Sensorene fikk bedre betalt i Oslo. Da truet de med å slutte i Bergen.

— Det har vært en vanskelig sak for oss. Vi ønsker ikke å øke utgiftene på eksamen, men vi ønsker heller ikke å miste sensorer med erfaring, sier dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Karl Harald Søvig.

I oktober fikk Det juridiske fakultet et brev signert av 21 eksterne sensorer. I brevet krevde de høyere honorarer for å fortsatt ta på seg sensuroppdrag ved fakultet. Meldingen var at de fikk dårligere betalt ved UiB enn ved sensoroppdrag fra Universitetet i Oslo.

— Vi er sårbare som fakultet når en sånn situasjon oppstår. Å øke honorarene vil merkes på økonomien. Helst vi vi bruker penger på læring, sier Søvig.

Sett på muligheter

Siden brevet kom har fakultetet vært klar på at det har vært viktig å ta meldingene fra sensorene på største alvor.

«Honoraret på 321, 69 og 317,40 kroner per besvarelse på henholdsvis obligatorisk kursoppgave og skoleeksamen, er for lavt.» Honoraret for obligatorisk kursoppgave blir økt med rundt 50 prosent til 481 kroner per besvarelse.

— Dersom vi hadde mistet mange ville det vært veldig uheldig for oss. Det skal være kvalitet i sensuren, og da trenger man folk med fartstid i stedet for å rekruttere nyutdannede hvert år, sier Søvig.

Derfor har partene vært i dialog de siste månedene for å se hvordan de kunne løse situasjonen. Fakultet har sett på ulike modeller til hvordan den økonomiske kabalen kan gå opp samtidig som de øker satsene til sensorene. I fakultetsstyremøtet forrige uke vedtok de tre punkter for økning av satsene som gir en samlet kostnadsøkning på 765.209 kroner for fakultet. Samtidig gjør de enkelte kutt på kommentering slik at de kan spare inn 250.698 kroner der. I 2018 betalte fakultet ut 5,36 millioner kroner i samlet utbetaling til eksterne personer knyttet til eksamensensur. Endringene trer i kraft umiddelbart.

— Vi skjønte at det kom til å bli noen økte utgifter, men vi har prøvd å finne inndekning andre steder. Det var ambisjonen, uten at vi klarte det fullt ut. Samtidig er det viktig at ikke all økning er knyttet til sensur. Våre sensorer gir også skriftlig tilbakemelding til studentene på obligatoriske kursoppgaver. Dessuten har vi økt satsene for muntlig tilbakemelding etter sensur, sier dekanen.

Han understreker at utgiftene ikke er et evigvarende regnestykket. Med ny studiereform er det ventet endringer som kan påvirke eksamener.

Konkurrerer med resten

Søvig sier at han forstår at sensorene tok kontakt med fakultetet om satsene.

— Det er et felles arbeidsmarked. Man kan jobbe fra hvor som helst i landet med sensur, så da må vi passe på at vi er i tråd med rammebetingelsene ellers i sektoren, sier han.

— Er dere fornøyd med det som nå er vedtatt?

— Alt i alt er vi fornøyd. Vi har vært i dialog med sensorene også, og de fleste syns dette er noe til å leve med.

(I en tidligere versjon av saken skrev vi at økningen i honorarer var 15 prosent. Det er lørdag 15.02.20 endret til rundt «50 prosent». Vi beklager.)