Rusforsker har medynk med studentene: — Festen er helt essensiell

— Jeg håper virkelig at det vil være mulig for dagens unge å kunne samles til mer fest og moro i forbindelse med studiestarten til høsten.

Det sier Øystein Skjælaaen, som har doktorgrad i sosiologi, og som til daglig er førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, men også sosiologidoktor og forfatter av boken Meningen med rus.

Vi er rundt 15 måneder inn i en pandemi som har snudd opp-ned på tilværelsen og de unge voksne er blant de som har hatt det krevende.

— Jeg har stor medynk med de som er i slutten av tenårene og begynnelsen av 20-årene akkurat nå. De er i en fase av livet der det meste handler om å komme seg ut og utforske alt mulig. En stor del av denne prosessen inngår vanligvis i et sosialt samspill med andre, men dette har koronapandemien frarøvet dem, sier Øystein Skjælaaen.

Over halvparten er ensomme

De som avsluttet videregående i fjor, og som høsten 2020 gikk i gang med høyere utdanning, fikk amputert både russetiden og store deler av den sosiale biten av sitt første studieår.

Da sommerferien gikk mot slutten i fjor så situasjonen noe lysere ut. Noen fadderuke-aktiviteter ble det også tid til, men mange aktiviteter ble avlyst etter kort tid - i hvertfall i de største byene.

Og da den andre koronabølgen veltet innover samfunnet i slutten av august og begynnelsen av september, var det brått slutt og mer nedstenging.

SHoT-undersøkelsen som ble lagt frem tidligere i vår viser at over halvparten av studentene føler seg ensomme og har symptomer på alvorlige psykiske plager.

— Under nedstengningen kunne jeg sitte flere uker helt alene i leiligheten, og det var ikke noe gøy i det hele tatt, fortalte student ved Universitetet i Oslo, Mats Flåtten, til Khrono i april.

Les mer om SHoT-undersøkelsen i denne artikkelen.

Konserter og fest

Samlet hundrevis til festival under pandemien

Fram i vaksinekø

Nylig uttalte blant annet FHI-direktør Camilla Stoltenberg at alle voksne i Norge vil være tilbudt dose nummer to av koronavaksinen innen august og myndighetene har bestemt at studentene fra 18-24 år skal prioriteres i vaksinekøen.

Forrige helg meldte Khrono at Universitetet i Oslo (UiO) åpner for mer sosiale treff og mindre fokus på fag i forbindelse med høstens studiestart.

— Jeg unner studentene det å kunne bli bedre kjent med hverandre mens de skal få lov til å nyte alkohol av og til, sa påtroppende viserektor for utdanning ved UiO, Bjørn Stensaker, til Khrono.

Les også

Regjeringen skyver studentene frem i vaksinekøen

Men hvor viktig er egentlig selve festen – og alkoholen – for at man skal fremskape et mest mulig fruktbart sosialt miljø ved inngangen til studietiden?

I arbeidet med doktorgraden sin i sosiologi tilbragte Øystein Skjælaaen rundt 130 formiddager på pub sammen med informantene sine, i hovedsak mennesker som gjerne liker å starte dagen med en duggfrisk øl.

Skjælaaen ville blant annet erfare felleskapet rundt morgenpilsen, og sette seg grundigere inn i hvordan alkoholen påvirket det sosiale samspillet mellom mennesker.

— For unge mennesker som akkurat har forlatt barndomshjemmet og flyttet til et nytt sted, er festen helt essensiell. Og for mange er alkoholen et naturlig og sentralt element, sier Skjælaaen til Khrono, før han utdyper:

— I Norge, eller i den norske kulturen, forbinder man ofte fest med alkohol. Det at det er alkohol på bordet, markerer og symboliserer at det er fest, og at det er noe annet som skjer enn det hverdagslige. Når det er alkohol på bordet, så gjør vi noe annerledes, noe ekstraordinært. Med det mener jeg ikke at man trenger å være full eller i det hele tatt ha drukket før stemningen forandres. Det holder at ølen eller vinen kommer på bordet. Idet det skjer, blir stemningen løsere.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— Så er det klart at alkoholen i seg selv hjelper oss å kjenne på følelser som vi ikke kjenner på til vanlig. Folk får lettere tilgang til tanker, ord og følelser som hverdagsbevisstheten ellers stenger for. I neste omgang fører dette til at vi lettere blir kjent med hverandre, forklarer Skjælaaen.

Enklere sammen med andre

Forskning viser at unge drikker mindre nå enn før. Samtidig er det fortsatt slik at studenttiden for de fleste er den tiden i livet som det festes og drikkes mest.

— Det er nok fordi at livssituasjonen ofte tillater at det kan være slik. Man har gjerne ikke familie og barn, og man er fri for forpliktelsene slikt fører med seg.

— Behovet for å utforske er sterkt. Man skal lære seg å stå på egne bein. Dette er noe som er enklere å gjøre sammen med andre, sier Skjælaaen, før han igjen understreker:

— Vi krysser fingrene for at gjenåpningen lykkes og at de unge kan få være mer sammen og feste og gjøre alt som hører den tiden til. Det er en tid jeg selv ser tilbake på med stor glede og som jeg virkelig unner dem å oppleve fullt ut.

studenters helse og trivsel

15 prosent sier de har hatt selvmords­tanker