Studerer endelig i trygghet

«Samal» studerer ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) gjennom programmet Students at Risk. Det er en prøveordning som startet i høst, initiert av studentorganisasjoner og Utenriksdepartementet, etter inspirasjon fra Scholars at Risk.

— Det er mange ting jeg ønsker for hjemlandet mitt. Jeg vil ha et rettferdig samfunn hvor menneskerettighetene står sterkt, hvor vi kan snakke konstruktivt sammen på en ikke-voldelig måte, sier studenten som kommer fra et land i sentralasia. Av hensyn til hans sikkerhet ønsker han å være anonym, og i denne saken har vi valgt å kalle ham Samal. 

Les også: Jobber i skjul på høgskolen

Vanskelig å endre holdninger

I hjemlandet var Samal en aktiv menneskerettsaktivist, særlig jobbet han for LHBT-rettigheter (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Noe av det vanskeligste, ifølge Samal, er diskriminering, forskjellsbehandling og vold utført av politi og andre.

— Folk vokser opp med homo- og transfobiske holdninger rundt seg fra de er små. Å drive holdningsendrende arbeid er vanskelig, og man får ofte lite igjen for det, sier han. 

Les også: 15 åpner dørene for forfulgte studenter

Selv ble han engasjert da han for åtte år siden kom ut av skapet. Da gikk han fra å være redd for å si ordet «homo», til å komme ut til venner, familie og bli med i en organisasjon som jobbet for LHBT-rettigheter.

— I løpet av det året skjedde det veldig mye. Til å begynne med levde jeg i en slags selvfornektelse og ville ikke innse at jeg var homofil. Jeg kalte meg til og med bifil i starten, for å gjøre det lettere, forteller Samal.

Kom ut til familien

Etterhvert fortalte han venner og også familien om legningen sin.

— Det var skummelt å si det til foreldrene mine, men jeg visste at de var glade i meg og at de var utdannede mennesker som ikke kom til å kaste meg ut av huset. Til å begynne med ville de likevel kurere meg. De tok meg med til psykolog, til en religiøs leder, og etter hvert førte det til at jeg ble deprimert. Da forsto de at de måtte slutte. Jeg vet at de gjorde så godt de kunne.

Samal fant adressen til en LHBT-organisasjon på nettet, og bestemte seg for at dit måtte han dra.

— Jeg var veldig nervøs den dagen jeg dro dit. Jeg husker at jeg sto foran døra i nesten en time før jeg turte å gå inn, men heldigvis ble jeg godt tatt imot.

Trengte en pause

Siden da har han blant annet vært med på å organisere møter hvor LHBT-personer kan snakke om større eller mindre problemer.

— Utsatte mennesker trenger et sted hvor de kan føle seg trygge, og det var det vi ville skape, sier han.

Han har også jobbet for generell demokratisering og menneskerettigheter. I høst kom han til Norge for å begynne på studier ved HiOA. Tiden før han søkte om å få studere utenlands har ikke vært lett. 

For en stund siden stilte Samal nemlig opp i mediene som et offer for politivold. Det møtte sterke reaksjoner fra myndighetene, og i tillegg ble han beskyldt av andre LHBT-aktivister for å ha gjort situasjonen vanskeligere for dem.

— Det var tungt, og venner og familie ba meg ta en pause fra aktivismen og ta mastergraden min, helst i utlandet. 

Han fikk høre om Students at Risk, og det var den ordningen som gjorde at han valgte Norge.

— Foreldrene mine er glade for at jeg er et trygt sted nå. Her har jeg tid og mulighet til å gå turer, svømme og konsentrere meg om studiene mine.