Nye mattekrav gir hodebry

Studenter som skal begynne på lærerutdanningene til høsten må ha minst 4 i gjennomsnitt i fellesfagene i matematikk fra videregående, mens kravet har vært 3 hittil.

Det betyr at mange av studentene som i dag går på lærerutdanningene ikke ville kommet inn. Studieåret 2014/15 var det 31,5 prosent eller 881 studenter på nasjonalt plan som begynte på utdanningen av grunnskolelærere dette året som ikke ville oppfylt det nye kravet i matematikk.  

Forberedt på færre søkere

Da mattekravet ble lansert ble det samtidig poengtert at det skulle bli tilbudt forkurs i matematikk på institusjonene. Forkurset er nå i støpeskjeen. Søkere som har 3 i mattekarakter fra videregående skal forsøkes løftes opp til 4.

— Vi må forberede oss på at det skjerpede matematikkravet kan gi en midlertidig nedgang i rekrutteringen til lærerutdanningene. Derfor setter vi i gang forkurs som kan løfte søkerne fra 3 til 4 i karakter, samtidig som vi oppfordrer institusjonene til å bidra med en ekstra rekrutteringsinnsats som kan dempe den forventede nedgang i studenttallet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Han viser til erfaringene fra sist gang kravene for å komme inn på lærerutdanningene ble skjerpet. Det skjedde under forrige borgerlige regjering og ble gjort gjeldende fra 2005. Da ble kravet til karakter i matematikk og norsk satt til 3, og man måtte ha en snittkarakter på minst 3,5.

— Dette førte til en kortvarig nedgang i rekrutteringen, men samtidig viste det seg at frafallet fra studiene også gikk ned. Vi vet ikke om dette vil skje igjen, men vi kan anta at skjerpede krav vil føre til at flere gjennomfører, sier Røe Isaksen.

Kortsiktig tiltak

— Er det tilstrekkelig å arrangere forkurs for å sørge for nok studenter til lærerutdanningene?

— Nei, dette er et tiltak som vi innfører på kort sikt, mens på lengre sikt er det viktigste å øke prestisjen til lærerutdanningene, slik at gode studenter søker seg dit. Det kan skje både gjennom økte opptakskrav, innføring av femårig lærerutdanning med mastergrad, og generelt ved å drive kvalitetsarbeid i utdanningene, sier han.

Det nye karakterkravet gjelder fellesfaget i matematikk. For de fleste studentene gjelder dette matematikkursene 1P/1T og 2P/2T fra videregående skole. For studenter som har mer avansert matematikk fra videregående holder det å stå.

Kan bli utvidet

Karakterkravet gjelder grunnskolelærerutdanningene på 1.-7.trinn og 5.-10. trinn, samt lektorutdanningene. På det laveste nivået har alle matematikk, mens på 5.-10 trinn velger man fag, og det nye kravet kan for eksempel bety at en student som vil bli norsklærer må ha 4 i matematikk, mens det holder med 3 i norsk for å komme inn.

— Er ikke dette ulogisk?

— Jo, men vårt mål, som er nedfelt i regjeringserklæringen, er å skjerpe opptakskravene i norsk og engelsk også. Vi kan ikke gjøre alt på en gang - det ville blitt en altfor brå omlegging. Derfor begynner vi med matematikk, basert på at regning er en grunnleggende ferdighet som trengs i alle fag, sier han.

Ifølge Røe Isaksen er det ikke tidfestet når det blir skjerpet karakterkrav også i norsk og engelsk for å komme inn på lærerutdanningene.

Spent på effekten

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som har landets største lærerutdanning, er de administrative forberedelsene til forkurset i matematikk i gang. Blant annet må man finne lærere som er villige til å undervise på kurset, som skal foregå fire uker midt på sommeren.

Av studentene som startet på lærerutdanningen på HiOA studieåret 2015/2015 var det 144 som hadde lavere karakter enn 4 i matematikk, og dermed ikke hadde kommet inn hvis de hadde søkt opptak til høsten.

Studieleder Bjørn Smestad er spent på hva det nye karakterkravet vil bety for søkningen til grunnskolelærerutdanningene.

— For oss her på HiOA vil det kanskje ikke bety så mye, men for det er andre, mindre lærerutdanninger rundt i landet som sliter med rekrutteringen fra før kan det bli verre, sier han.

Smestad var i utgangspunktet positiv til skjerpet krav i matematikk, men er mer usikker nå.

— Hvis vi får like mange studenter som før, og de er bedre i matematikk, så vil det jo være positivt for lærerutdanningen, sier han.

Vil samarbeide

Studieleder Vibeke Bjarnø ved grunnskolelærerutdanningen på HiOA sier at hun venter på de nasjonale føringene om hva innholdet i forkurset skal være, men at hun jobber for å få til et samarbeid med Universitetet i Oslo og fylkeskommunen som tilbyr videregående utdanning om et felles opplegg.

— Vi ønsker å utvikle et felles tilbud her hos oss, der vi inviterer inn disse to partene til å bidra, sier hun.

Bjarnø sier at hun håper at så mange som mulig av søkerne vil sørge for å ha fireren i matematikk på plass før sommeren.

— Vi har informert så godt vi kan om dette, både på egne nettsider og overfor videregående skoler, så vi håper at det ikke vil være så veldig mange som trenger å bruke sommeren på å ta dette forkurset, sier hun.

Agder koordinerer

Universitetet i Agder har fått i oppgave å koordinere utviklingen av det faglige og praktiske opplegget for forkurset i matematikk, mens Utdanningsdirektoratet skal utforme en felles, sentral eksamen, som bygger på læreplanen for fellesfagene i matematikk fra videregående skole trinn 1 og 2 (matematikk 1P og 2P).  

Direktoratet skal også skaffe sensorer. Hvis søkerne består forkurset, regnes dette som karakter tilsvarende 4.

Dekan Birte Simonsen ved lærerutdanningen ved Universitetet i Agder sier at hun ennå ikke har mottatt oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet, men at de forbereder oppdraget.

— Det stemmer at vi er blitt anmodet om å være koordinator for forkursene i matematikk, men vi er helt i startgropa med prosjektet og er i ferd med å rigge til en prosjektorganisasjon, sier hun.

Hun sier at det er korte frister for å få i gang kursene, som skal arrangeres i sommer. 

— Vi må få på plass en faggruppe skal utvikle innholdet, og det blir også et stort informasjonsarbeid overfor videregående skole, sier hun.

Bergen går eksternt

Dekan Asle Holthe ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen sier at de kommer til å gå til eksterne leverandører.

— Det er krevende å få til dette i tide, og vi har bestemt oss for å gå for eksterne, private tilbydere. Nå holder vi på å jobbe med en bestilling, som vi vil sende ut på anbud, sier Holthe.

Høgskolen i Bergen tar inn 360 nye lærerstudenter til høsten, men Holthe sier at det er vanskelig å anslå hvor mange av disse som vil trenge forkurs.

— Vi må se hvor mange av de som begynte ifjor som hadde 3 i matematikk, og gjøre et anslag ut fra det, sier han.

Ifølge brevet som Kunnskapsdepartementet sendte ut til alle institusjonene som tilbyr lærerutdanning rett før jul, er det opp til institusjonene selv å velge om de vil ha egne kurs, samarbeide med andre læresteder, ha nettbaserte kurs, samarbeide med videregående skoler eller kjøpe kurs av private tilbydere.