John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Langsiktig støtte til våre beste forskningsmiljøer

Langsiktighet. Vi tror at institusjonene framover i større grad bør differensiere internt og utvikle institusjonene strategisk i dialog med sin eier og samfunnet, skriver John-Arne Røttingen i debatten om langsiktighet i forskning.

Publisert

Forskningsrådet ønsker å stimulere forskningsinstitusjonene til å bygge internasjonalt ledende fagmiljøer. Sentrene for fremragende forskning (SFF) er et av våre viktigste tiltak for å få til dette.

Som Stenseth og Moser peker på i Aftenposten 28.1, er det viktig å gi våre beste forskningsmiljøer langsiktig og forutsigbar støtte. Derfor støtter vi sentrene i ti år, og gjerne lenger, om de vinner fram i den nye konkurransen. Det gir sentrene mulighet til å forfølge problemer over lang tid, rekruttere unge talenter og tiltrekke seg internasjonalt ledende forskere.

Samtidig må Forskningsrådet sikre dynamikk ved at nye forskningsmiljøer og forskningsledere kan slippe til og få utvikle seg. Derfor mener vi at forskningsmiljøene bør konkurrere jevnlig om senterstøtte som dermed er langsiktig, men tidsavgrenset. Vi er nå tydelige på at alle sentre kan søke om igjen, uten noen form for begrensning. Å bli målt opp mot nye søknader i en åpen konkurranse er etter vår oppfatning den beste måten å vurdere om de etablerte miljøene bør få videre støtte.

Det Stenseth og Moser i praksis tar til orde for er å etablere mer rendyrkede permanente toppforskningssentre som en del av den interne strukturen ved universitetene våre. Vi tror at institusjonene framover i større grad bør differensiere internt og utvikle institusjonene strategisk i dialog med sin eier og samfunnet.

Vi mener likevel at institusjonene selv er de beste til å vurdere organisering og finansiering for å ivareta den langsiktige forskningen i sine fagmiljøer. Det kan innebære å jevne ut svingninger i ekstern finansiering for enkelte eller å satse strategisk på noen færre prioriterte miljøer. Vi har tillit til at slike strategiske vurderinger blir gjort, og vi er åpne for dialog om hvordan vi best kan innrette våre virkemidler i dette bildet.

Dette innlegget ble først publisert i Aftenposten.