Landets uh-rektorer venter seg gode finansløft fra Isaksen

Alle de nye universitetene og et stort flertall av høgskolene er entydige i sine forventninger til statsbudsjettet:

De forventer en klar gjennomgang av finansieringsordningen og en bedre fordeling. Og de peker på flere stipendiatstillinger som en god vei å gå.

Onsdag legger kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fram sitt tredje statsbudsjett. I fjor ble han møtt av demonstranter på grunn av forslaget om skolepenger for utenlands-studenter. I år har han valgt seg Kristiansand som arena for sin budsjettet-presentasjon, det gjenstår å se om det betyr at de såkalte nye universitetene, med Agder i spissen, får grunn til å smile av den grunn. 

«Den sorte boksen»

I flere år frontet høgskoledirektør på Høgskolen i Oslo og Akershus, Ann Elisabeth Wedø, kampen mot finansieringsordningen i høyere utdanning. Wedø beskrev basisbevilgningene og fordelingen av disse som en sort boks, der ingen egentlig kan forklare hvorfor de eldste universitetene sitter igjen med langt større del av kaka enn de nyeste universitetene og de største høgskolene.

Under høringen av strukturmeldingen som også tok opp finansieringen ble konflikten mellom nye og gamle universiteter i dette spørsmålet særlig tydelig.

Les også: Finanssplid for åpen scene

Krav fra Stortinget

Da strukturmeldingen ble behandlet i Stortinget fikk imidlertid de nye universitetene delvis medhold av et flertall på Stortinget og de krevde at Isaksen kom tilbake med gode forklaringer på dagens fordeling av nettopp basisbevilgningen.

Les også: Stortinget ber statsråd Isaksen om bedre løsninger på finansiering

Og da Khrono intervjuet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i sommer lovte han at forklaringen og innsyn i fordelingen kommer i statsbudsjettet som legges fram onsdag 7. oktober.

Les også: Isaksen lover flere fusjoner

Klare forventninger 

Seunn Smith-Tønnessen er assisterende universitetsdirektør ved Universitetet i Agder (UiA), og en av de som har fulgt prosessen rundt finansiering tett.

— Vi oppfatter at Stortinget var helt tydelige i sine meldinger til regjeringen. Vi forventer at det kommer tydelige og klare forklaringer på de historiske årsakene til den skjeve fordelingen vi ser i dag. Og ikke minst:

— Vi forventer at regjeringen gjør noe med skjevfordelingen, slik at alle universiteter som skal løse de samme oppgavene , også får de samme rammebetingelsene, understreker Smith-Tønnessen.

(Foto: UiS)

Og hun får tydelig støtte fra rektor på Universitetet i Stavanger (UiS), Marit Boyesen (bildet over).

— Det har vært mange år med skjevhet i finansieringen. Vi forventer oss en klar økning i basisressurser til de unge universitetene, og dette i form av midler til flere stipendiater, sier Boyesen.

— Det var et visst løft med flere stipendiater i 2015, og jeg regner med mer til neste år. Slike bevilgninger øker vår basis og gir oss bedre arbeidsbetingelser og mer like konkurransevilkår med de gamle universitetene, sier Boyesen.

Første budsjett som rektor

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) venter rektor Curt Rice på sitt første statsbudsjett som toppleder i sektoren.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Jeg forventer at regjeringen følger opp de merknadene Stortinget knyttet til finansieringsordningen. Stortinget ba om mer åpenhet om basisbevilgningene, og vi forventer at regjeringen kommer tilbake med hvordan de tenker seg å oppfylle dette, sier Rice, som også er opptatt av prioriteringene i langtidsplanen for forskning som ble lagt fram samtidig med statsbudsjettet i fjor.

— Vi forventer at regjeringen følger opp langtidsplanens prioritering om «fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester», og at dette kommer i form av studieplasser, forskningssatsinger og stipendiatstillinger til relevante fagområder og institusjoner, sier Rice.

Forventer satsing på profesjonsfag

Rice trekker fram at regjeringen snakker mye om omstilling.

— Enhver omstilling må bygge på kunnskap, og derfor har jeg forventninger om en satsning på profesjonskunnskap gjennom studieplasser og rekrutteringsstillinger. Regjeringen må gi oss drahjelp i å øke forskningsinnsatsen på underforska områder som for eksempel kommunehelsetjenesten, barnevernet og andre velferdsområder. Det forventer jeg å finne i dette budsjettet, sier Rice som også er opptatt av studentenes kår:

— I tillegg håper jeg regjeringen vil bedre rammevilkårene for studenter. I Oslo og Akershus-regionen er det behov for flere studentboliger, det er dyrt og bo og leve, og studenter skal ha tid og råd til å være nettopp studenter.

Mer til omstilling

Rektor ved UiT - Norges arktiske universitet i Tromsø, Anne Husebekk (bildet under), nøler ikke når hun trekker fram sitt viktigste krav til statsbudsjettet.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Det må komme midler til omstilling og fusjonsarbeidet, eller såkalte SAKS-midler, i en helt annen størrelsesorden enn det vi har sett i år, sier Husebekk.

— I år har vi fått 11 millioner og det er en dråpe i havet med tanke på hva fusjonene koster. NTNU i Trondheim har vel beregnet sine kostnader til rundt 250 millioner, hos oss vil prislappen ligge rundt 125 millioner, forteller Husebekk.

Tromsø-rektoren er også opptatt av en bedre finansieringsordning i tråd med sine kolleger ved de yngre universitetene, og er spent på det Isaksen legger fram her.

Vil også ha bedre basis

Bjørn Olsen (bildet under) er ansatt som rektor for det nyfusjonerte universitetet i Bodø, i dag Universitet i Nordland, fra 1. januar også fusjonert med høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag. 

(Foto: UiN)

Olsen er som mange rektorer på Norges nyeste universiteter opptatt av finansiering og fordeling.

— Jeg vil ikke si at dagens finansieringsordning er urettferdig, men den innebærer tapte muligheter for samfunnet. Det er ingen forskjell i samfunnsoppdraget for et universitet uansett når det ble stiftet, men skjevheten i finansieringen gir de nye en konkurranseulempe, sier Olsen.

Derfor har han store forhåpninger til at regjeringen ikke bare beskriver hvordan basis fordeles i statsbudsjettet, men også gir de nyeste universitetene bedre arbeidsvilkår,

— Til nasjonens beste, slår Olsen fast.

Mer til universitetsbygg

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo (bildet under) sier at han forventer at signalene om økt satsing på infrastruktur og vedlikehold av bygg følges opp.

— Det er et svært stort vedlikeholdsetterslep i universitetssektoren, ikke minst når det gjelder museumsbygg. Nå har vi et tidsvindu for å rette på dette, sier Ottersen.

Han venter også at det vil ligge økte ressurser til finansiering av verdensledende miljøer og nye insentiver for EU-forskning i budsjettforslaget. 

— Konkurransen om EU-midlene blir stadig hardere,  og rammebetingelsene må sette institusjonene i stand til å møte denne utfordringen, sier han.

Midler til fusjonene

Prorektor for forskning ved NTNU, Kari Melby, er stedfortreder for rektor Gunnar Bovim, som er på reise i Asia. Hennes første punkt er at regjeringen må følge opp sitt vedtak om en samlet universitetscampus i Trondheim med planleggingsmidler i statsbudsjettet. Videre forventer hun at det kommer mer midler til fusjonene i sektoren.

— NTNU har tatt fusjonsansvar, og vi håper at institusjonene som har tatt ansvar for å gjennomføre den nye universitetsstrukturen får ressurser til å gjennomføre dette. Fusjoner er kostbare - vår er stor og krevende - og man skal ikke undervurdere kostnadene. Dette gjelder ikke bare NTNU, men også de andre som fusjonerer, sier hun.

Videre sier Melby at hun forventer at regjeringen følger opp opptrappingsplanen som ble varslet i fjor når det gjelder nye rekrutteringsstillinger, infrastruktur for forskning og å stimulere til deltakelse i EUs rammeprogram Horisont 2020.

— Dessuten har vi forhåpninger til at regjeringen er lydhøre for innspillene vi har kommet med til nytt finansieringssystem i sektoren, sier hun.

Budsjett for kvalitet

Rektor Dag Rune Olsen (bildet under) ved Universitetet i Bergen sier at han håper at statsbudsjettet vil bygge opp under det regjeringen har sagt om å bygge opp verdensledende forskningsmiljøer.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

—  Generelt vil jeg si at jeg håper at vi får et budsjettforslag som bygger opp om kvalitet i universitets- og høgskolesektoren, sier han.

Blant annet mener han at deler av effektiviseringskuttet som universitets- og høgskolesektoren fikk i forrige statsbudsjett bør blir videreført og brukt til å finansiere nyrekruttering av internasjonalt ledende forskere til institusjonene.

— Og så er vi veldig spente på om det kommer noen konkrete nyheter om finansiering, sier han.

Har en ønskeliste

Rektor Mari Sundli Tveit ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har en ønskeliste på fire punkter foran framleggelsen av statsbudsjettet onsdag.

Hun vil ha nye fullfinansierte studieplasser, ytterligere midler til å bygge opp fremragende miljøer, økte midler til å redusere vedlikeholdsetterslepet hos de selvforvaltende universitetene, og dessuten midler til å dekke ekstraordinære utgifter i forbindelse med fusjon og samlokalisering.

Vil ha flere stipendiater

Rektor Kristian Bogen (bildet under) ved Høgskolen i Telemark, som snart skal fusjonere med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, er spent på om det er lagt inn noe på statsbudsjettet som vil gi den nyfusjonerte Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) et løft fra 2016.

— Jeg tenker da spesielt på antall stipendiat- og eventuelt post-docstillinger. Er det noe som gir en faglig boost så er det en kraftfull samling av stipendiater med gode, etablerte fag- og forskningsressurser rundt. Regjeringen har jo lovet 500 slike stillinger innen 2018, og det er å håpe at HSN får sin del av disse, gjerne øremerket mot de store velferdsutdanningene som vil utgjøre hovedprofilen til HSN, sier Bogen.

Vil ha flere studieplasser

Bogens kollega ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Petter Aasen (bildet under), sier at han forventer nye studieplasser.

— Jeg forventer spesielt at det begynner å komme ressurser til gjennomføringen av reformen i grunnskolelærer-utdanningen, utvidelsen til 5-årige grunnskolelærer-utdanninger på masternivå. Dessuten bedre grunnfinansiering av maritime profesjonsutdanninger, slik det tidligere har vært lovet, samt stipendiatstillinger for å styrke arbeidslivsrettet og profesjonsorientert forskning og kompetanseutvikling, sier han.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Og så er jeg spent på innretningen av den annonserte nye budsjettfordelingsmodellen for sektoren, sier Aasen.

Forventningsfulle høgskoler

På Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) sier rektor Liv Reidun Grimstvedt (bildet under) at hun har en forventning om at statsbudsjettet skal vise en styrking av profesjonsutdanningene.

(Foto: HSH)

— Og vi håper på en særskilt tildeling av stipendiatstillinger innenfor grunnskolelærerutdanningene og kategoriheving innen særlig utstyrskrevende utdanninger som maritim utdanning.

Og det er flere som ønsker og håper på flere stipendiater.

Rektor ved Høgskolen i Hedmark, Anna L. Ottosen (bildet under), var svært travel mandag, men trekker fram nettopp stipendiatstillinger som hennes viktigste forventning til statsbudsjettet.

(Foto: HiHe)

Rektor ved Høgskolen i Lillehammer, Kathrine Skretting, er også blant de som forventer seg mer i basisbevilgning.

— Vi utdanner i dag svært gode kandidater innenfor et bredt fagspekter for en meget billig penge, bemerker Skretting (bildet under).

(Foto: HiL)

Stipendiater og oppussing

Også rektor Johann Roppen ved Høgskulen i Volda håper å se flere stipendiatstillinger til høgskolens profesjonsutdanninger, spesielt lærerutdanningen.

— Vi er spente på om det kommer. Vi har bare fått én de siste årene, og vi trenger flere stipendiater som kan bygge opp under lærerutdanningen nå når den skal utvides med master, sier han.

I tillegg håper Roppen (bildet under) på å få midler til forbedring og utbygging av campusområdet i Volda. For tiden pågår oppussing av det ærverdige, gule kjennemerket i Volda - Kaarstad-huset.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Det er et gammelt hus, og som så ofte med gamle hus er det blitt dyrere å pusse opp enn vi først trodde, så vi håper at vi får noen ekstra millioner til dette, sier han.

Det tredje han forventer, er at det kommer mer penger til  studentboliger i Volda.

Nye studieplasser

Rektor Hans Blom (bildet under) ved Høgskolen i Østfold sier at det han først og fremst forventer av statsbudsjettet er flere studieplasser.

(Foto: Bård Halvorsen)

— Vi har gode søker- og opptakstall, og har ikke fått tildelt nye studieplasser siden 2012. Derfor håper jeg virkelig at vi får tildelt nye plasser nå, sier han.

— Samtidig hadde vi god studiepoengproduksjon i 2014 som bør gi oss en realvekst i bevilgningen, sier han.

Spent på finansiering

Flere høgskoler enn HiOA er spent på hva regjeringen kommer med på finansiering. Rektor Ole-Gunnar Søgnen (bildet under) på Høgskolen i Bergen (HiB) sier han håper på et budsjett med god vekst for HiB, men legger til:

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Vi er spente på innholdet i ny finansieringsmodell, om det blir innført Utviklingskontrakter slik ekspertutvalget foreslo, om vi får endringer i finansieringskategoriene, og om vi får en ny stimuleringsindikator for ekstern virksomhet, nevner Søgnen blant annet. 

I tillegg er han spent på om:

• Vi får nye studieplasser (økt arbeidsledighet på Vestlandet).
• Vi får nye stipendiatstillinger.
• Vi får midler til planlegging av ny 5-årig lærerutdanning fra 2017.