Blindsensur er ikke et problem, men symptom
Når hver tredje besvarelse endres, er det rett og slett for stor variasjon i skjønnet til sensorene. Blindsensur er symptomet, ikke problemet, skriver jurist og tidligere studentpolitiker, Sindre Dueland.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er flott å se at NTNUs Arve Hjelseth ønsker å bringe diskusjonen om blind klagesensur videre. Jeg tar selvsagt oppfordringen hans om å ta tak i andre sider av diskusjonen enn de legale rammene.
Og så håper jeg Hjelseth tilgir meg for ikke å ta hensyn til lønnspolitiske argumenter som hva sensorene får betalt for og ikke; jeg er selvsagt tilhenger av at sensorene skal få betalt for den jobben de faktisk gjør.
Det Hjelseth vil fram til er at blind klagesensur er skadelig for studentene fordi omgjøringene til ugunst for studentene øker mer enn omgjøringene til gunst. Visualisert kan vi se det som i figur 1.
Figur 1: Omgjøringer i prosent av antall klager (Data fra utredning av UHR, blant 30.000 klagesensurer på 40 institusjoner).
Når hver tredje besvarelse endres, er det rett og slett for stor variasjon i skjønnet til sensorene.
Sindre Dueland
Det er ingen tvil om at Hjelseth har rett i at omgjøringene til ugunst for kandidatene øker mer enn omgjøringene til gunst. Det må også være klart at dette har noe med sensurformen å gjøre.
Men bildet er mer nyansert enn det Hjelseth viser til. Hvis vi ser på omgjøringer fra stryk til bestått og motsatt, og omgjøringer over 2 karakterer blir bildet mer nyansert.
Figur 2: Omgjøringer i prosent av antall klager (Data fra utredning av UHR, blant 30.000 klagesensurer på 40 institusjoner)
Det blind klagesensur viser er at det er for stor variasjon i det faglige skjønnet til sensorene. Det er på sett og vis forståelig dersom vi aksepterer Hjelseth sitt utgangspunkt. Men det er ingenting som tilsier at vi er nødt til det - eller at vi skal det.
Hjelseth legger til grunn at en sensor må ha tilgang til flere besvarelser for å gjøre en riktig bedømmelse av kandidatens prestasjoner. Det er ikke riktig. Karakterene skal ikke normalfordeles og kandidatene skal ikke måles opp mot hverandre.
Sensors oppgave er egentlig ganske enkel. Basert på emnebeskrivelsen, litteraturen i emnet, eksamensoppgaven, besvarelsen og eventuell sensorveiledning, skal sensor vurdere om de faglige minstekravene er oppnådd. Dersom de er det skal sensor vurdere prestasjonene på en skala fra E til A.
Så kommer spørsmålet om variasjon. Det er her blind klagesensur gjør seg gjeldende. Den økende variasjonen mellom opprinnelig sensur og klagesensur viser bredden i det faglige skjønnet. Når hver tredje besvarelse endres, er det rett og slett for stor variasjon i skjønnet til sensorene.
Det er her problemet ligger. Det er ikke noe galt med systemet blindsensur, men med hvordan institusjonene velger ut og skolerer sensorene.
Forklart på forskernes eget språk kan vi si at variasjonen i oppfattelsen av en ideell C-besvarelse vil være normalfordelt i en større populasjon sensorer. Selv om vi ideelt sett vet at besvarelsen tilsvarer vurderingsuttrykket C, vil noen sensorer oppfatte den som bedre eller verre enn C. Det vi kan forvente er at sensorene i stor grad vil være enig om vurderingsuttrykket. Andelen sensorer som vurderer den aktuelle besvarelsen til C bør derfor være svært høy.
Blind klagesensur viser derimot at denne andelen er for lav. Konsentrasjonen av sensorer som vurderer en besvarelse innenfor idealuttrykket er ikke høy nok.
Eller sagt på en forenklet måte: Det er for mange sensorer som vurderer det som ideelt sett er en C-besvarelse til høyere eller lavere karakter.
Blind klagesensur viser at det er mulig å forbedre sensursystemet. Det vil derimot være galt å peke på blind klagesensur som et problem i seg selv. Variasjonene vil oppstå uansett, og blind klagesensur har ført til at variasjonen kommer frem i lyset og kan angripes.
Nå må det være opp til institusjonene å sikre større forutsigbarhet i sensuren generelt. Det krever langt større arbeid enn å fjerne symptomet; blind klagesensur.
Selv har jeg et håp om at studentene ser korrelasjonene for det de er, og ikke trekker forhastede slutninger om blind klagesensur.
For å snu litt på Hjelseth sine egne ord: Jeg har et håp om at studentene innser at problemet ligger et annet sted enn i blind klagesensur, selv om eks-student Hjelseth inntil videre står på sitt.
Les også:
- Det er på tide å skrote blind klagesensur, til studentenes beste.
- For studentene - ikke skrot blind klagesensur
- Håper studentene ser at dette bærer galt avsted
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!