Samskipnadene frykter høyere husleie og flere inkassosaker

Khrono skrev tidligere denne uka at samskipnadene denne høsten har sluttet å kreve inn depositum fra studentene som leier bolig av dem. Praksisen deres, der studentene setter pengene inn på en konto som samskipnadene kontrollerer, har ikke vært lovlig. Og de har ikke klart å finne en måte å håndtere depositum på som er innenfor regelverket.

Men dette kan også få negative konsekvenser for studentene, skal vi tro samskipnadene. Khrono har snakket med de tre største av dem.

De sier de frykter bortfall av depositum kan føre til høyere leiepriser og flere inkassosaker mot studenter.

Én samskipnad har dessuten bestemt seg for å innføre forskuddsleie, og de to andre vurderer det.

— Vi står mye svakere med tanke på sikring av tap vi måtte ha i forbindelse med leieforhold. Vi er særlig bekymret for at den preventive effekten depositum har, forsvinner, sier administrerende direktør Andreas Eskelund i Studentsamskipnaden SiO i Oslo.

Han fortsetter:

— Sannsynligvis vil tapene våre bli større enn i dag. Det er noe som til syvende og sist kan gå ut over leieprisen.

Boligdirektør Lisbeth Glørstad Aspås for Samskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) istemmer:

— Ja, det er helt reelt. Alle kostnader må dekkes via husleie. Hvis vi får store tap, må vi ta det inn via husleie.

Forventer større tap

Andreas Eskelund forteller at SiO årlig har tap på rundt 500.000 kroner. I tillegg har rundt en million vært dekket gjennom trekk i depositum. De forventer at tapene kan stige til en og en halv million kroner kun på husleiekrav, nå som de har avsluttet depositumsordningen.

Når de ikke lenger kan trekke depositum, må de sende faktura.

— Det kan bli dyrere for studentene ved at vi må sende flere saker til inkasso og namsmannen som siste utvei, sier kommunikasjonssjef Marita Monsen i Sammen (Studentsamskipnaden på Vestlandet).

— Det vil være uheldig. Det er ikke greit å være tidlig i 20-årene og få inkassokrav på seg, istemmer Andreas Eskelund.

For samskipnadene er det primært manglende innbetalt husleie som har blitt trukket av depositum, skader på boligene er det relativt lite av.

Skal kreve forskuddsbetaling

Da SiO vedtok å slutte med depositum i høst, bestemte de seg for å sikre seg ved å kreve forskuddsbetaling av husleie isteden. Hvor mange måneders forskudd de skal kreve, har de ikke bestemt ennå. Men de har lovhjemmel for inntil tre måneder.

Grunnen til at de ikke har gjort det ennå, er at de ikke har de tekniske løsningene på plass.

— Jeg håper vi har det på plass til høsten, sier Andreas Eskelund.

Sammen og SiT vurderer det samme, men har ikke konkludert.

Forskuddsleie kan kun brukes til å dekke husleie som ikke ha blitt betalt. Men for studenter som flytter inn, blir konsekvensen den samme som ved depositum. De må betale et beløp som forsikring.

Sluttet med depositum: — Har gått veldig greit

Av de 14 studentsamskipnadene i Norge, var det før i høst seks som allerede hadde sluttet med depositum. Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge gjorde det allerede for rundt 15 år siden, forteller administrerende direktør Hans Erik Stormoen.

— Det har i all hovedsak gått veldig greit, sier han.

Han forteller at overgangen medførte noen økonomiske tap, uten at han husker tallene.

— Men ved å innføre gode rutiner og jobbe med problematikken, mener vi at vi har løst dette på en veldig god måte.

— Det kan være utfordringer med internasjonale studenter som reiser hjem og vi ikke får tak i. Og vi kjørte i en periode ganske tøff innkreving hvis de ikke betalte. Nå har vi ganske nøye oppfølging før utflytting, slik at man ikke reiser fra boligen med skader.

Stormoen forteller at ved manglende betaling går saken til inkasso etter to uker.

Og i 2019 begynte de å følge opp studenter som ikke betalte nøyere. Etter 15 dager får de en SMS, så ringer de og spør om de trenger økonomisk rådgivning.

— Da er det noen som trenger hjelp med økonomien. Etter at vi begynte med det, har vi hatt minimale tap. Dette fungerer veldig bra, sier han.

Ønsker fortsatt å kunne kreve depositum

Saken er altså at åtte av samskipnadene i Norge har brutt reglene fordi de krevde at depositumet ble satt inn på en konto som samskipnadene selv kontrollerte.

Loven sier at pengene skal settes inn på en konto som en nøytral tredjepart kontrollerer. Men det er umulig å få til, ifølge samskipnadene.

Styreleder Audhild Kvam i Samskipnadsrådet forklarte i Khrono tidligere denne uka:

— Loven sier at det skal være en nøytral tredjepart som kontrollerer den kontoen. Men per i dag klarer ikke vi å finne noen finansinstitusjoner som tar på en seg en sånn type jobb. Bankene håndterer én og én depositumskonto for ett og ett kundeforhold, men vi har ikke funnet noen banker som tilbyr produktet som en felles depositumskonto.

Men samskipnadene ønsker uansett å ha muligheten til å kreve depositum. De forsøker nå, i dialog med Kommunal- og regionaldepartementet, å finne en lovlig og praktisk gjennomførbar måte å kreve depositum på.

Studentboliger

Norske studenter får tilbakebetalt minst 160 mill. som samskipnadene feilaktig har innkrevd