Spent foran statsbudsjettet

I januar 2015 leverte en ekspertgruppe forslag til endringer i finansieringen av universiteter og høgskoler. I strukturmeldingen, «Konsentrasjon for kvalitet» (Meld. St. 18 (2014-2015)), foreslo regjeringen at hovedtrekkene i dagens finansieringssystem videreføres med en basisdel og en resultatbasert del.

Men det ble varslet at regjeringen ville komme tilbake til endringer i resultatbaserte indikatorer. Disse indikatorene skal endres og iverksettes fra og med budsjettåret 2017.

—Vi er spente på resultatet av at Kunnskapsdepartementet vil presentere ny finansieringsordning direkte i statsbudsjettet, uten å drøfte konsekvenser med institusjonene på forhånd, sier Vidar Haanes, styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR) til Khrono.

Noen nye, endrer andre

I en melding som ble lagt ut på departementets hjemmesider i sommerferien, skriver Kunnskapsdepartementet at regjeringen vil komme tilbake til insentivstyrke på indikatorene og uttelling for hver indikator i statsbudsjettet for 2017.

Indikatorene som er nye er indikator på Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet og på uteksaminerte kandidater. Indikator på doktorgradsstudenter beholdes, men det blir åpen budsjettramme. Det betyr at det ikke lenger blir konkurranse mellom institusjonene på denne budsjettposten. Regjeringen har varslet at de utvider dagens EU-indikator og at de skal justere det som blir kalt publiseringsindikator.

Det er altså de konkrete utslag av endringer rundt disse indikatorene som ikke har vært drøftet med sektoren i forkant, og som mange nå venter spent på.

UHR-Haanes: Savner drøfting

En av de som er gjerne skulle ha drøftet konsekvensene av endringer og innføring av de nye indikatorene med Kunnskapsdepartementet i forkant er Vidar Haanes, styreleder for Universitets- og høgskolerådet (UHR).

(Foto: Maja Lindseth)

Han poengterer at de har vært kjent med ordningene i et år og at departementet har orienter dem godt underveis, men de er ikke informert om de konkrete løsningene departementet velger.

Haanes trekker fram at utfordringene er at de ikke kjenner konsekvensene for den enkelte institusjon.

Han forklarer at universitetene og høgskolene i dag har god oversikt over sin studiepoengproduksjon. Her er det resultatet fra 2015 som påvirker budsjettrammen for 2017.

— Men vi vet ikke hvor stor andel av denne delen av bevilgningen som fra 2017 skal bli påvirket av den nye kandidatindikatoren, påpeker Haanes.

Det nye systemet skulle vært innført allerede i år, men da såkalt provenynøytralt, det vil si at alle skulle være sikret gammel bevilgning, uansett utslag av ny ordning. Men det ble debatt om hva som skulle legges til grunn,  og alt ble utsatt til 2017.

— Nå vet vi ikke hva som skjer, og noen institusjoner vil kunne komme uheldig ut - mens høyskoler/universiteter med stor andel profesjonsutdanninger, høy kandidatproduksjon etc vil kunne komme positivt ut, forklarer Haanes.

Ønsker langsiktighet

Ellers legger Haanes vekt på at langsiktighet og strategisk handlingsrom er viktig for sektoren, noe som innebærer fortsatt høy basisbevilgning.

— Vi forventer også at det skal komme økte bevilgninger til lærer- og lektorutdanninger, så lenge man legger opp til stor omstilling og kompetanseoppbygging her. I tillegg er det store strukturendringer på gang som krever penger. Omstilling koster, sier Haanes i Universitets- og høgskolerådet. 

UHR-sjefen håper også på sterkere satsing på bygg, samt lovfesting og finansiering av praksisplasser innen helse- og sosialfaglige utdanninger.

Khrono har også spurt flere andre rektorer og prorektorer om hva slags forventninger til har til statsdbusjettet for 2017 som legges fram torsdag denne uka: 

(Foto: Nicklas Knudsen)

Rice på HiOA: Transparent finansiering

Også rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, er spent på hva slags grep som blir tatt når det gjelder finansiering, og han minner om at statsråden har signalisert, blant annet på toppmøtet for kunnskapssektoren i høst,  at det skal komme friske midler til sektoren i årets budsjett. 

— Jeg forventer at eventuelle nye tildelinger til institusjonene skal være konkurranseutsatte og transparente, og at midlene ikke rent automatisk skal gå til de fem gamle universitetene, sier Rice.

— Hvor vil du helst at midlene skal komme?

— Jeg forventer en opptrapping av langtidsplanen for forskning, og blant annet flere stipendiatstillinger, sier Rice til Khrono. 

Han ser heller ikke bort ifra at det vil investeres i infrastruktur nasjonalt. 

— Og hvis det skjer, så har jeg en jobb å gjøre med å få departementet til å skjønne at vi som leier bygninger også har et ansvar for vedlikehold og forvaltning,og at departementet tar hensyn til dette også og  ikke bare til de som eier sine egne bygg, sier han. 

Olsen i Bergen: Viktig at kvalitet belønnes

Rektor for Universitet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen sier han forventer at statsbudsjettet følger prioriteringene i Langtidsplanen.

— For UiB er det viktig at solid forskningskvalitet belønnes. Dette er i tråd med Langtidsplanen, anbefalingene fra Produktivitetskommisjonen og flere rapporter i regi av Forskningsrådet de siste årene, og han legger til:

— Siteringer gir bilde på forskningens internasjonale gjennomslag og er en mulig indikator på kvalitet.

Olsen trekker fram at budsjettlekkasjer skal ha det til at klimaendringenes innvirkning på det marine miljø skal styrkes.

— Det vil i så fall være gledelig for UiB som har både klima og marine fag som prioriterte områder. Det vil dessuten være i tråd med regjeringens masterplan for marin forskning.  

Når det gjelder etterslep på vedlikehold mener Olsen dette fortsatt kreve store investeringer i årene som kommer, og ved UiB er de spesielt opptatt av midler til kunnskapsklyngene.

— Vi ønsker oss flere studieplasser knyttet til omstilling på Vestlandet. Behovet for utdanning innen f.eks. havbruk, fornybar energi, ikt og digitale medier, men også lektor- og helsefagutdanning er stort og vil bidra til omstilling og mer robuste arbeidsplasser på Vestlandet, sier Olsen.

Olsen i Nord: Like rammebetingelser

Rektor ved Nord universitet, Bjørn Olsen, er har også forventninger til finansieringen. 

— Jeg håper at regjeringen kommer med noen strategiske grep som kan bedre inntektsgrunnlaget for de nye universitetene, sier Olsen og mener at de store strukturendringene som nå skjer gjør dette nødvendig for å sikre like rammebetingelser mellom universitetene. Og han minner gjerne departementet på at de fortsatt har litt igjen før de har innfridd forventningene som er nedfelt i regjeringserklæringen. 

Som flere av de andre forventer også Olsen en økning i antall stipendiatstillinger. 

— Når det gjelder Nord universitet spesielt, håper og tror jeg at eieren vår ser de særskilte utfordringene vi har når det gjelder kompetanseheving, sier Olsen. Andelen førstekompetanse gikk ned ved Nord universitet etter at tidligere Universitetet i Nordland fusjonerte med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna. I tillegg til dette håper rektor Olsen at de får midler til å prosjektere et nytt laboratoriebygg som så må stå ferdig senest i 2020.

Ottersen i Oslo: Har notert seg høye ambisjoner

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, sier han har lyttet nøye til statsministerens taler de siste månedene og han mener å spore høye ambisjoner både for forskning og utdanning.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Jeg forventer at disse ambisjonene reflekteres i det budsjettet som legges fram om noen dager. Produktivitetskommisjonens konklusjoner vil vel også bidra til en offensiv budsjettering innenfor vår sektor, sier Ottersen og legger til:

— Jeg er ganske sikker på at budsjettet vil gi oss flere ressurser til lærerutdanningen og flere stipendiatstillinger. Og så håper jeg at budsjettet også vil inneholde en fortsatt satsing på verdensledende fagmiljøer og en styrket finansiering av forskerinitierte prosjekter.

Ottersen sier også han er spent på om budsjettet inneholder noen spenstige tiltak for å styrke den utdanningskvaliteten vi alle er så opptatt av.

Men så er han som de andre både spent og bekymret for om og eventuelt hva som kommer på finanisering av sektoren.

— Helt avgjørende er det at budsjettet styrer unna endringer i finansieringsmodellen som har negativ realøkonomisk effekt på innføringstidspunktet. Finansiering av forskning og høyere utdanning må være langsiktig og forutsigbar, og dette forutsetter budsjettnøytral innføring av nye finansieringsmodeller. Det ville være oppsiktsvekkende dersom budsjettet fraviker dette sentrale og veletablerte prinsippet, poengterer Ottersen.

Studentleder Andenæs: Må prioritere høyere utdanning

Leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO), Marianne Andenæs sier at de forventer at regjeringen fortsetter sin prioritering av studentøkonomien.

—  Mandag ble Stortinget åpnet og i trontalen la Kongen vekt på at en høyt utdannet befolkning gir Norge store muligheter også i tider med behov for omstilling. Selv om det er grunn til å forvente et stramt budsjett mener vi at høyere utdanning må være et prioritert område, sier Andenæs og fortsetter:

— Regjeringen har i tidligere budsjett vist at de ønsker å bedre studentøkonomien gjennom flere studentboliger og justering av studiestøtten. Vi forventer at de fortsetter med dette i tillegg til at de starter opptrappingen til 11 måneders studiestøtte. Vårt krav er at studentene får en skikkelig studiestøtte som gjør det mulig for alle å være heltidsstudenter og at det gis midler til å bygge 3000 studentboliger. Dette mener vi er en viktig investering både i den enkeltes mulighet til å få brukt sine evner og talenter, men også for å sikre samfunnet den kompetansen vi trenger. 

Ruud i Tromsø: Spent på indikatorene

— Jeg er selvfølgelig meget spent på å se hvordan den nye budsjettmodellen blir, for eksempel om det kommer en siteringsindikator og hvordan kandidatindikatoren vil implementeres, sier prorektor ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, Kenneth Ruud (bildet under).

Lokalt for UiTs del håper han at «Arven etter Nansen» (forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet. red.mrk) finansieres, da det er et meget viktig forskningsprosjekt for Norge, og at Tromsøundersøkelsen kommer inn som en fast post på statsbudsjettet.

— Jeg håper det er rom til en økning i antall stipendiater slik at vi kan løse ut mer av potensialet som de mange fusjonene vi har vært igjennom åpner for, og at det kommer flere studieplasser innen f.eks. akvamedisin og fiskeri- og havbruksvitenskap, som begge utdanner kandidater til en av de viktigste fremtidige vekstnæringene våre, sier Ruud.

Roppen i Volda: Tror ikke på «friske» penger

— Først og fremst håper jeg på permanente stipendiatstillinger og flere studieplasser, sier rektor Johann Roppen ved Høgskulen i Volda. 

— Og du regner ikke med noen «singel-tillegg» for de høgskolene som har valgt å ikke fusjonere? 

— Jeg frykter at det ikke blir noe særlig «friske» penger som kan monne. De pengene er jo allerede tatt inn i effektiviseringskravet om innsparinger. Jeg tror man skal være glad hvis man får beholde det nivået man har i dag, sier Roppen.

Bovim i Trondheim: Ønsker mer til teknologi

Rektor på NTNU i Trondheim, Gunnar Bovim, trekker som Ottersen og Olsen fram at regjeringen har gjennom Langtidsplan for forskning og høyere utdanning har signalisert et høyt ambisjonsnivå på området.

— Vi forventer en opptrapping av antall rekrutteringsstillinger og at disse prioriteres til områder med stor betydning for verdiskapningen i samfunnet. Konkret bør en stor andel av disse stillingene øremerkes teknologi. Det er også viktig å fullføre bevilgningen til vitenskapelig utstyr. Vi forventer også at støttetiltakene for å hevde Norge i EU-satsingen (Horisont 2020) fortsetter, sier Bovim.

Han trekker også fram at man har grunn til å forvente et større løft på de store satsingsområdene, særlig innen havrom og energi.

— Innenfor utdanning forventer vi generelt en økning i antall studieplasser. Regjeringen er opptatt av skole, og vi regner med at de vil videreføre bevilgning til gjennomføring av lærerløftet i høyere utdanning og til omlegging til femårig grunnskolelærerutdanning, påpeker Bovim.

Men han er også opptatt at de store fusjonene i sektoren har en kostnadsside.

— Vi forventer gjennomføringsmidler i forbindelse med dette. Spesielt for NTNU, skal vi i gang med å bygge en campus som skal bli modell for framtidige offentlige utbygginger i Norge. Vi har søkt om planleggingsmidler til dette, trekker Bovim fram.

Forskningsrådet: Forventer vekst

Arvid Hallén er direktør for Forskningsrådet framt il 1. mars 2017. Da venter styrelederjobben på Høgskulen på Vestlandet, Hallén sier til Khrono at han har forventninger om fortsatt vekst til forskning og innovasjon.

— Vi har noen sterke FoU-budsjetter bak oss, men både Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, signaler fra Regjeringen og nå sist dagens trontale, innebærer at satsingen skal fortsette, sier Hallén.

— Stortingsrepresentant Marianne Aasen (Ap) var i sin tid bekymret for Forskningsrådet og budsjettet da Isaksen nedsatte sin eskpertgruppe på forsommeren. Er du bekymret for hva som kan komme her?

— Det har jeg ingen kommentar til nå, svarer Hallén.

Nevnte ekspertgruppe ledes av Siri Hatlén og skal levere sin innstilling før 1. februar 2017.

Stavanger: Håper på flere stipendiater

Rektor ved Universitet i Stavanger (UiS), Marit Boyesen, påpeker at man har en regjering som satser på utdanning og forskning og at hun derfor forventer en vekst i sektoren generelt.

— For Universitetet i Stavanger sin del ønsker jeg en fortsatt god utvikling i tildeling av stipendiatstillinger og et løft når det gjelder bygg og vitenskapelig utstyr, sier hun og legger til:

— Med mange godt søkte studier med høy relevans for industri og arbeidsliv, tar vi gjerne imot flere studieplasser i en tid med stort behov for kunnskap og omstilling i vår region.