Hva skal vi lese? Pensumbegrepet og nye læringsformer

Publisert - Sist oppdatert
Dekan på fakultet for Samfunsvitenskap på OsloMet, Ann-Helén Bay, responderer på viserektor ved UiB, Oddrun Samdal, sitt innspill om pensum, læring og dagens studenter.Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Dekan på fakultet for Samfunsvitenskap på OsloMet, Ann-Helén Bay, responderer på viserektor ved UiB, Oddrun Samdal, sitt innspill om pensum, læring og dagens studenter.Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Pensum. Neste skritt kan være å for alvor ta studentene inn i samtalen om kriterier for pensum, skriver dekan på OsloMet, Ann-Hélen Bay, i dette innlegget.

«Pensum bør erstattes med kjernelitteratur, og studenter må skjønne at de er studenter.» Budskapet skriver seg fra viserektor Oddrun Samdal ved Universitetet i Bergen (UiB). I en kronikk på Khrono 8. april argumenterer Samdal for at pensumbegrepet bidrar til å skape en studentrolle som går ut på å underkaste seg undervisernes kontroll.

Anbefalt litteratur etterspør derimot aktive og selvstendige studenter. UiB har igangsatt et arbeid for å skape en mer selvstendig studentrolle der. Nye vurderingsformer og overgang til anbefalt litteratur er blant virkemidlene. Jeg synes forslaget er fornuftig og ser fram til å følge de erfaringene UiB gjør seg. Valg av litteratur og læringsformer former ikke bare studentrollen, men også rollen vi tar som undervisere.

Å være student innebærer et stort ansvar for egen læring. Mange studier gir studentene rikelig med tid til å disponere på egenhånd. Å anvende tiden på faget fordrer både selvdisiplin og pågangsmot. Dette er ikke noe nytt. Jeg har tvert imot inntrykk av at utviklingen for en del studier har vært tettere oppfølging og hyppigere evalueringer. Studierollen endrer likevel karakter ved å skifte ut pensumbegrepet, fordi det fordrer at studentene tar et aktivt og kritisk forhold til den kunnskapen de skal tilegne seg.

Neste skritt kan være å for alvor ta studentene inn i samtalen om kriterier for pensum.
Ann-Hélen Bay
Dekan, OsloMet

Omleggingen føyer seg til andre, mer studentaktive læringsformer innen høyere utdanning. Vi ser fremveksten av undervisningsopplegg der studentene behandler fagstoff i summegrupper, holder presentasjoner for hverandre og deltar i ulike former for prosjektbasert læring. I disse dager tar også flere undervisere fatt i oppfordringen om å ta i bruk teknologi og nye medier i sin undervisning. Ett tiltak er såkalt «flipped classroom» hvor forelesninger, instruksjoner og annet legges ut på nett slik at studenten kan bruke dette til forberedelser. Tiden med foreleser blir benyttet til diskusjoner og spørsmål til foreleser og studentene i mellom. Nettbaserte løsninger kommer den digitale ungdomsgenerasjonen i møte. Mulighetene som ligger i den teknologiske utviklingen kan imidlertid ha ført til at de didaktiske prinsippene som ligger til grunn for de nye læringsformene har kommet litt i skyggen. Diskusjonen om pensum versus anbefalt og selvvalgt litteratur setter studentenes ansvar for egen læring i sentrum. Samtidig blir rollen underviserne har i å bygge opp om dette ansvaret svært tydelig, og deres rolle preget av å veilede og fasilitere.

OsloMet er også opptatt av å fornye sine læringsformer og har blant annet nylig innviet et senter (DIGIN ) som skal sørge for veiledning og kunnskapsdeling innenfor digital undervisningspraksis. Pensumbegrepet er imidlertid fortsatt intakt, i hvert fall ved vårt fakultet. Men, innenfor det tradisjonelle pensumregimet har vi ved Fakultet for Samfunnsvitenskap utviklet en såkalt Hustavle for pensumrevisjon. Dette har vært et samarbeid mellom dekanat, ledergruppen og fakultetets råd og utvalg. Hustavlen er slått opp på vår virtuelle oppslagstavle og er ment som en sjekkliste til bruk når vi etablerer et nytt pensum, eller ved revisjon av et eksisterende. Et viktig formål er å bidra til å integrere forskning og utdanning i emnene våre. Kriteriene i hustavlen er kanskje tilforlatelige og lite originale. Likevel kan det være lett å miste dem av en syne, enten fordi hverdagen er travel eller fordi pensumlister kan ha en tendens til å leve sitt eget liv etter hvert. Hustavlens hovedpunkt lyder som følger:

Ved gjennomgang av pensum til et gitt emne spør vi om pensumet gir

  • et bilde av kunnskapsfronten – er det oppdatert på nyere forskning?
  • innsikt i relevante klassiske tema og perspektiver?
  • en god balanse mellom norske og internasjonale bidrag?
  • innsikt i mangfoldet av perspektiver og tradisjoner?
  • en god balanse mellom relevant kunnskap og dannelse?»

Hustavlen til SAM er ikke svaret på utfordringen Samdal beskriver. Men kanskje kan den være et skritt på veien? Den tradisjonelle underviser «eide» sitt pensum. Hustavlen er utviklet innenfor og tenkt brukt i det faglige kollektivet. Neste skritt kan være å for alvor ta studentene inn i samtalen om kriterier for pensum. Derfor har vi skriftliggjort noen kriterier som undervisere kan navigere etter når de anbefaler litteratur, og som studentene kan bruke når de skal sette sammen sin leseliste.

(Innlegget er først publisert på dekan Ann-Hélen Bays blogg).

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Kina. Sommerens debatt om Konfutse-instituttet (CiB) ved Universitetet i Bergen (UiB) er både kjærkommen og viktig, og jeg bidrar mer enn gjerne til å holde den i live, skriver Torbjørn Færøvik.

#metoo. Kjell M. Brygfjeld, advokaten til Nils Rune Langeland, reagerer på at Khrono omtaler «Langelandsaken» i forbindelse med krav om tiltak mot seksuell trakassering i sektoren.

Lærarutdanning. Utdanningsforbundets bekymring for den type akademisering som føregår ved OsloMet er høgst relevant, skriv forskar Sigurd Haga.