— Det ligger mange muligheter i det miljøet her; nå har vi mange svært dyktige folk på plass. Om det nå drives på riktig måte i fremtiden kan det skje mye stort her, sier professor i filosofi, Olav Gjelsvik. Foto: Ketil Blom Haugstulen
— Det ligger mange muligheter i det miljøet her; nå har vi mange svært dyktige folk på plass. Om det nå drives på riktig måte i fremtiden kan det skje mye stort her, sier professor i filosofi, Olav Gjelsvik. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Ti år som fremragende senter for filosofi er over

Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling avsluttes etter ti år med forsking på menneskesinnet. Direktør Olav Gjelsvik mener senteret har løftet fagmiljøet opp i verdensklasse.

Publisert   Sist oppdatert

Denne uken holdt Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling (CSMN) sluttkonferanse på Universitetet i Oslo.

Senteret har de siste ti årene studert menneskesinnet, og det særegne ved menneskesinnet slik det fremstår rasjonelt, språklig og moralsk. I juli skal senteret stenges.

Under sluttkonferansen kom flere fagpersoner som har vært involvert i miljøet over senterets levetid for å presentere og diskutere et utvalgt av hva som har blitt gjort.

Professor i filosofi og direktør for CSMN, Olav Gjelsvik, er fornøyd med hvordan senteret har fungert.

— Nå får vi mye internasjonal oppmerksomhet, og vi ser at det kommer flere unge hit, som blir værende i faste stillinger, sier han, og legger til:

— Vi ser at verden vet hvem vi er.

Konkurrert der konkurransen er størst

CSMN har vært et senter for fremragende forskning (SFF), og ble stiftet som et av åtte sentre i SFF II. Senteret ble opprettet i 2007.

Senteret har blitt finansiert av Norsk forskningsråd og Universitetet i Oslo, og Gjelsvik sier finansieringen har vært avgjørende for forskningsprosjektene.

— Vi er det minste senteret i vår generasjon, og det er fordi tilfanget av nye prosjekter har vært moderat hos oss. Vi har ikke hatt et eget forskningsprogram, i motsetning til de fleste andre sentre, fordi vi er så generelle.

Han sier at de har konkurrert der konkurransen har vært størst, det vil si konkurransen om frie midler. For å få midler har de vært nødt til å lage gode enkeltprosjekter og søke om finansiering.

— Og vi har fått en del prosjekter innvilget. Vi har stort sett fått penger hvert år.

Han sier ti år som SFF har fått fagmiljøet opp i verdensklasse, og miljøet er markant sterkere nå enn det var før senteret åpnet.

Mind and nature

Gjelsvik forteller at grunntanken bak senteret var å forstå spennet mellom den normative verden og begrensninger i menneskets sinn.

— Veldig enkelt kan man tenke på det som parallelt med å løse matematiske problemer. Matematikken er en struktur med uendelige muligheter, og med milliarder av problemer som vi kunne bevist, men aldri vil få til, fordi vi ikke er biologisk sett sterkt nok utstyrt.

Utgangspunktet for senteret var altså å tydeliggjøre begrensninger i den menneskelige naturen når det kom til problemløsning; det dreide seg om å forstå dualiteten mellom mind og nature, understreker Gjelsvik videre.

Her følger også systemer som moralitet, rasjonalitet og språk samme type dualitet, selv om de er ulike, og dermed har senteret fokusert på alle disse forskjellige aspekter ved det menneskelige sinn.

— Vi har jo ønsket å forstå begrensninger ved det menneskelige sinn som vi har fått fra naturens side på alle disse feltene, sier Gjelsvik.

Tverrfaglig interaksjon

Forskning på filosofi fungerer ikke på samme måte som empirisk forskning, påpeker professoren.

— Vi jobber på flere måter, blant annet ved å gå inn i den allerede eksisterende litteraturen som er om feltet, men vi stiller kanskje problemstillinger på en litt ny måte, sier han.

Men det betyr ikke at empiri har vært uaktuelt for senteret.

— Innenfor hvert av feltene vi har sett på, enten språk eller moral eller rasjonalitet, har vi samarbeidet med forskere på andre fagfelt som arbeider mer empirisk med de samme problemstillingene.

Blant annet har språkvitere, psykologer, biologer og samfunnsvitere vært innom senteret.

— På denne måten har senteret favnet veldig brett forskningsmessig, og denne måten å vektlegge interaksjon med andre fagområder på er ganske ny, understreker Gjelsvik.

Flere betydelige bidrag

I det store og hele sier Gjelsvik den faglige interaksjonen har fungert bra.

— Det er allikevel vanskeligere enn man kanskje skulle tro. Mange fag har omtrent de samme fagordene, men de betyr litt forskjellige ting, og vi har oppdaget at tenkemåtene heller ikke er så like som vi først trodde.

Gjelsvik påpeker at det ligger innsikt også i disse åpenbaringene som er viktige.

Videre understreker han at han tror at senteret har gitt betydelige bidrag til fagmiljøet over denne tiårsperioden.

— Innenfor språk har vi blant annet flere publiseringer på felt der det ser ut som språket gjør noe annet enn det den er mener, som metaforer og ironi. Her ser vi at våre bidrag på empirien fortsetter etter at senteret legges ned.

Andre bidrag senteret har kommet med er tanker rundt forholdet mellom rasjonalitet og intensjonelle handlinger. Gjelsvik påpeker at dette blant annet gjelder problematisering av førstepersonsperspektiv. Senteret har også sett på relativ sannhet, og den språklige konteksten de blir ytret i.

Veien videre

Moral har også vært et viktig felt, og Gjelsvik understreker at her har forskningen hatt et klart feste i de store, filosofiske tradisjonene.

— Hvordan de gamle tradisjonene blir satt opp mot for eksempel psykologien har nok gitt nye måter å se på dem på, sier han.

Gjennom de forskjellige forskningsprosjektene sentrene har hatt opp gjennom årene, ser Gjelsvik nå at fagmiljøet på Universitetet i Oslo har fått større internasjonal oppmerksomhet enn tidligere.

— Det kan være en sammenheng mellom det politiske klimaet i blant annet USA, hvor mindre midler blir gitt til offentlig sektor, og dermed også universiteter. Det at forholdene blir tøffere ute, i tillegg til at vi har fått til såpass mye her, kan gjøre at flere tenker på fagmiljøet her som attraktivt.

Selv om senteret nå skal legges ned, sier Gjelsvik han er optimistisk for forskningens fremtid.

— Det ligger mange muligheter i det miljøet her; nå har vi mange svært dyktige folk på plass. Om det nå drives på riktig måte i fremtiden kan det skje mye stort her.