Landet skal styres av kunnskap

Det er dyrt å investere i kunnskapssamfunnet, men det er dyrere å la være, skriver Norunn Tveiten Benestad og Kristin Vinje, stortingsrepresentanter for Høyre, i et tidlig utspill til valgkampen.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Med kunnskap skal vi møte samfunnsutfordringene, og med kunnskap skal vi legge til rette for nye arbeidsplasser slik at vi sikrer velferd også i fremtiden. Det er dyrt å investere i kunnskapssamfunnet, men det er dyrere å la være.

Regjeringen har i denne perioden tildelt et historisk antall studentboliger. Vi har justert studiestøtten over pris- og lønnsvekst, etter at den ble underjustert under de rødgrønne, og vi har vedtatt en opptrappingsplan for 11 måneder studiestøtte. Vi vet at køene er lange for å få studentbolig gjennom studentsamskipnadene, og vi vet at det kan knipe litt ekstra i studentlommeboken, særlig i eksamensperioden.

Derfor har regjeringspartiene, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre prioritert å gjøre studentøkonomien litt mer romslig for at studentene kan bruke mer tid på studiene, og mindre tid på deltidsjobben.

En annen viktig nøkkel for å møte samfunnsendringene og sikre jobber og velferd i fremtiden er god kvalitet på utdanning og forskning. Her har vi gjort, og skal gjøre mye.

I 2014 la regjeringen frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, der de overordnede målene er å styrke vår konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet.

Det er viktig å påpeke at struktur er et middel for å oppnå god kvalitet, ikke et mål i seg selv.

Kristin Vinje og Norunn Tveiten Benestad

Regjeringen la i 2015 frem en stortingsmelding om en strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. En forutsetning for god kvalitet er sterke og levedyktige fagmiljø. Etter stortingsmeldingen ble lagt frem har det trådd i kraft flere sammenslåinger av institusjoner. Det er viktig å påpeke at struktur er et middel for å oppnå god kvalitet, ikke et mål i seg selv.

Nylig la kunnskapsministeren frem en stortingsmelding om kvalitet. Kvalitetsmeldingen er ambisiøs og stiller tydelige krav. Kvalitet er ikke noe som kan vedtas på Stortinget - universitetene og høyskolene må ta det største ansvaret for å heve den.

Men vi kan gi institusjonene flere verktøy og de rammene som skal til for å utvikle en god kvalitetskultur. Det gjør denne meldingen. Selv om kvalitet er subjektivt vet vi noe om hva som fungerer bra, og hva som fungerer mindre bra.

Mange institusjoner og fagmiljø er gode på mye av dette allerede i dag. En nøkkel må også være bedre samarbeid om suksesshistorier og mislykkede forsøk på å gjøre endringer i undervisningen.

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS