Serie om en maskulin metoo-sak

FAKTA

Spacey unmasked

• Verdenspremiere: 13. mai 2024 (i Norge på NRK)
• Regissør: Katherine Haywood
  

Spacey har i mange år vært en av Hollywoods ledende skuespillere. Med to Oscarstatuetter og en mengde andre priser har han vært manges yndling. Mange husker ham fra American Beauty (1999), og ikke minst fra rollen som den amerikanske presidenten i serien House of Cards (2013-18). 

Men, parallelt med suksessen har det versert rykter om utilbørlig seksualisert atferd, blant annet beføling. Ryktene så ikke ut til å stoppe, men heller øke i styrke.

Så gjennomtrengende ble de etter hvert at de ikke lenger ble betraktet som rykter. Det ble mer og mer tydelig at Spacey utøvde en svært kritikkverdig atferd. Det som gjorde saken annerledes enn andre metoo-saker var at de som ble utsatt for hans tilnærmelser var menn. Til dels ganske unge menn.

Spacey begynte å miste oppdrag, og særlig vakte det oppsikt da han — den mest sentrale skuespilleren i serien — ble sparket fra House of Cards like før den siste sesongen skulle spilles inn.

Mange medier ville vite mer om privatpersonen Kevin Spacey. Men de fikk lite ut av ham. Han insisterte å beskytte sin private tilværelse bak en anonymitetens maske. Det er i denne uttalelsen serieskaperne har funnet inspirasjon til tittelen, Spacey unmasked.

Flere medier forsøkte å fravriste Spacey hemmeligheten om hans legning. Han insisterte på at han ville holde sitt privatliv for seg selv, og at ingen hadde noen rett til å dykke inn i spørsmålet om hans seksualitet. Lenge nektet han for å være homofil, senere kom han ut av skapet.

De senere årene har Spacey vært anklaget i flere saker i rettssystemet. Han er foreløpig frikjent i én rettssak i USA og én i Storbritannia (der han har arbeidet mye med å kurse unge skuespillere på det tradisjonstunge teateret The Old Vic).

Når britiske Channel 4 nå lanserer sin serie Spacey unmasked, oppgir de å ha snakket med 10 menn som har vært utsatt for Spaceys tilnærmelser. Ni av dem har ikke gått offentlig ut med sine fortellinger før, og de har dermed ikke vært inkludert i de nevnte rettslige prosessene. I Norge er det NRK som viser miniserien, som er på to én-times episoder. Regissør er Katherine Haywood.

Serien er en grei gjennomgang av ti vitneutsagn om Spaceys atferd. Den bidrar til at vi får lagt enda flere biter i puslespillet. Samtidig blir den ikke særlig interessant — utover at den bringer disse fortellingene.

Nå skal det tydelig slås fast at min avmålte reaksjon på serien på ingen måte bør tolkes som at jeg tar stilling til mennenes historier. Deres historier står på egne bein. Vi blir berørt av dem.

Det jeg savner i serien er at de som har laget den ikke går grundigere til verks. De kunne for eksempel dykket inn i spørsmålet om den atferden disse mennene har vært utsatt for har hatt en annen virkning enn tilsvarende fortellinger om kvinner — fordi det handler om menn. 

Har for eksempel avgjørelsen om å fortelle om sine opplevelser vært vanskeligere å ta, gitt deres kjønn? Har de vært mer bundet av skam enn kvinner med tilsvarende opplevelser har vært? Og på hvilke måter er metoo-temaene for menn like eller ikke like tilsvarende temaer for kvinner, når de først kommer til overflaten?

Et annet moment er spørsmålet om makt. Spacey har uttalt at han ikke har vært sjef eller hatt noen annen overordnet posisjon til dem han har gjort tilnærmelser til. Han har altså, hvis det stemmer, ikke hatt formell makt over dem. 

Dermed er det sannsynligvis heller den symbolske makten han som fetert stjerne har hatt god tilgang til, som må settes under lupen. Flere av mennene i serien forteller at de har vært svært «star struck» når de møtte Spacey. Men hva har serieskaperne gjort med denne delen av fortellingene? Relativt lite.

En av mennene som deltar i serien kommer inn på at sex er en egen valuta i Hollywood. Sex kan sprenge glasstaket, men også stoppe hele din karriere. Heller ikke her følger serieskaperne opp og utdyper.

I første episode får vi litt om Spaceys oppvekst, uten at dette følges grundig nok opp. At hans far hadde nazi-sympatier blir for eksempel ikke relevant når det kun nevnes «i en bisetning».

Spacey selv har ikke ønsket å bidra til serien. Han sa for et par uker siden at han ikke hadde noe å skjule.

Den viktigste kvaliteten ved Spacey unmasked er at den lar noen menn komme til orde med fortellinger som bør fortelles. Filmskaperne har sett seg selv først og fremst som budbringere, men kunne gjerne også hjulpet mennene videre ved å ta refleksjonen til et oppsummerende og analyserende rom som kunne gitt oss forståelse utover enkelthendelsene.