Flere som går fra C til stryk

Mandag 11. juli fortale Khrono om bachelorstudent på andre året, Caroline Strømlid (24), ved Høgskolen i Oslo og Akershus fikk C på eksamen, klaget på karakteren og endte opp med stryk.

Strømlid ba om begrunnelse da hun fikk C på eksamen i faget «Design, evaluering og dokumentasjon» på Bachelorstudium i læringspsykologi med vekt på atferdsanalyse. Hun oppfattet begrunnelsen for C som bare pirk, og tenkte at hun ikke hadde noe å tape på ny sensur, i verste fall ville hun jo bare bli stående med den C hun allerede hadde fått.

Men slik skulle det altså ikke gå. Resultatet av klagesensuren ble stryk.

Flere ulikheter etter blindsensur ble innført

Studentombud ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Anita Tøien Johansen, kjenner ikke den konkrete saken, men sier at det er faren ved ny sensur.

— Allikevel skal det være likebehandling, og blindsensuren skal også kvalitetssikres, sier Johansen og legger til at man har sett større svingninger i nye karakterer etter at blindsensur ved klage ble innført som standard i 2014.

Fra C til stryk i Sandnes

Onsdag denne uken kunne Stavanger Aftenblad (lenke bak betalingsmur) og NRK fortelle om Brit Ailen Sundvor som skrev bachelor i vernepleie ved Vitenskapelige høgskole i Sandnes sammen med to andre studenter. Til avisen forteller Sundvor at studentene følte de leverte en god oppgave og ble skuffet da de endte på karakteren C.

En av de tre klarte å snakke karakteren opp til en B på den muntlige delen av oppgaven, og den andre lot karakteren stå. Sundvor på sin side valgte å klage. Det kunne ikke skade, tenkte hun.

Men så kom sjokkbeskjeden: Hun fikk strykkarakter.

— Jeg ble sjokkert og overrasket. Jeg trodde virkelig ikke det var mulig - da hadde jeg jo ikke klaget, sier Sundvor til NRK.

Det var Stavanger Aftenblad som først omtalte saken.

Ulike vurderinger

NRK har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet som opplyser at det ikke finnes noen sentral oversikt over hvor ofte slike klager forekommer - og deres utfall.

Det var Ulf Berge, som jobber på høgskolen, og den eksterne sensoren Lars Rune Halvorsen som vurderte klagen og ga bacheloroppgaven strykkarakter, skriver Aftenbladet.

— Det var full enighet mellom ekstern og intern sensor om karaktersettingen på den skriftlige oppgaven. Dessverre er dette en kjent problematikk. Det handler om ulike vurderinger fra ulike sensorer, sier Berge til Aftenbladet.

10 mulige forklaringer

Den eksterne sensoren på klagesaken i Sandnes, Lars Rune Halvorsen, sier til Aftenbladet at han ikke kan gå i dybden på enkelt besvarelser, men sier på generelt grunnlag at slike saker noen ganger oppstår.

I dag har Khrono publisert en kronikk fra Lars Rune Halvorsen om klagesensur. Han starter med å poengtere at klagesensuren kan gi ulike resultater; kandidaten kan forbedre, forverre eller bli stående på opprinnelige sensur. Avhengig av utgangspunktet kan den påfølgende blindsensuren være litt av et sjansespill med andre ord, skriver Halvorsen og legger til:

Min egen erfaring (som visstnok stemmer passe godt med litteraturen på emnet) er at under en samsensur treffer sensorene overraskende likt med hverandre. Men, innimellom er krisen ute - både internt i et sensorpar, men også mellom opprinnelige kommisjon og klagekommisjonen. Med ett befinner man seg i hver sin ende av karakterskalaen, hvordan kunne dette gå til?

Les hele kronikken: 10 forklaringer på ulik sensur