Sentralisering vil vingeklippe UiT

For mer enn 50 år siden fikk UiT et samfunnsoppdrag som innebærer å bygge kompetanse om og for landsdelen gjennom å være en drivkraft i nord. Etter flere fusjoner er UiT nå både et tradisjonelt breddeuniversitet og et flercampus-universitet som tilbyr utdanninger på ti studiesteder i Nord-Norge; i Longyearbyen, Kirkenes, Hammerfest, Alta, Tromsø, Bardufoss, Harstad, Narvik, Bodø og Mo i Rana. Vi utdanner i Nord-Norge for Nord-Norge, og ved inngangen til det nye tiåret har vi 16 700 studenter fordelt på mer enn 250 studieprogram.

eierskap til bygg

Frp: Vender tommelen ned for at Statsbygg skal overta

Et av verktøyene vi har for å nå målene i strategien vår er byggene som er nøye tilpasset forskningen og undervisningen ved UiT. De kan skreddersys til behovene de skal fylle og kan tilpasses raskt når behovene endrer seg fordi vi eier byggene selv og gjør selvstendige beslutninger om nybygg og rehabiliteringer. Likevel står vi nå i fare for å miste selvforvaltningen av eiendomsmassen vår. I en rapport som CapGemini har utarbeidet på vegne av regjeringen, foreslås det at all statlig sivil eiendom samles under Statsbygg.

Vi mener dette er uheldig på flere måter. Bygg er sentral infrastruktur som må tilpasses universitetets behov innen forskning og utdanning. Det krever inngående kjennskap til virksomheten ved UiT for å forvalte bygningsmassen optimalt. Det er forskjell på å forvalte standard kontorlokaler og å forvalte bygg som inneholder avanserte laboratorier og andre spesialtilpassede arealer for undervisning og forskning.

les også

Høring på Stortinget: Krever at universitetene skal eie egne bygg

Dersom Statsbygg i fremtiden skal eie hele bygningsmassen til UiT, frykter vi at muligheten til å påvirke i byggesaker blir mindre enn i dag og at konsekvensene kan bli mindre tilpassede bygg. Som selvforvaltende institusjon har UiT dessuten muligheten til å føre opp bygg i egen regi. Både det nye Biologibygget i Breivika og Handelshøgskolens bygg på Breivang i Tromsø er ferske eksempler på vellykkede prosjekter av denne typen. Ved å benytte mulighetene eiendomsfullmakten gir, har UiT på denne måten fornyet og utviklet sin hovedcampus i Tromsø. I 2019 kjøpte UiT opp eiendommer i sentrum av Harstad for å få til en tilsvarende fornyelse der.

Det er avgjørende at UiT får beholde selvforvaltningen av bygg og at vi selv kan ta de nødvendige beslutningene om hvordan nye bygg bør utformes og hva vi gjør med de som rehabiliteres. Det betyr at beslutningene tas lokalt og øker sjansene for at lokale entreprenører kan slippe til. Vi mener også at lokalt eierskap er rimeligere fordi vi kan gjøre kontinuerlig vedlikehold og være tett på slike prosesser. Hvis Statsbygg skal være eier, vil alle nye bygg og alt rehabiliteringsarbeid være gjenstand for Statsbyggs prioriteringer, og det vil kunne ta lang tid fra et behov identifiseres til bygget faktisk er oppført. Hvorvidt Statsbygg skal overta forvaltningen av all statlig sivil eiendomsmasse er nemlig ikke bare et spørsmål om faglig autonomi. Spørsmålet er også om vi er tjent med en sentralisering som vil føre til at UiT og næringslivet i nord vingeklippes, noe som reduserer muligheten til å være en drivkraft i nord.