Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si

Riksrevisjonen har undersøkt i hvilken grad universiteter og høgskoler har oversikt over sidegjøremålene de ansatte har i tillegg til sin vanlige jobber, slik som bistillinger ved andre institusjoner, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser i selskaper. Hensikten er å skape åpenhet om mulige interessekonflikter.

Resultatene av undersøkelsen blir først offentliggjort når Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon og kontroll for budsjettåret for 2016, Dokument 1, blir offentliggjort i oktober, men avdelingsdirektør Bernt Nordmark i Riksrevisjonen lettet litt på sløret under styremøtet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) nylig.

Framhever NHH

Nordmark var på HiOA for å orientere styret om Riksrevisjonens arbeid som ekstern revisor for høgskolen.

Les også: Riksrevisjonen sjekker og vil sette på festbremsen

— Vi fikk inn svar fra samtlige, og fikk stort sett tilfredsstillende svar, sa han om undersøkelsen.

Nordmark framhevet sidegjøremålsregisteret ved Norges Handelshøyskole (NHH), som han mente burde være en modell for andre universiteter og høgskoler.

— Det er et par som har lagt seg i selen, spesielt NHH og også Universitetet i Oslo. NHH har det beste systemet, som bør være modellen. Vi håper at hele sektoren vil gå inn på dette etter stortingsbehandlingen av Dokument 1, sa han.

Ikke offentlig ved UiO

Ved Universitetet i Oslo er alle ansatte pliktige til å registrere sine sidegjøremål og eierinteresser, men til forskjell fra NHH er ikke registeret offentlig tilgjengelig, bortsett fra ved Det juridiske fakultet.

Ifølge UiOs nettside er det et arbeid i gang med å forberede et offentlig register.

Ved NTNU ble det vedtatt retningslinjer for sidegjøremål i 2013, men per i dag er det bare 300 ansatte som har registrert noe i registeret. Det er om lag 6900 årsverk ved NTNU.

— Generelt kan det virke som at antallet registreringer er for lavt, sier HR- og HMS-sjef Arne Kr. Hestnes til Universitetsavisa.

100 har registrert noe

I NHHs register har nesten 100 medarbeidere registrert sine sidegjøremål. I alt er det 393 årsverk ved høgskolen. Registeret ble etablert i 2015, men prorektor for fagressurser, Gunnar E. Christensen (bildet under) opplyser at NHH har hatt registrering av slike gjøremål siden tidlig på 2000-tallet, men da uten at det ble publisert på NHHs nettsider.

(Foto: Eivind Senneset)

Formålet med registeret er å verne om NHHs omdømme og den ansattes tillit og integritet, ved at det legges opp til åpenhet om mulige interessekonflikter og håndtering av slike, heter det på nettsiden.

— Den gamle ordningen var basert på desentralt ansvar og oppfølging, det vil si at de enkelte institutter og avdelinger holdt orden på registeret. Ordningen fra 2015 innebærer et sentralt ansvar og oppfølging, noe som gjør det mulig å sikre at registeret til enhver tid er oppdatert, sier Christensen til Khrono.

Oppdateres minst årlig

Han sier at registeret oppdateres med jevne mellomrom, gjerne to ganger i året, men minimum én gang per år.

— Hvordan er holdningen blant de ansatte til å registrere verv og lignende?

— Alle ansatte har vært positive, men vi erfarer at de må få direkte forespørsler for å huske på å registrere. I forbindelse med oppdateringene blir den enkelte direkte bedt om å fjerne og/eller legge til nye sidegjøremål, litt på samme måte som når man får tilsendt ferdigutfylt selvangivelse, sier Christensen.

— Har det vært problematiske registreringer, f.eks verv som ikke er forenlige med jobben på NHH?

— Nei, ingen problemer så langt. For å få ordningen til å fungere, har vi vært forsiktige med å be om massevis av detaljer. For eksempel ber vi ikke om kronebeløp og lignende. Derfor ser vi at registeret stort sett inneholder opplysninger om bistillinger på andre universiteter, styreverv av ulike slag, langsiktige oppdrag og deltagelse i offentlige utvalg, sier han.

De rundt 100 ansatte ved NHH har blant annet registrert professor II-stillinger ved andre universiteter og høgskoler, noen har registrert enkeltpersonsforetak, mange har styreverv og flere sitter i diverse utvalg, går det fram av registeret.

Rektoratets sidegjøremål

Selv har prorektor Gunnar E. Christensen kun to oppføringer i registeret, den ene gjelder hans verv som styreleder ved handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger og det andre som styreleder NHHs alumnifond.

Rektor Øystein Thøgersen (bildet under) er styreleder i forskningsinstituttet SNF, der NHH er største eier. Thøgersen har videre registrert at han er professor II ved handelshøgskolen på Universitetet i Stavanger og at han er medlem av Finansdepartementets metodeutvalg.

(Foto: Siv Dolmen)

Prorektor for forskning, Helge Thorbjørnsen har flest sidegjøremål blant medlemmene i rektoratet. Han er styremedlem og programleder i SNF AS, styreleder i Stiftelsen SNF, styreleder i Sixty AS, styreleder i Brand Cognition AS, eier og styreleder i Sparegrisen Min AS, har enkeltpersonsforetaket Conatio Consulting Helge Thorbjørnsen, er styremedlem i Bergen Teknologioverføring AS og i Proaktiv Gruppen AS, samt i Media City Bergen AS.

De to kvinnelige prorektorene har registrert færre sidegjøremål. Prorektor for utdanning, Linda Nøstebakken, har kun oppført prosjektarbeid for SNF AS, mens prorektor for nyskaping og utviklingsarbeid, Therese E. Sverdrup, bare har oppført sitt eget enkeltpersonforetak og vervet som varastyremedlem i Stiftelsen SNF.

NHH-direktør Nina Skage er styremedlem i Havila Shipping ASA, CCT Group AS, Studentsamskipnaden i Bergen og Festspillene i Bergen.

Unntar fagforeningsarbeid og politikk

Ifølge retningslinjene for registeret ved NHH må alle ansatte som har NHH som sin hovedarbeidsgiver, uavhengig av stillingskategori og stillingsbrøk, registrere sine sidegjøremål.

Unntakene er blant annet medlemskap i eksterne sakkyndige komiteer eller bedømmelseskomiteer, ekstern sensorvirksomhet, mindre undervisningsoppdrag andre steder, og mindre ubetalte verv og innsats for frivillige organisasjoner.

Verv i fagforeninger eller politiske partier er heller ikke meldepliktig, går det fram av retningslinjene.

Undersøkte i 2009 også

Riksrevisjonen gjorde en tilsvarende undersøkelse av sidegjøremålene til ansatte ved universiteter og høgskoler i 2009.

Se også: Riksrevisjonens Dok 1 for budsjettåret 2009

Da viste undersøkelsen et betydelig omfang av sidegjøremål, eller bierverv, som det også kalles.

«Dette medfører risiko for at arbeid hos hovedarbeidsgiver blir skadelidende, i strid med de ansattes lojalitetsplikt til arbeidsgiver. Samtidig mangler de fleste virksomhetene rutiner for å sikre tilstrekkelig åpenhet rundt biervervene», heter det.

«Etter Riksrevisjonens oppfatning er det derfor en betydelig risiko for at uheldige rolleblandinger og habilitetskonflikter ikke blir avdekket», står det i rapporten.

Ønsket sentralt register

Nordmark opplyste på styremøtet ved HiOA at det ble gjort en vurdering i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité som konkluderte med at Kunnskapsdepartementet burde vurdere et sentralt register over sidegjøremål, som burde være transparent.

— Kunnskapsdepartementet var ikke enig og foretok ikke denne vurderingen, sa han.

Som en følge av kartleggingen som ble gjort for budsjettåret 2009 foretok Riksrevisjonen utvidet revisjon av NTNU, NHH, daværende Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Vestfold, Universitetet for miljø- og biovitenskap, samt Universitetet i Stavanger.

Påviste rollekonflikter

«Revisjonen viste at det er et stort omfang av bierverv blant de vitenskapelig ansatte ved virksomhetene. Til tross for dette manglet alle virksomhetene rutiner som sikret tilstrekkelig åpenhet om de ansattes bierverv overfor hovedarbeidsgiver», står det i rapporten fra 2009.

Riksrevisjonen kunne i 2009 påvise at det forekom rollekonflikter som følge av sidegjøremålene.

«Det er blant annet registrert at flere ansatte arbeider mer enn 120 % stilling totalt ved ulike virksomheter. I enkelte tilfeller var stillingsprosenten langt høyere. Dette medfører risiko for at arbeid hos hovedarbeidsgiver blir skadelidende, noe som i så fall vil være i strid med de ansattes lojalitetsplikt til arbeidsgiver. Videre hadde flere av de kontrollerte ansatte roller i næringslivet, og i enkelte tilfeller kunne konkrete rollekonflikter påvises», het det i rapporten, som ble behandlet i Stortinget høsten 2010.