Setter forskning høyt på sin prioriterte liste

SV vil øke basisbevilgningene til forskningsinstituttene, sikre høy grunnbevilgning til universiteter og høgskoler og sikre flere frie og forskerinitierte forskningsprosjekter.

Det går fram av programkomiteens forslag til partiprogram for 2025—29. Programmet skal nå på en innspillsrunde i partiet, før det skal endelig vedtas av landsmøtet i mars 2025.

Studentene skal få mye mer, hvis SV får gjennomslag. Studiestøtten foreslås økt til 2G (per i dag er det 248.056 kroner, red.mrk.), hvorav 40 prosent skal gis som stipend etter fullført utdanning.

6000 studentboliger i året skal bygges inntil målet om en dekningsgrad på 30 prosent er nådd. Dette i motsetning til regjeringspartiene Ap og Sp, som vil bygge 3000 per år.

Videre vil SV øke støtten for studenter med barn, samt styrke rettighetene for gravide og studenter med barn, ifølge programutkastet.

Grete Wold: — Vi vil løfte forskningen

Grete Wold er utdanningspolitisk talsperson for SV. Hun legger vekt på at SV nå har utarbeidet et arbeidsprogram som er mye tøffere prioritert enn de normalt ville gjort, fordi man går inn i et år med stortingsvalg.

— På forskning streker vi opp fem punkter som vi prioriterer øverst. Så betyr ikke dette at vi utelukker andre satsinger, men dette er de viktigste sakene for oss, sier Wold.

Hun sier at for forskningsfeltet handler det om at dette området må blir prioritert. SV mener at Norge må bruke mer ressurser på forskning. 

— For meg personlig er dette helt grunnleggende. Vi lever i en verden der barn ikke vet forskjell på fleip og fakta, og mange barn ikke hva sannhet er. Dette rokker ved hele demokratiet, og vi ser over hele verden at situasjonen gir spillerom for farlige krefter, sier Wold.

Hun sier at det må satses på forskning for å få fram fakta til folk, og slik at de vet hvor de kan finne ordentlige svar som er dokumentert og til å stole på. 

— Forskning må være en av våre viktigste grunnpilarer i årene som kommer, sier Wold og legger til:

— Det jeg sier her betyr at basisbevilgningene til universiteter, høgskoler og institutter må øke, det samme gjelder bevilgninger til viktige konkurransearenaer som Forskningsrådet.

Knytter studiestøtten til G

Wold trekker fram at det grønne skiftet er et viktig område for SV.

— Også her er forskning svært viktig. Vi trenger fri og uavhengig forskning, som ikke er bundet til spesielle økonomiske interesser eller aktører i dette markedet, sier Wold. 

Samtidig er Wold også opptatt av studentenes rammevilkår, studiefinansiering og boligmarkedet for studentene. 

— Dette handler jo om å sikre like muligheter for alle framover også. Hvis vi ikke stepper opp på disse områdene også vil vi miste kloke hoder på veien, og det har vi ikke råd til, sier Wold.

SV i likhet med Arbeiderpartiet vil knytte studiestøtten til G (grunnbeløpet i folketrygden. red.anm.).

— Dette betyr at støtten vil bli regulert jevnt og at studentene ikke stadig taper kjøpekraft. Studietiden skal ikke bare være noe du overlever, mens du løper mellom studier, lesesal og deltidsjobben. Det er svært viktige år for læring og utvikling, sier Wold.

Hun peker på at studentene rapporterer om flere psykiske utfordringer enn andre grupper, og stress er ofte en viktig faktor som påvirker den psykiske helsen negativt.

partiprogram

Vil ha mer fremragende forskning

Nye opptaksregler

Stortinget vedtok før sommeren endringer i opptakssystemet, men SV vil ha nye endringer og ønsker at relevante karakterer skal vektes høyere i hovedopptaket, og dessuten opprette en sidevei der blant annet relevant arbeidserfaring vektlegges.

Kvoteringer skal tas i bruk for å få flere menn inn i helse- og oppvekstutdanninger, og for å få flere kvinner inn i realfag og teknologi, der det er skjev kjønnsbalanse, ifølge forslaget.

I det nye opptakssystemet som er vedtatt er det åpnet for slike kjønnskvoter, som skal erstatte dagens kjønnspoeng.

SV programfester også, ifølge forslaget, å øke antall studieplasser på fagskolene for å imøtekomme det grønne skiftet og arbeidsdeling i helsesektoren. Finansieringen skal bli mer rettferdig og forutsigbar og fagskolene skal få mulighet til å bygge seg opp som en selvstendig utdanningsvei, på et høyere nivå enn i dag.