Forskningsrådets strategi

Røttingen vil ikke tilbake til den gamle modellen

Adm. dir John-Arne Røttingen mener at forslaget om å splitte opp Forskningsrådet er å gå 30 år tilbake i tid. EU og Storbritannia går også motsatt vei, meiner han.

— En splittelse i flere forskningsråd vil ikke gi mer ressurser til forskningen, meiner John-Arne Røttingen, adm. dir. i Forskingsrådet. Her utenfor Rikshospitalet i mai 2020.
— En splittelse i flere forskningsråd vil ikke gi mer ressurser til forskningen, meiner John-Arne Røttingen, adm. dir. i Forskingsrådet. Her utenfor Rikshospitalet i mai 2020.
Publisert

(John-Arne Røttingen hadde ikke anledning til å snakke med Khrono, så dette intervjuet er i sin helhet gjort via e-post).

Kritikere, blant andre professorene Gaute Torsvik og Kristian Gundersern mener at Forskningsrådet i dag har for mange roller, at en både skal finansiere, gi råd og evaluere samtidig. Det har blitt en for stor maktkonsentrasjon og et for stort forskningsbyråkrati, og derfor bør man splitte opp Forskningsrådet i flere råd: ett som skal ta seg av grunnforskning og ett for mer anvendt og innovasjonsdrevet forskning.

— Hva tenker du/dere om dette forslaget?

— Jeg synes ikke det er noen god ide å gå tilbake til en modell vi hadde for nesten 30 år siden. Å fremme grunnleggende forskning er en av våre kjerneoppgaver. Ifølge vedtektene våre, som er fastsatt av regjeringen, skal vi «arbeide for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i hele landet», og for «sammenheng mellom grunnleggende og anvendt forskning og innovasjon», skriver Røttingen og han fortsetter:

— Rådgivningsvirksomheten blir best når den bygger på kompetanse på de feltene det rådgis om og er integrert som en del av oppgaven for våre ulike enheter. Derfor er det best å være samlet. En splittelse i flere forskningsråd vil ikke gi mer ressurser til forskningen, og vil kunne skape større skillelinjer og siloer mellom forskning som i praksis henger mye mer sammen enn hva slike skillelinjer tilsier.

— En oppsplitting i ulike organisasjoner som foreslått av enkelte aktører vil utgjøre en stikk motsatt retning av den retningen store toneangivende aktører som EU og Storbritannia nå går i, skriv han og viser til at Storbritannia har slått saman sine forskningsråd og innovasjonsråd til éin forsknings- og innovasjonsorganisasjon.

Forskningsrådets kombinasjon av roller var tidligere ganske unikt i internasjonal sammenheng, men vi ser nå at flere store aktører, som Storbritannia og EU går i samme retning som Norge gjennom å samle de offentlige investeringene i FoU.

John-Arne Røttingen, adm.dir Forskningsrådet

— Man forventer at en samlet forsknings- og innovasjonsaktør vil være mer kostnadseffektiv og brukervennlig, gi økt økonomisk effekt og bedre evne til å bidra til å løse samfunnsutfordringene, svarar Forskingsrådets leiar.

Mer styrt forskning?

— De Khrono har snakket med mener også at de mange rollene har ført til at forskningen i større grad blir styrt, at den skal ha en instrumentell verdi og være målbar. For eksempel opplever de det som innskrenkende at en må vise til FNs bærekraftsmål eller vise forskningens translasjon til innovasjon eller annet i søknader. Er dette politisk styring eller er det Forskingsrådet selv som har tatt initiativ her?

— At forskning i større grad forventes å bidra til å løse de store samfunnsutfordringene, herunder FNs bærekraftsmål, er ikke et særnorsk utviklingstrekk, men et gjennomgående trekk i forsknings- og innovasjonspolitikken internasjonalt, skriver Røttingen.

Og videre:

— Det er også et gjennomgående internasjonalt utviklingstrekk at det stilles sterkere krav til å vurdere og dokumentere effekten av de store offentlige investeringene i forskning og innovasjon. EU har gjennom mange år stilt krav om å vurdere impact i søknader om forsknings- og innovasjonsmidler. Vi har gått over til vurderingskriterier som ligger tett opp til EUs vurderingskriterier. Det er imidlertid ulikheter innen de ulike søknadstypene med hensyn til hva som forventes vurdert under kriteriet impact. I forskerprosjekter er det for eksempel kun krav om å vurdere potensielle vitenskapelige virkninger og effekter. Potensielle samfunnsmessige virkninger og effekter, herunder bidrag til FNs bærekraftsmål, skal kun vurderes dersom søker selv har beskrevet dette i søknaden. Det er med andre ord valgfritt for søker.

— Er forskningen generelt blitt mer politisert slik dere opplever det?

— Nei, vi opplever ikke det, snarere det motsatte. Departementene har gått fra relativt detaljert styring av Forskningsrådets midler til mer overordnet styring gjennom et felles system for mål og resultatstyring. Vi har beveget oss bort fra å finansiere gjennom programmer, til økt grad av porteføljestyring. Dette vil blant annet sikre at vi i større grad kan finansiere alle de beste søknadene ved at vi i større grad kan flytte penger på tvers av de ulike innsatsene til de områdene som har søknader av høyest kvalitet. Dette bør være av stor verdi for forskningsmiljøene, og i 2019 hadde vi den største tildelingen noensinne til prosjekter som hadde søkt i åpen konkurranse om de beste vitenskapelige prosjektideene.

Mandat og roller

— Opplever du/dere at Forskningsrådet har for mange mandat/roller?

— Nei, jeg synes ikke det. Forskningsrådets oppgaver og roller er godt forenelige med hverandre, og henger sammen. Forskningsrådets kombinasjon av roller var tidligere ganske unikt i internasjonal sammenheng, men vi ser nå at flere store aktører, som Storbritannia og EU går i samme retning som Norge gjennom å samle de offentlige investeringene i FoU. Programmer som tidligere var separate programmer i EU ble samlet i ett program, Horisont 2020, og denne utviklingen fortsetter med det nye rammeprogrammet, Horisont Europa. Årsaken til dette er at det er behov for å koble forskning og innovasjon tettere sammen og å forenkle tilbudet til bedrifter, universiteter og institutter, og å gi forskerne flere muligheter til å få finansiert sine prosjektideer.

— Er alle oppgavene til Forskningsrådet, nedfelt av politikerne, forenlige med hverandre, slik dere ser det?

— Det er omfattende oppgaver, men henger godt sammen. I tillegg til at Forskningsrådet finansierer både forskning og eksperimentell utvikling og forskningsstøttet innovasjon, har Forskningsrådet ansvar for forskningspolitisk rådgivning og evaluering. Jeg mener vi er godt posisjonert for bidra til å dyrke frem fremragende fagmiljøer som kan gi grenseprengende forskning og derigjennom også kunne bidra til radikal innovasjon. Oppgaveporteføljen vår er i tillegg innrettet slik at vi både kan bidra til økt forskningsbasert innovasjon for nødvendig omstilling av næringslivet og offentlig sektor, og den kombinasjon av forskning og innovasjonsinnsats som de store samfunns­utfordringene krever.

Innovasjon og grunnforsking

— Som svar på Dagbladets leder for litt siden, ser jeg at du skriver at grunnforskning og innovasjon ikke jobber mot hverandre. Kan du begrunne hvorfor?

— Grunnforskning og innovasjon jobber ikke mot hverandre, og det er en styrke å se finansiering av forskning og forskningsstøttet innovasjon i sammenheng. Forskning og innovasjon er prosesser som er og må være tett integrert. Det er behov for å legge strategisk til rette for å utnytte denne sammenhengen hvis man skal lykkes i omstillingen til en mer kunnskapsbasert norsk økonomi. En lineær forståelse av forskning og innovasjon hvor de to lever adskilt, passer ikke lenger. Forskning og innovasjon foregår i et komplisert nettverk hvor forskning bidrar til innovasjon og det er gjensidig påvirkning hele tiden. I tillegg er det slik at innovasjon forutsetter en god og bred kunnskaps- og kompetansebase som langsiktig investering i grunnleggende forskning er en nødvendig forutsetning for. Det er viktig å anerkjenne denne helheten og sikre en balansert investering. Det kan vi i Norge gjøre gjennom ett samlet forskningsråd, svarer Røttingen.

Ikke krevende i utgangspunktet

— Om ikke de to jobber mot hverandre slik sett, kan det likevel være vanskelig å sjonglere ansvaret for finansieringen av begge?

— I utgangspunktet er ikke dette krevende. Forskningsrådet fremmer råd til regjeringen om innsatsnivået på ulike områder, inkludert satsing på langsiktig grunnleggende forskning. Det er så summen av departementene sine oppdrag som gir rammene for Forskningsrådets investeringer. Kunnskapsdepartementet har i utgangspunktet ansvaret for den grunnleggende forskningen, mens sektordepartementene er opptatt av å finansiere forskning innen sine ansvarsområder. Gjennom at Forskningsrådet kan se dette i sammenheng skaper vi merverdi og gir flere muligheter forskerne som søker om prosjektstøtte, skriver John-Arne Røttingen.

Powered by Labrador CMS