

Publisert

Brussel (Khrono): — Vi er glade for å kunngjøre vår første avtale med en ren OA-utgiver, Frontiers.

Det sier Nina Karlstrøm i en pressemelding fra Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning). Karlstrøm er seksjonssjef for lisensavtaler og åpen tilgang i Unit, og har spilt en sentral rolle i forhandlingen med forlag om publisering med åpen tilgang, eller Open Access (OA).

Fakta

Plan S

Norges forskningsråd har gått sammen med EU-kommisjonen, det europeiske forskningsrådet ERC og forskningsfinansiører i hele Europa om å kreve at alle artikler fra forskningen de finansierer skal publiseres med åpen tilgang (Open Access). Dette er Plan S.

Målet er å sikre full og umiddelbar åpen tilgang til alle forskningsartikler. Innføring av kravene i Plan S må skje innen utløpet av 2021.

I 2019 forhandlet og signerte Unit, etter fullmakt fra Universitets- og høgskolerådet, nye avtaler med de fire første tidsskriftforlagene som har flere tusen tidsskrifter under sine vinger: Springer Nature, Wiley, Taylor & Francis og Elsevier. Avtalene var såkalte overgangsavtaler — på veien mot målet om åpen tilgang.

At artikler i tidsskrifter skulle kunne publiseres åpent i tillegg til i tidsskriftene, var et krav fra Norge. I de fire nye avtalene fikk Unit gjennom at de forskningsinstitusjonene som var tilknyttet avtalene kunne lese alle forlagenes tidsskrifter og i tillegg publisere åpent, til én og samme pris.

I fjor landet Norge avtaler om åpen publisering med de fire største akademiske forlagene, Elsevier, Wiley, Springer Nature og Taylor & Francis. Den ferske avtalen med Frontiers skiller seg imidlertid fra avtalene med de fire forlagsgigantene. Frontiers er et rent OA-forlag, etablert av forskerne Kamila og Henry Markram i 2007, med hovedkontor i Sveits.

I pressemeldingen fra Unit heter det at «rammeavtalen mellom Frontiers og Unit er i tråd med målsettingen om å gjøre forskning universelt og fritt tilgjengelig».

Nedsatte priser

Ifølge pressemeldingen skal avtalen gjøre det lettere å publisere i Frontiers tidsskrifter for forskere ved de institusjonene som er omfattet av avtalen.

I tillegg til nedsatte priser for publisering skal forskerne ifølge Unit ha tilgang på forlagets «Open Science-verktøy, inkludert samarbeidsrelaterte fagfellevurderinger, metrikk for artikkel og forfatterpåvirkning, og vitenskapelige sosiale delingsverktøy som Loop-forskningsnettverket».

— Med sentralisert fakturering og standardisert arbeidsflyt vil prosessen for forfattare som ønsker å publisere åpent i Frontiers tidsskrifter bli forenklet, og det vil bidra til å øke tallet på norske forskningsartikler som er åpent tilgjengelig for alle, heter det i uttalelsen fra Karlstrøm.

Rammeavtalen gjelder for tre år, fra januar 2020. Karlstrøm skriver i en e-post til Khrono at det ikke er satt noen begrensninger på hvor mye som kan publiseres innenfor avtalen om redusert pris. Hun forteller at det i 2017 ble publisert 145 artikler hos Frontiers med norsk korresponderende forfatter i 2017, og at det økte til 236 i 2018.

I en uttalelse fra Kamila Markram, en av forlagets grunnleggere, heter det blant annet at «Norge er her i tråd med andre konsortium, inkludert Storbritannia, Sverige og Østerrike, som alle har forpliktet seg til rammeavtaler om åpen tilgang med Frontiers».

Det er selvfølgelig viktig at alle som vil publisere, sjekker om kanalen/tidsskriftet er godkjent av NSDs kanalregister.

Nina Karlstrøm

Kontroverser

Det har vært kontroverser rundt Frontiers. I 2015 skapte det debatt da forlaget ble ført opp på den amerikanske bibliotekaren Jeffrey Bealls mye omtalte liste over potensielle «røverforlag».

På spørsmål om det har vært diskutert i forbindelse med den ferske avtalen, skriver Karlstrøm i Unit dette til Khrono:

«Unit kjenner til kontroversen i 2015 da Jeffrey Beall la Frontiers til sin «svarteliste». Selv om Jeffrey Beall gjorde et viktig arbeid med å sette fokus på den sterke veksten i useriøse forlag og tidsskrift, var og ble listen påvirket av hans personlige vurderinger og syn på åpen tilgang. Kontroversen med Frontiers var nok også en medvirkende årsak til at listen ble fjernet av Bealls arbeidsgiver, Universitetet i Colorado».

Hun legger til at de samarbeider tett med andre lands lisenskonsortier, og at de med den ferske avtalen har fulgt i sporene til blant andre Sverige og Storbritannia på nasjonale avtaler. Hun viser også til avtaler institusjoner som MIT og University of California i USA og Max Planck Society i Tyskland har inngått egne avtaler med forlaget.

«Vi har vurdert Frontiers som et forlag med mange interessante tidsskrifter for norske forskere, men det er selvfølgelig viktig at alle som vil publisere, sjekker om kanalen/tidsskriftet er godkjent av NSDs kanalregister. Dette gjelder selvsagt for alle tidsskrifter, ikke bare de som utgis av Frontiers», skriver hun.

Så hvem er omfattet?

Disse 27 institusjonene er omfattet av avtalen:

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Folkehelseinstituttet, Forskningsstiftelsen Fafo, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Østfold, Høgskulen på Vestlandet, Institutt For Fredsforskning, Institutt For samfunnsforskning, NIBIO, NILU - Stiftelsen Norsk Institutt For Luftforskning, Nofima, NORCE Norwegian Research Centre AS, Nord Universitet, Norges Idrettshøgskole, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Institutt for vannforskning, SINTEF AS, Sykehuset Østfold, Sørlandet Sykehus HF, Transportøkonomisk Institutt, UiT - Norges arktiske universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Sørøst-Norge og Veterinærinstituttet.