De mest fornøyde studentene finner du på mindre studiesteder

15. april er det søknadsfrist til høyere utdanning. Våren 2020 var det en markant økning i søkerbunkene, og det ble tøffere opptakskrav på mange utdanninger.

Khrono har sett på hvor vi finner de mest fornøyde lærer-, sykepleie- og ingeniørstudentene. Og det viser seg at de mest fornøyde studentene, på alle disse tre ulike profesjonsutdanningene, har en ting til felles: De befinner seg i hovedsak på mindre studiesteder med færre studenter rundt seg.

Tallene er hentet fra Studiebarometeret, som utarbeides av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Her svarer studentene på mange ulike spørsmål, deriblant på et spørsmål om hvor fornøyde de er med utdanningen de går på, alt i alt.

Studentene blir spurt i andre år i sin bachelorutdanning og eventuelt tredje semester på de rene masterutdanningene. De svarer på en skala fra 1-5, der 5 er best.

Nord topper lærerstatistikken

Nord universitet har definitivt landets mest fornøyde lærerstudenter. På Fem-på-topp-lista blant lærerutdanningene er hele tre av dem ved Nord universitet. Det gjelder samlingsbasert lærerutdanning for trinn 1-7 i Levanger, det gjelder trinn 1-7 utdanningen i Bodø og det gjelder trinn 5-10 utdanningen i Nesna.

Alle Levanger-studentene gir universitetet toppskår. Mens snittet i Bodø er 4,6 og i Nesna 4,36. Innimellom disse er det to utdanninger fra Universitetet i Sørøst-Norge. Lærerutdanningen ved Porsgrunn har landets nest mest fornøyde studenter med skår 4,73, mens lærerstudentene i Notodden er fjerdemest fornøyde, og gir studiestedet sitt en alt-i-alt karakter i snitt på 4,55.

Snittet for alle lærerutdanninger, alt i alt, er 3,8. Her ligger snittet for alle sykepleieutdanningene på 3,9, og ingeniørutdanningene på 3,9.

— Mye bedre i mindre studiemiljø

Oda Halle (25) går andre året på samlingsbasert utdanning for grunnskolelærere trinn 1-7 i Levanger. Utdanningen er ett av flere lærertilbud ved Nord universitet.

Halle er fra Todalen på Nordmøre, og forteller at hun først startet sine studier ved NTNU med en bachelor i biologi, før hun skiftet beite til lærerutdanning.

— Vendepunktet ble jobb som vikarlærer på hjemplassen. Jeg har alltid likt å jobbe med folk og barn, så da byttet jeg ut studier av gress med dette, forteller Halle.

— Mange studietilbud som gjør det bra ligger på mindre plass og har små studentgrupper. Hva tenker du om det?

— Jeg tror det er helt sentralt med tanke på tilfredshet. På NTNU var vi over 90 i klassen. Her i Levanger er vi 16-17 stykker. Vi får mye bedre oppfølging av lærerne våre, og det er jo faktisk mulig å bli kjent med alle. Det gjør det eksempelvis mye letter å stille spørsmål, og alle deltar, forteller Halle.

Hun legger til at selv under koronaen er dette en fordel.

— Vi kjenner jo hverandre så det er svært få som har kamera av, og vi møtes i tillegg på zoom ved siden av forelesningene, forteller halle.

Etter jul har de bare hatt digital undervisning, og savnet etter å treffes er stort, forteller Halle.

— Men dette er jo likt for alle nå, legger hun til.

— Det er lærermangel i Norge, og særlig mangel på de som vil bli lærere for de minste barna. Hvorfor har du valgt denne veien?

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— Etter å ha vært vikarlærer ble jeg rett og slett forelsket i yrket. Det er så artig, og ingen dag er lik. Og jeg synes egentlig det er mest spennende med de minste barna. Det er jo minst like utfordrende å undervise de yngste som de på 18 år, selv om lærerne på videregående har mye høyere status, sier Halle.

Hun legger til:

— De minste barna er jo også helt fantastiske, med nydelige replikker, utrolig mange gode ideer. Og det føles viktig å være en god lærer for dem. Så at dette ikke har høyere status er ganske idiotisk, egentlig, mener Halle.

Dekan Egil Solli: — Veldig positivt

Egil Solli er dekan ved lærerutdanningen ved Nord universitet. Han sier at han er kjempeglad for at de oppnår så gode tilbakemeldinger fra studentene, ikke bare på grunnskolelærerutdanningene, men også barnehagelærer og flere andre av utdanningene.

— Dette er utrolig positivt. Vi er jo et relativt nytt universitet, og det er lange avstander mellom våre studiesteder og ansatte, noe som i seg selv kan innebære noen utfordringer, sier Solli til Khrono.

Han legger til at han har sett litt på hva det er studentene er mest fornøyd med, og svaret hans er at de faglig ansatte skårer spesielt bra på studentoppfølging, vurderingsformer og evaluering gjennom konstruktive tilbakemeldinger til studentene.

— Studentene sier de har en god dialog med lærerne sine. Jeg tror dette handler om vi har en god tradisjon for at det er «kort vei» mellom studenter og de vitenskapelig tilsatte, og god kultur for tilbakemeldinger - og det er gjennomgående. Men det er flott at studentene har merket seg dette, og forteller at de faglig ansatte er flinke til å gi gode tilbakemeldinger på studentenes arbeid, legger Solli til.

Solli trekker likevel fram at han vil bli enda bedre på de digitale leveransene.

— Vi skårer også her godt over snittet for landet, men vi ser at vi har mer å hente her. At vi likevel gjør det så bra tror jeg handler om at vi har lange tradisjoner med nettbasert læring, samt en fagstab som er kompetent innenfor området og endringsvillig, sier Solli.

Han vil også trekke fram det gode samarbeidet dei har med praksisskolene og praksisbarnehagene til universitetet.

— Dette gjelder både universitetsskolene våre i Levanger og Bodø, og de andre praksisskolene og praksisbarnehagene. At praksiserfaringen blir god er uhyre viktig i lærerutdanningen, understreker Solli.

Sykepleie: Mest fornøyd på Kongsvinger

Når vi ser på sykepleieutdanningene, er det studentene ved Høgskolen i Innlandet sitt desentrale studietilbud i Kongsvinger som er mest fornøyd. Deretter følger studentene i Gjøvik hos NTNU, og Høgskulen på Vestlandet sine sykepleiestudenter i Førde og på Stord.

Marie Hornslien er studieprogramansvarlig for sykepleieutdanningen i Kongsvinger.

Hornslien forteller at hun tror ett av mange elementer som kan ha spilt inn, er at hennes studenter er vant til mye digital undervisning, med overføring av forelesninger fra Elverum, som overgangen til koronahverdag kanskje ikke var så stor.

— I tillegg: Vi har små studentgrupper og blir godt kjent med alle. Da blir det lettere å gjøre tilpasninger for den enkelte, forteller Hornslien.

Hun forteller også at de i staben er en god blanding av ansatte med lang kompetanse som lærere, men også mange ferske som har mye å bidra med fra praksisfeltet.

Karina Kråkenes Jørgensen (24) er en av de fornøyde sykepleiestudentene i Kongsvinger som går andreåret. Jørgensen mener også at en av de viktige årsakene til at studentene er så godt fornøyd er de små studentgruppene og den oversiktlige situasjonen.

— Vi får veldig god oppfølging og raskt tilbakemeldinger når vi har spørsmål. Vi får også et nærere forhold til våre lærere og medstudenter. Det blir lettere å spørre om hjelp og få gode faglige debatter, vi forsvinner ikke i mengden her, forteller Jørgensen.

Hun mener også det gode opplegget med nærhet, både til skole og praksissted, sykehus og sykehjem, teller veldig positivt.

— Akkurat nå bor jeg Oslo, fordi all undervisning er digital. Men om en uke skal jeg i praksis. Da har skolen tilbud om studenthybler som jeg leier for kun den perioden jeg trenger. Det er i det hele tatt veldig god tilrettelegging i denne utdanningen, mener Jørgensen.

Mest fornøyde ingeniører i Narvik

Ved ingeniørutdanningene er det i Narvik vi finner de mest fornøyde studentene. De tar samlingsbasert maskiningeniørutdanning ved UiT Norges arktiske universitet sin utdanning der. De er tett fulgt av studenter ved Høgskulen på Vestlandet, i Haugesund, som tar brannsikkerhet.

Studentene ved maskin på OsloMet og materialteknologi ved NTNU i Trondheim, er studentene som viser at det ikke bare er i mindre byer man finner fornøyde studenter.

Jan-Arne Pettersen er instituttleder ved Institutt for Industriell Teknologi, studiested Narvik, UiT. Han forteller at de studentene det er snakk om her aktivt har søkt seg til et nettbasert studie med, i en normal situasjon uten korona, samlinger i Narvik for gjennomføring av laboratorieøvinger.

— For disse studentene har vi prøvd så langt det har vært mulig å finne alternative løsninger for at de skulle slippe å reise til Narvik så mange ganger, men at læringsutbytte har vært det samme. Det har vært mye bruk av simuleringer. Vi har sendt utstyr hjem til studentene slik at de har kunne utføre øvelser hjemme, og studentene har fjernstyr laboratorieansatte og «campus»-studenter over zoom for utførelse av laboratorieøvinger, forklarer Pettersen.

Han legger til at han mener de har undervisere som inspirerer og presenterer det faglige på en god måte, samt at det er en god sammenheng mellom emnene.

— Den faglige kvaliteten er viktig for dagens studenter, og der følger jeg vi treffer. Vi har også ganske stor fokus på student aktiv læring gjennom øvinger og gruppe aktiviteter. Dette engasjerer og skaper gode læringsarenaer, påpeker Pettersen.

— Når det gjelder å holde kontakten med studentene under pandemien, er vår erfaring at det ikke finnes kun en perfekt løsning. Studentene må ha mulighet til å bruke flere forskjellig kanaler. De forskjellige emneansvarlig har også sine egne måter, sier Pettersen. Han legger til:.

— Det viktige er å ha synlig respons fra studentene minst hver uke. Enten som et møte eller gjennom obligatoriske innleveringer. Da føler studentene seg sett. Vi prøver også å videreføre den «åpen-dør» mentaliteten vi har på campus over i den digitale verden med bruk av zoom-rom, book-me, facebook-grupper og liknende. Vi har også gjort mange studentassistenter tilgjengelig til studentene.

— Bra studentene på mindre steder er fornøyd

Tidligere styreleder ved NTNU, Svein Richard Brandtzæg, ledet det regjeringsoppnevnte Distriktsnæringsutvalget, som leverte NOU-en: «Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn».

Utvalget anbefaler blant annet å innføre insentiver for at universiteter og høgskoler skal etablere flere studiesteder.

I den offentlige utredningen uttrykkes det også en bekymring for at Strukturreformen «vil kunne bidra til ytterligere sentralisering av utdanningsinstitusjonene, ved at utdanningstilbud i distriktene blir lagt ned». Utvalget mener derfor at insentivsystemet og finansieringen av universitetene og høgskolene «bør utformes slik at det stimulerer til desentralisert studiestedstruktur».

— Hva tenker du om våre funn om fornøyde studenter på mindre steder?

— Flott at dere skriver om dette. 70 prosent av ungdommene blir boende i den regionen der de ble utdannet. For at distriktene skal få tilgang på kompetent arbeidskraft er det viktig at det tilbys utdanningstilbud også på mindre steder, svarer Brandtzæg, til Khrono i en sms.

Han legger til:

— Problemet i distriktene i en normalsituasjon er ikke mangel på arbeidsplasser, det er mangel på kompetent arbeidskraft. For verdiskapningen i Norge framover vil dette bli enda viktigere da vi trenger alternativer til petroleumsvirksomheten og mange av mulighetene ligger i distriktene. Det er derfor flott at studentene også trives godt på mindre studiesteder, sier Brandtzæg.

• Les også: Ønsker flere små studiesteder

Les også disse sakene fra 2020

• Nesna og Østfold har de mest fornøyde lærerstudentene
• Mest fornøyde studenter på sykepleie i Elverum
• Haugesund i toppen blant ingeniørutdanningene