Felles tiltak mot seksuell trakassering klare i mai 2019

Alta (Khrono): Landets universitets- og høgskoletopper var samlet i Alta i forrige uke, i regi av Universitets- og høgskolerådet, for å diskutere seksuell trakassering, blant annet med statsråd Iselin Nybø. Den store debatten uteble.

Rektor Frank Reichert, som leder den sentrale arbeidsgruppen mot seksuell trakassering i akademia, sa at de ville trenge ytterligere et år på seg før de kan konkludere og avrapportere. Rapporteringen vil dermed skje på representantskapsmøtet i Universitets- og høgskolerådet i mai 2019.

Det er også uklart om det vil bli noen sentral og felles kartlegging av omfanget av seksuell trakassering blant ansatte ved landets høgskoler og universiteter.

Minst 125 saker

Khrono har tidligere kartlagt at det er registrert minst 125 saker som handler om seksuell trakassering i høyere utdanning.

En oppriktig engasjert statsråd Nybø holdt åpningsforedraget og var klar i sitt budskap til landets direktører og rektorer som satt i salen på et hotell i Alta.

Hun kunne også opplyse at seniorrådgiver Erling Dietrichson i Kunnskapsdepartementet var blitt oppnevnt som fast kontaktperson for UH-sektoren på saker som gjelder seksuell trakassering:

— Jeg hører at folk begynner å bli litt lei alt prat om #metoo og seksuell trakassering. Det gjør meg ganske provosert, sa Nybø, og hun adresserte at den beste «motgiften» mot dette var å gå tilbake og se på de historiene som har kommet fram, og kom med eksempler på flere av disse historiene.

• Les også: Khronos saker om seksuell trakassering i akademia

Noen av de som opplever dette hopper av, andre begynner på et nytt universitet, mens mange biter det i seg, mente statsråden.

Nybø: Lang vei igjen

— I urovekkende mange av de historiene som kommer fram, møter de som trakasserer eller mobber ingen reaksjoner. Ingen sanksjoner. Vi hører om kollegier som åpenbart har visst om problemene i årevis – ting skjer igjen og igjen, med nye studenter, eller nye ansatte. Men ingen sier ifra. Ingen med pondus eller formell makt tar tak og sørger for at det blir en slutt, sa Nybø, og la til:

— Vi er ikke ferdige med #metoo før vi har klart å endre denne kulturen. Og vi har åpenbart en lang vei igjen.

Dagen før Universitets- og høgskolerådets seminar om seksuell trakassering i akademia, sa statsråd Iselin Nybø i et intervju med Khrono at det fortsatt er for mange som opplever seksuell trakassering ved landet universiteter og høgskoler. Hun viste blant annet til avdekking av dårlig studiemiljø ved Norges handelshøyskole (NHH) og en nylig gjennomført spørreundersøkelse fra NSO og studentavisen Universitas som viser at 13.500 studenter har opplevd seksuell trakassering.

Vanskelig med kartlegging

Det har gått seks måneder siden Universitets- og høgskolerådet (UHR) bestemte at de skulle sette ned en felles gruppe som skulle jobbe med tiltak mot seksuell trakassering i høyere utdanning. Og i desember i fjor ble det klart at rektor ved Universitetet i Agder (UiA), Frank Reichert, leder gruppen.

— Vi skal kartlegge, forebygge og sikre gode systemer for varsling for ansatte og studenter, sa Reichert. Og når det gjelder kartlegging er det ikke helt klart hvordan dette eventuelt skal gjøres.

— Spørsmålet om kartlegging er utrolig vanskelig og ikke så trivielt som vi kan tro. På hvilket tidsrom skal det skje? På hvilket nivå? Institutt? Fakultet? spurte han.

Han mente videre at det ikke er noen grunn til at arbeidsgruppen hans skal mene masse før sektoren selv tar tak.

— Vi vil ikke være en utsettende eller forsinkende faktor, sa han, og viste til at de har laget en egen nettside, uhrmot.no, som skal oppdateres kontinuerlig og der alle kan følge med på arbeidet.

Agder-forskere

Reichert hadde tatt med seg flere av sine egne forskere fra Universitetet i Agder til å foredra om temaet på seminaret i Alta, blant andre professorene Elsa Almås og Ingrid Lund.

Lund har forsket både på mobbing og seksuell trakassering.

Hun viste blant annet til regler som gjelder i grunnskolen om aktivitetsplikt, og som sier at allerede en uke etter at skolen har fått varsel om mobbing, kan eleven og foresatte be Fylkesmannen vurdere om skolens aktivitetsplikt er fulgt opp. Aktivitetsplikt betyr at ansatte i skolen har plikt til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak.

Professor og sexolog ved Universitetet i Agder, Elsa Almås, mente at vi står i et historisk øyeblikk nå, med bakgrunn i #metoo-kampanjen.

— Men hva er det som gjør at det går galt mellom oss, spurte hun og la til:

— Det handler om seksuell folkeskikk.

Almås delte menn inn i tre: 1/3 drittsekker – 1/3 fantastiske – 1/3 midt imellom.

I paneldebatten etter innledningene stilte universitetsdirektør Gunn Elin Aa. Bjørneboe fra Universitetet i Oslo, Mats Beldo, leder i NSO, Anne Husebekk, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Jørn Mortensen, rektor ved Kunsthøgskolen og NMBU-rektor Mari Sundli Tveit, som også er leder for Universitets- og høgskolerådet.

Rektor ved Kunsthøgskolen, Jørn Mortensen, har flere krevende saker om seksuell trakassering som ennå ikke er avklart. I desember i fjor ble varslet om flere saker, og Kunnskapsdepartementet anbefalte at høgskolen burde vurdere politianmeldelse av en av sine ansatte. Sakene er fortsatt ikke avsluttet.

Mortensen: Tidsaspektet viktig

— Sånne saker er sammensatt. Det aller viktigste er å etablere tillit til at vi er i ferd med å håndtere dette. Det er et krevende arbeid og alle har forventninger om hva som skal til. I behandlingene av sakene er tidsaspektet viktig, sa Mortensen.

At ting trekker ut i tid er krevende for alle, og kombinasjonen tid og tillit produserer «en forurenset situasjon», mente han.

Studentleder Beldo var utålmodig på vegne av studentene.

— Studentene er innom bare en kort periode. Man har altså ikke god tid. Derfor er det ekstremt viktig at vi ikke bare bruker ord, men at det må komme tiltak, sa Beldo. Han viste til at det ikke har vært gode rutiner tidligere.

— Universiteter og høgskoler var naive før #metoo-kampanjen og før Langeland-saken. Det er derfor slik nå at nesten ingen tiltak er dumme eller dårlige tiltak. Nå må man rett og slett se til å gjøre noe, oppfordret han.

Gunn Elin Bjørneboe ved UiO viste til at de hadde satt i verk flere tiltak, og hun var optimist, og mente at sektoren ikke sitter og venter på råd fra Reichert-utvalget.

Alkoholforbud før kl 15 på UiO

— Vi har ARK-undersøkelsen (abreidsmiljøundersøkelse på noen av universitetene red.mrk), vi har Si fra-systemet og vi har opprettet Sikre siden. Vi har jobbet langsiktig sammen om dette, sa hun og viste også til at Universitetet i Oslo har innført alkholforbud før kl 15 på campus.

— Tidligere var det telt hvor mang kunne kjøpe alkhol fra kl 12 - nå er det flyttet til kl 15 i fadderuka, sa hun.

Beldo minnet om at 13.500 studenter sier det har opplevd seksuell trakassering.

— Men vi har ikke 13.500 varslingssaker om seksuell trakassering i sektoren. Er rutinene ved landets universiteter og høgskoler gode nok? Vi bør ha et styrket rettsvern og en handlingslikt også i akademia, sier han, for å oppnå nulltoleranse.

— Er #metoo i akademia over? Nei, vi er bare ved starten, sa studentlederen og så fram til tiltakene.