Kopiavgiften skal dekke både tradisjonell fotokopiering, men også mer moderne digital sammenstilling, kopiering og spredning av artikler.

Ulik kopibetaling for landets studenter

Studenter betaler mellom 0 og 400 kroner i kopiavgift årlig. — Alle skal betale, mener Universitets- og høgskolerådet (UHR). — Ingen studenter bør betale, sier studentleder.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Studentene på NTNU i Trondheim betaler ikke kopiavgift til institusjonen.

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) betaler studentene i 2014 en kopiavgift på 300 kroner.

40 kroner av denne kopiavgiften betaler høgskolen så «tilbake» til studentene i form av mulighet til kopiering av opptil 50 sider uten ytterligere betaling.

— Vi vet at tre-fire utdanningsinstitusjoner ikke tar inn kopiavgift fra sine studentene, men når de ikke krever betalt av studentene gjør de en feil, sier generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Ola Stave (bildet over).

— Dette handler uten tvil om kopiering der resultatet brukes som læremidler, og her er lovverket entydig. Det er studentene som skal betale for egne læremidler, så her bør det ikke være tvil om hvor regningen for studentkopieringen skal, nemlig til studentene selv, sier Stave.

Han legger til at UHR vil kontakte de som ikke tar betalt for å få til en endring. Men da kan han vente seg protester fra studentledere.

Vil ha gratis kopiering

Norsk studentorganisasjon (NSO) vil nemlig at alle institusjonene skal følge i fotsporene til NTNU, Universitet i Bergen og Høgskolen i Bergen, som er blant de som betaler hele regninga for studentene til Kopinor.

NSO har vedtatt at vi mener det er institusjonene som skal betale kopiavgiften for studentene sine, sier leder i NSO, Anders Kvernmo Langset.

— Vi synes derfor det er positivt med de institusjonene som fastholder dette prinsippet, og ønsker at de andre høgskolene og universitetene følger i deres fotspor, sier han.

Langset legger til at han er glad for at det nå er en ny kopiavtale på plass i sektoren, og han er fornøyd med at det er blitt lik pris per student uavhengig av hva slags institusjon de studerer på.

— Denne endringen har gjort at det koster litt mindre per student på universitetene og litt mer per student på høgskolene, men slik blir det når man skal jevne ut ordningen, sier Langset (bildet under).

Opp til institusjonene

Det er høgskolene og universitetene hver for seg som undertegner en avtale med Kopinor om betaling av vederlag og håndtering av kopiering. Det er UHR som forhandler fram avtalen på vegne av institusjonene. 

I høst har partene vært hos mekling, men mandag 6. oktober var en ny avtale mellom partene godkjent av begge parter.

Les også: Ny kopiavtale i boks

Den nye avtalen som har virkning fra nå til 30. juni 2016 innebærer en pris per student på både høgskoler og universitet som er 390 kroner per år fra våren 2015. 

Per ansatt skal institusjonene betale 333 kroner per år fra 2015, og denne regninga har alle institusjoner alltid betalt fullt og helt.

Ny sidepris og kartlegging

Partene er også enige om at sideprisen som ligger til grunn for betalingen skal indeksreguleres. Det har vært gjort siden 2010. Sideprisen som har vært gjeldene de siste årene har vært på 44,5 øre. I den nye avtalen er den justert opp til 48 øre. 

I tillegg skal partene fram til avtaleutløp 30. juni 2016 kartlegge den faktiske kopiering i sektoren for å vite mer om hvor mye som faktisk kopieres.

En slik kartlegging er ikke gjort etter 2006. 

Historisk forklaring

Hans-Petter Fuglerud (bildet under), viseadministrerende direktør i Kopinor, er enig med Stave i at institusjonene skal ta betalt av studentene.

Fuglerud tror det er historiske årsaker til variasjonene i studentbetalingen.

Avtalen mellom rettighetshavere (forfattere, journalister mv) representert ved Kopinor og universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) kom i stand i 1986, og man innførte betaling per hode i 1994.

Det kom mange protester mot at studentene selv skulle betale, og flere institusjoner bøyde av og tok ikke direkte betalt av studentene sine, men forsøkte å få inn penger til å betale kopiavgiften på andre kreative måter, eksempelvis ved salg av kompendier og lignende.

Universitetet i Oslo (UiO) var blant dem som ikke tok betalt av sine studenter i første omgang, men ifølge Stave begynte de å ta betalt i 2002.

Mange ulike løsninger

Lena Charlotte Finseth ved UiO opplyser at kopiavgiften for studenter på fulltids studieprogrammer på UiO er 100 kroner per semester. Hun forklarer at det også er slik at studentene ved UiO får utskrifter på opp til 250 sider gratis hvert semester. 

Finseth forklarer at kopiavgiften går til å dekke deler av UiOs utgifter til Kopinor, samt delvis dekning av kostnadene ved selve kopieringen (vedlikehold av maskinpark, papir etc.).

Finseth viser fram et regnestykke for UiO som viser at kopipengene universitetet tar inn fra studentene ikke dekker hele vederlaget de betaler til Kopinor.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS