partiprogram

Setter forskning høyt på sin prioriterte liste

SV løfter fram forskning i forslaget til partiets nye arbeidsprogram. — Det må satses på forskning for å få fram fakta til folk, sier Grete Wold, SVs utdanningspolitiske talsperson.

Utdanningspolitisk talsperson Grete Wold framhever mer satsing forskning som svært viktig for SV.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert

SV vil øke basisbevilgningene til forskningsinstituttene, sikre høy grunnbevilgning til universiteter og høgskoler og sikre flere frie og forskerinitierte forskningsprosjekter.

Det går fram av programkomiteens forslag til partiprogram for 2025—29. Programmet skal nå på en innspillsrunde i partiet, før det skal endelig vedtas av landsmøtet i mars 2025.

FAKTA

SVs forslag til arbeidsprogram på forskning

  • at en større andel av samfunnets ressurser brukes på forskning. SV vil sikre en høy grunnbevilgning til universitetene og høyskolene, øke basisbevilgningene til  forskningsinstituttene og sikre flere frie og forskerinitierte prosjekt.
  • at den akademiske friheten styrkes og respekteres, både for forskere og institusjoner
  •  få ned midlertidigheten blant vitenskapelige ansatte og redusere arbeidspresset, blant annet gjennom bedre administrativ støtte og færre rapporteringskrav
  • bruke mer av forskningsressursene til forskning på grønn og rettferdig omstilling
  • etablere et nasjonalt kompetansesenter for samisk innhold i lærerutdanningene

Studentene skal få mye mer, hvis SV får gjennomslag. Studiestøtten foreslås økt til 2G (per i dag er det 248.056 kroner, red.mrk.), hvorav 40 prosent skal gis som stipend etter fullført utdanning.

6000 studentboliger i året skal bygges inntil målet om en dekningsgrad på 30 prosent er nådd. Dette i motsetning til regjeringspartiene Ap og Sp, som vil bygge 3000 per år.

Videre vil SV øke støtten for studenter med barn, samt styrke rettighetene for gravide og studenter med barn, ifølge programutkastet.

Grete Wold: — Vi vil løfte forskningen

Grete Wold er utdanningspolitisk talsperson for SV. Hun legger vekt på at SV nå har utarbeidet et arbeidsprogram som er mye tøffere prioritert enn de normalt ville gjort, fordi man går inn i et år med stortingsvalg.

— På forskning streker vi opp fem punkter som vi prioriterer øverst. Så betyr ikke dette at vi utelukker andre satsinger, men dette er de viktigste sakene for oss, sier Wold.

Hun sier at for forskningsfeltet handler det om at dette området må blir prioritert. SV mener at Norge må bruke mer ressurser på forskning. 

— For meg personlig er dette helt grunnleggende. Vi lever i en verden der barn ikke vet forskjell på fleip og fakta, og mange barn ikke hva sannhet er. Dette rokker ved hele demokratiet, og vi ser over hele verden at situasjonen gir spillerom for farlige krefter, sier Wold.

Hun sier at det må satses på forskning for å få fram fakta til folk, og slik at de vet hvor de kan finne ordentlige svar som er dokumentert og til å stole på. 

— Forskning må være en av våre viktigste grunnpilarer i årene som kommer, sier Wold og legger til:

— Det jeg sier her betyr at basisbevilgningene til universiteter, høgskoler og institutter må øke, det samme gjelder bevilgninger til viktige konkurransearenaer som Forskningsrådet.

Knytter studiestøtten til G

Wold trekker fram at det grønne skiftet er et viktig område for SV.

— Også her er forskning svært viktig. Vi trenger fri og uavhengig forskning, som ikke er bundet til spesielle økonomiske interesser eller aktører i dette markedet, sier Wold. 

FAKTA

Valgkampen 2025

  • Førsteutkast til partiprogrammer er lansert for flere partier, deriblant begge regjeringspartiene..
  • Valgkampen foran Stortingsvalget 2025 er i startgropen.
  • De ferskeste meningsmålingene viser at det er klart flertall på borgerlig side. Norstats tall til NRK i september viser Høyre 25,5 prosent, Frp 19,5 prosent, og Venstre 4,8 prosent oppslutning. KrF ramler langt under sperregrensen og får 2,5 prosent.
  • Aps oppslutning er 20,2 prosent, mens Sp er 5,1 prosent.  SV får 8,4 prosent og Rødt 5 prosent og MDG 4,0 prosent.

Samtidig er Wold også opptatt av studentenes rammevilkår, studiefinansiering og boligmarkedet for studentene. 

— Dette handler jo om å sikre like muligheter for alle framover også. Hvis vi ikke stepper opp på disse områdene også vil vi miste kloke hoder på veien, og det har vi ikke råd til, sier Wold.

SV i likhet med Arbeiderpartiet vil knytte studiestøtten til G (grunnbeløpet i folketrygden. red.anm.).

— Dette betyr at støtten vil bli regulert jevnt og at studentene ikke stadig taper kjøpekraft. Studietiden skal ikke bare være noe du overlever, mens du løper mellom studier, lesesal og deltidsjobben. Det er svært viktige år for læring og utvikling, sier Wold.

Hun peker på at studentene rapporterer om flere psykiske utfordringer enn andre grupper, og stress er ofte en viktig faktor som påvirker den psykiske helsen negativt.

Nye opptaksregler

Stortinget vedtok før sommeren endringer i opptakssystemet, men SV vil ha nye endringer og ønsker at relevante karakterer skal vektes høyere i hovedopptaket, og dessuten opprette en sidevei der blant annet relevant arbeidserfaring vektlegges.

Kvoteringer skal tas i bruk for å få flere menn inn i helse- og oppvekstutdanninger, og for å få flere kvinner inn i realfag og teknologi, der det er skjev kjønnsbalanse, ifølge forslaget.

I det nye opptakssystemet som er vedtatt er det åpnet for slike kjønnskvoter, som skal erstatte dagens kjønnspoeng.

SV programfester også, ifølge forslaget, å øke antall studieplasser på fagskolene for å imøtekomme det grønne skiftet og arbeidsdeling i helsesektoren. Finansieringen skal bli mer rettferdig og forutsigbar og fagskolene skal få mulighet til å bygge seg opp som en selvstendig utdanningsvei, på et høyere nivå enn i dag.

forskningsbevilgninger arbeidsprogram studiestøtte stortingsvalget2025 sv nyheter utdanningspolitikk partiprogram studentboliger
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Ni søkere vil bli dekan i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har fått ni søkere til stillingen som dekan ved Fakultet for teknologi og realfag.

    Stillingen er ledig etter at dekan Vikas Thakur sa opp stillingen sin av personlige årsaker, bare noen måneder etter at han tiltrådte ved årsskiftet. Han ønsket å returnere til NTNU der han er i permisjon fra en professorstilling.

    Syv menn og to kvinner ønsker å ta over stillingen, men en av mennene har trukket søknaden. Én kvinne har fått holde sitt navn unna offentlighet.

    Dette er søkerlisten:

    Michal Plawgo (47), mann – ingeniør, Kristiansand

    Charlotte Marie Wathne (30), kvinne – arbeidsledig, Kristiansand

    Zhiyu Jiang (39), mann – professor, Grimstad

    Geir Grasmo (64), mann – professor, Grimstad

    Thomas Gjesteland (43), mann – professor, Grimstad

    Eskil Sønju Le Bruyn (55), mann – professor, Tønsberg

    Grunde Jomaas (48), mann – professor, Italia

    Søker trukket, mann

    Søker unntatt offentlighet, kvinne

    Vikas Thakur tiltrådte som dekan i januar i år, men ønsker å returnere til NTNU og har sagt opp stillingen.

  • Bonuspraksis for ferske lærerstudenter

    Elise Lystad

    Nord universitet har denne høsten, i samarbeid med en rekke skoler i Trøndelag, innført bonuspraksis for lærerstudentene, skriver universitetet i en pressemelding.

    — Profesjonsmeldinga som kom i vår er tydelige på at det er et ønske om mer praksisretta undervisning, og sterkere kobling mellom teori og praksis. Denne bonuspraksisen er et svar på dette, sier Silje Dybdahl ved Nord universitet, som leder prosjektet.

    Studentene ved Nord universitet får nå allerede fra studiestart være ute i praksis fast en dag i uka. Vanligvis kommer ikke første praksisperiode før godt utpå høsten i det første semesteret av lærerutdanningen. Da sender ofte studentene i grupper og flere uker sammenhengende.

    41 ferske lærerstudenter får denne bonuspraksisen, og de er ute i praksis hver eneste torsdag. Det skal også forskes på effektene av den nye ordningen.

    — Hver student følger en fast lærer og klasse hver uke, så her er det mange lærere som også gjør en viktig og verdifull jobb for våre studenter, sier Dybdahl.

    Førsteamanuensis Ole Petter Vestheim skal forske på den ferske ordningen med bonuspraksis for lærerstudenter. Til høyre Silje Dybdahl, som leder prosjektet.

  • Fastrentene på studielånet går ned

    Elise Lystad

    Lånekassen melder om renteendring.

    Fra 1. november kommer nye rentesatser på den faste renten hos Lånekassen, skriver de i en pressemelding. Sist fastrenten var lavere var i juli 2023.

    Fastrentene som gjelder fra 1. november, vil være:

    • 3 års bindingstid: 4,371 prosent
    • 5 års bindingstid: 4,208 prosent
    • 10 års bindingstid: 4,275 prosent

    Fastrente må søkes om, og det kan gjøres ved seks faste tidspunkter i året. Da binder man seg til renten i tre, fem eller ti år. Det er 747 100 kunder som har flytende rente, mens 15 600 har fastrente.

    Fastrenten går nå ned fra siste søknadsmulighet som var i august.

    Fastrentene på studielånet går ned i november.

  • NHH endrer regler for konting

    Elise Lystad

    Fra høsten 2024 innfører Norges handelshøyskole (NHH) en ny ordning for konteeksamen, skriver studentavisen K7 Bulletin.

    Konting av eksamen flyttes fra slutten til begynnelsen av semesteret, skriver høgskolen i en melding til studentene. Det betyr at istedenfor å vente til slutten av neste semester for å ta konteeksamen, skal studentene nå få ta eksamen i starten av neste semester. Da slipper studentene å gå et halvt år før de får tatt opp igjen eksamen.

    Ordningen gjelder i første omgang bachelorstudenter som startet å studere høsten 2024. Prorektor Stig Tenold opplyser til Khrono at ordningen ikke gjelder studenter fra tidligere kull, men vil fortsette å gjelde framtidige studenter på deres to bachelorgrader.

    Regelendringen har vært utredet over lengre tid, og er ikke relatert til statsbudsjettet for 2025.

  • Professor medvinner av nobelpris i kjemi

    Elise Lystad

    Professor David Baker ved Universitetet i Washington vinner sammen med to andre nobelprisen i kjemi, skriver Kungliga vitenskapsakademien.

    David Baker vinner for arbeidet med databasert proteindesign, mens Demis Hassabis og John M. Jumper fra Google DeepMind vinner for arbeid med proteinstrukturprediksjon.

    – En av årets oppdagelser handler om å bygge egne spektakulære proteiner. Den andre om å oppnå en 50 år gammel drøm: å kunne forutsi proteiners struktur ut fra deres aminosyresekvenser. Begge oppdagelsene åpner for uendelige muligheter, sier Heiner Linke, leder av Nobelkomiteen for kjemi i en pressemelding.

    Nobelprisen i fysikk for 2024 gikk til professor John J. Hopfield ved Princeton universitet og professor Geoffrey E. Hinton ved Universitetet i Toronto.

    Nobelprisen i medisin for 2024 gikk til professor Victor Ambros ved Universitetet i Massachusetts og professor Gary Ruvkun ved Harvards medisinstudier.

  • Går inn i Norli Akademisk

    Elise Lystad

    Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) inngår kjedeavtale med Norli Akademisk fra 15. oktober 2024, skriver samskipnaden på nettsiden sin.

    SiØ skriver videre at de vil kunne «tilby et bredere utvalg av produkter og bedre betingelser for våre studenter». De understreker at bokhandlene deres forblir eid av samskipnaden.

    Flere andre samskipnader har blitt del av Norli Akademiske, blant annet vil Norli erstatte Akademika på Blindern campus. Det er Universitetet i Oslo som leier ut lokale på Universitetet i Oslo til bokhandler. Akademika kalte anbudsprosessen «uryddig».

    Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN) inngikk tidligere i år avtale med Norli Akademisk.

  • Professor søker høyesterett

    Elise Lystad

    En professor ved Handelshøyskolen BI står på søkerlisten for to utlyste stillinger som høyesterettsdommer, skriver Advokatbladet.

    Det er ti stykker på søkerlisten, derav seks kvinner og fire menn. En av disse er Marius Emberland på 54 år, som har vært professor ved Handelshøyskolen BI det siste året, samt tidligere vært forskere og førsteamanuensis ved UiO. Han har også tidligere jobbet som advokat ved Regjeringsadvokaten, skriver fagbladet.

  • NMBU: Tamt budsjett med noen lyspunkter

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — I et tamt budsjett for forskning og høyere utdanning, er det likevel noen lyspunkter, sier rektor Siri Fjellheim ved NMBU i en pressemelding.

    — Skal vi lykkes i den internasjonale konkurransen og for en grønn omstilling av samfunnet må vi samle kreftene. Dette budsjettet kan innebære at den nødvendige koblingen mellom forskning og utdanning blir svekket. Forskning og utdanning er avgjørende hvis vi skal lykkes med å nå klimamålene vi har forpliktet oss til, sier hun videre.

    Lyspunktene i regjeringens forslag til statsbudsjett er blant annet ti flere studieplasser i veterinærmedisin og 15 millioner til forskning på bærekraftig for, skriver NMBU i pressemeldingen.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Powered by Labrador CMS