Utdanningspolitisk kursendring kan hindre forekomst av sextrakassering

Kjønn i skolen har i for stor grad handlet om kjønnslikestilling i betydningen kjønnstelling, med fokus på like mange, like mye og like ofte.

Flere faktorer har betydning for hva som undervises i skolen og hvordan det undervises om ulike temaer. Både læreplaner, lærebøker, læreres kompetanse, skoleledelsens prioriteringer og overgripende utdanningspolitiske føringer har betydning. Disse faktorene henger sammen på flere måter.

Læreplanen gir de normative føringene for skolens undervisning. Da det kom ny læreplan i 2006 var verken trakassering, overgrep, vold eller grensesetting nevnt i noen av kompetansemålene for grunnskolen. De utdanningspolitiske føringene stilte med andre ord ikke krav om at disse temaene skulle tas opp i undervisningen.

I 2013 kom imidlertid en revidert versjon av læreplanen med viktige endringer. Denne versjonen krever at elever ved utgangen av 7. trinn skal kunne «samtale om tema knyttet til seksualitet, grensesetting, vold og respekt», og ved utgangen av 10. trinn skal de kunne «analysere kjønnsroller i skildringer av seksualitet og forklare forskjellen på ønsket seksuell kontakt og seksuelle overgrep».

I tillegg til disse to nye målene for samfunnskunnskap, var det lagt inn et nytt mål og en ny formulering i læreplanen for naturfag. Ved utgangen av 2. trinn skal elever nå kunne «samtale om grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp». I et mål om seksualitet for 10. trinn var dessuten «grensesetting og respekt» lagt til sammen med andre temaer elevene skal kunne drøfte.

Som sitatene viser, stiller dagens læreplan tydelige krav og gir gode muligheter for at skolen skal kunne bidra til å forebygge seksuell trakassering og overgrep. For første gang kopler læreplanen dessuten «kjønnsroller» sammen med «skildringer av seksualitet».

Denne formuleringen er trolig tenkt som en invitasjon til å tematisere porno i undervisningen. Men denne viktige sammenkoplingen av kjønnsnormer og seksualitet kan også åpne for å drøfte problematiske forventninger og forestillinger knyttet til heteroseksualitet og heteroseksuelt samspill i breiere forstand.

Det er flere faktorer enn læreplanen som spiller inn. Lærebøker er fortsatt mye brukt i undervisningen og læreverkene som brukes i samfunnsfag er, med ett unntak, skrevet i perioden 2006–2008, som respons på de opprinnelige kompetansemålene.

De fleste skoler har med andre ord lærebøker som ikke er tilpasset gjeldende målformuleringer om grensesetting og seksuelle overgrep. Det er dessuten verdt å spørre hvorfor temaet «grensesetting» skal behandles i naturfag. Hvilken faglig tilnærming legger dette opp til? Hvordan behandles dette som et naturfaglig tema i lærebøkene? Hvorfor er ikke målet for 2. trinn lagt til samfunnskunnskap i stedet for naturfag?

Kan det bety at «kropp» automatisk hører hjemme i naturfag og ikke i samfunnsfag? I verste fall kan en naturfaglig innramming gi elevene inntrykk av at «grensesetting og respekt» handler om drifter og «naturlige» kjønnsforskjeller, heller enn om normer, relasjoner og maktforhold.

Lærernes kompetanse er helt avgjørende for innhold og perspektiver i undervisningen. Mitt inntrykk er at lærere flest har de aller beste intensjoner for sin undervisning. Likevel kan undervisningen bidra til å opprettholde problematiske stereotypier og maktforhold, framfor at elevene utfordres til å reflektere kritisk omkring dem.

Dette gjelder ikke minst i forbindelse med kontroversielle og utfordrende temaer som seksuelle overgrep, og for eksempel rasisme og ekstremisme. Når dette skjer skyldes det ofte at lærere ikke har fått den kompetansen de trenger og fortjener for å undervise om denne typen krevende temaer.

I utredningen «Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø» (NOU 2015:2), skrevet av Djupedal-utvalget, foreslås det at normkritiske perspektiver skal innarbeides i lærerutdanningene og i relevante læreplaner, samt at det bør utvikles undervisningsopplegg for elever om normkritikk (s. 22).

Gjennom å oppøve normbevissthet og å fremme kritiske perspektiver på normer som skaper andregjøring og utenforskap, er målet å bidra til å skape nettopp trygge psykososiale skolemiljø. Denne typen perspektiver gir gode innganger også til å forebygge seksuell trakassering og overgrep.

Normkritiske perspektiver inviterer til kritiske undersøkelser av prosesser som skaper og opprettholder privilegier i ulike kontekster. Målet er å trene opp både lærere, elever, skoleledere, lærerutdannere og forskeres blikk til å bli oppmerksom på, og å undersøke, både egne og andres privilegier, enten disse er knyttet til kultur, religion, hudfarge, sosial bakgrunn, kjønn, funksjonalitet eller seksualitet.

Litt enkelt sagt kan vi kanskje si at det handler om å oppøve normbevissthet for å kunne være normkritisk. I skolens arbeid med å forebygge seksuell trakassering og seksuelle overgrep er dette avgjørende. Gjennom å gjøre elevene bevisste på kjønnede normer knyttet til seksuelle forestillinger, forventninger og praksiser, vil lærere i neste omgang også kunne utfordre elevene til å reflektere kritisk over denne typen normer.

Normkritiske perspektiver er nå på vei inn i lærerutdanningene og framtidige lærere vil bli bedre rustet til å undervise om utfordrende temaer som seksuell trakassering og overgrep. Lærere som allerede er i jobb fortjener det samme.

Dagens overgripende utdanningspolitiske føringer, som legger vekt på målbare resultater, er imidlertid en bremse for skolens forebyggende rolle. Så lenge det er målbare resultater som teller, vil læreres kompetanseheving innen områder som ikke gir høyere score, altfor ofte bli nedprioritert.

Det kreves følgelig en utdanningspolitisk kursendring dersom skoler skal få mulighet til å prioritere den kompetansehevingen som kreves, for å kunne hindre fortsatt høy forekomst av seksuell trakassering og overgrep.

(Innlegget er først publisert under Nye meninger i Dagsavisen).
​​