Sier det er lett å undervurdere kostnader ved fusjoner
Departementet vil stimulere til fusjoner og samarbeid innen høyere utdanning. Tord Øverland sier det er lett å undervurdere kostnadene i slike prosesser.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Tord Øverland er godt i gang i jobbens om leder av Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). En av flere viktige saker denne høsten studentene vil engasjere seg i er Kunnskapsdepartementets arbeid i forkant av den varslede Stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning.
Les også: Klart for nye fusjonsplaner
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen har varslet en Stortingsmelding om struktur i 2015, og denne høsten har han lagt opp til regionsvise møter mellom alle læresteder innen høyere utdanning. Temaet for møtene skal være debatt om samarbeid og eventuelle fusjoner.
Les også: Her er brevet Røe Isaksen har sendt lærestedene
Ett universitet i Midt-Norge
NTNU-rektor Gunnar Bovim i Trondheim har allerede lansert tanken om et Universitet Midt-Norge, der han inviterer alle regionens høgskoler til dialog om samarbeid og eventuell sammenslåing.
Les også: NTNU vil fusjonere med flere høgskoler
Høgskolene i Buskerud og i Vestfold slo seg sammen ved sist årsskifte. Siden 2010 har det også vært gjennomført et større utredningsprosjekt og fusjonsforhandlinger mellom Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark. Men 18.juni i år sa begge styrene nei, etter storstilt skepsis fra samtlige institutter og andre høringsinstanser i Agder.
Minner om ekstrakostnader ved fusjoner
— Vi er for samarbeid i sektoren og for studentmobilitet, men skeptiske til at fusjoner alltid skal være rett svar, sier Tord Øverland.
Han trekker fram at HiOA jo nettopp har vært gjennom en stor fusjonsprosess og sett med studentøyne har dette tidvis vært tungt.
— Det er mye ekstraarbeid knyttet til fusjoner som man kanskje ikke tenker godt nok over. Sett med HiOAs øyne gikk det eksempelvis utover kvalitetsikringen. Et felles system for den sammenslåtte høgskolen kom altfor sent på plass, og nå har jo NOKUTs eksterne komite sagt at systemet heller ikke er godt nok, sier Øverland.
Les også: Høgskolen strøk på arbeid med kvalitet
Identitet og omdømme
Øverland minner også om at det ved fusjoner må gjøres en stor jobb for ås kappe felles identitet og fellesskapsfølelse.
— Omdømmeundersøkelsen som nettopp er gjort ved HiOA viser at slike prosesser tar lang tid og er kostbare på den måten at det tar lang tid å skape den nødvendige positive fellesskapet, både blant ansatte og studenter, minner Øverland om.
Les også: Studenter og ansatte snur ryggen til HiOA
Smått kan være godt
Øverland er på den ene siden opptatt av at både studenter og ansatte trenger robuste fagmiljøer med høy kvalitet, men han minner samtidig om at det ikke alltid er slik at når noe blir større så øker kvaliteten.
— På HiOA har vi flere små nasjonale fagmiljøer som utmerker seg med høy kvalitet. Mange studenters om studere i mindre miljøer eller på mindre steder forteller om tettere oppfølging og god faglig utvikling, sier han og legger til:
— Vi må ikke komme dit at all høyere utdanning skal foregå etter samlebåndsprinsippet i store enheter, sier han.
— Sett med våre øyne er HiOA per i dag mer enn store nok. Store miljøer kan gi økt fremmedgjøring. Jeg tror HiOA er tjent med å fokusere på å bedre egen kvalitet og styrke de utdanningstilbudene vi har, sier Øverland.
Les også: Tar til motmæle i masterdebatten
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!