Rødt vil gi studenter mulighet til å studere fulltid uavhengig av sosial bakgrunn, og legge til rette for en studiekvalitet på et helt annet nivå enn vi har i dag, skriver Marie Sneve Martinussen. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Rødt vil gi studenter mulighet til å studere fulltid uavhengig av sosial bakgrunn, og legge til rette for en studiekvalitet på et helt annet nivå enn vi har i dag, skriver Marie Sneve Martinussen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Rødt ønsker at alle studenter skal kunne studere på fulltid

Rødt har et langsiktig mål om fullstipendiering av alle studenter, men ønsker i første omgang at studiestøtten økes til 2,5 G, samt at låneandelen reduseres til 40 prosent, skriver nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen.

Publisert   Sist oppdatert

For Rødt er kvalitet i høyere utdanning noe som skapes i et engasjert samarbeid mellom ansatte og studenter i universitets- og høgskolesektoren. Hva denne kvaliteten består i vil naturligvis kunne variere enormt mellom ulike fagfelt og ulike profesjonsutdanninger.

Det som skiller kvalitet fra kvantitet er at sistnevnte kan måles, førstnevnte ikke på noen tilfredsstillende og sikker måte. En god studiekvalitet vil være en utdanning som gir studentene solide fagkunnskaper, og gir dem muligheter til å utøve sitt framtidige yrke på en god måte.

Men en god studiekvalitet er mer enn det. Et virkelig godt studium lærer studenter å se sitt fagfelt også i relasjon til andre fagfelt og kunnskapsformer og utdanner ikke bare framtidige yrkesutøvere, men samfunnsborgere som kan delta aktivt i videreutviklingen av samfunnet og demokratiet.

Om et studium lykkes med dette kan vanskelig måles gjennom enkle bibliometriske data som produserte studiepoeng eller gjennomsnittskarakterer, men man kan se det på samfunnsutviklingen over lengre tid.

Internasjonalisering vil være et element i en utdanning av høy kvalitet, men graden av det og hvordan den bør balanseres mot andre viktige samfunnshensyn vil variere kraftig mellom ulike studier. For å ta et banalt eksempel: Naturlovene er identiske i alle verdens land. De menneskeskapte lovene varierer mye mer.

Vi må bygge det dansegulvet studentene kan danse sin studietid på. Det dansegulvet begynner dessverre å få noen store sprekker.

Marie Sneve Martinussen
Nestleder, Rødt

Rødt mener ikke at politikere bør gå inn og detaljstyre utviklingen av studier innen høyere utdanning. Det har de færreste politikere kompetanse til. Utviklingen av studiekvaliteten bør fortrinnsvis skje i samarbeid mellom ansatte og studenter innenfor det aktuelle fagfeltet - det er der kompetansen ligger.

Det politikere bør gjøre er å legge til rette for at det kan skje. For å lett omskrive et Olof Palme-sitat: Vi må bygge det dansegulvet studentene kan danse sin studietid på. Det dansegulvet begynner dessverre å få noen store sprekker.

Ved årtusenskiftet var studiestøtten på 1,5 G (grunnbeløpet i folketrygden). Fram til 2015/16 hadde den falt til 1,12 G. Samtidig økte f.eks. husleieprisene i Oslo med ca. 50 prosent fra 2002 til 2013. Det er en direkte årsak til at kvalitetsreformens ambisjoner om å «gjenreise heltidsstudenten» ikke er blitt noe av.

I 2013 hadde 52 prosent av norske studenter lønnet arbeid gjennom hele semesteret. I f.eks. Finland og Sverige gjelder dette bare vel 30 prosent. I tillegg øker gjennomsnittstiden brukt på arbeid per uke, og lå i 2015 på 15 timer i uken. Dette går naturligvis kraftig ut over tiden til studier, og dermed også til gjennomføringen.

Rødt har et langsiktig mål om fullstipendiering av alle studenter, men på veien dit ønsker vi i første omgang at studiestøtten økes til 2,5 G samt at låneandelen reduseres til 40 prosent. Det vil gi studenter mulighet til å studere fulltid uavhengig av sosial bakgrunn og legge til rette for en studiekvalitet på et helt annet nivå enn vi har i dag.

I løpet av de siste tiårene har en stadig større andel av ungdomskullene begynt på høyere utdanning, og tallet nærmer seg nå 50 prosent. Det bidrar til at bakgrunnen til de som begynner også er betydelig mer variert enn den var tidligere, og det setter større krav til å ha et studietilbud tilpasset ulike studentgrupper, og til å ha den pedagogiske kompetansen til å håndtere disse enn det mange utdanningsinstitusjoner nok tidligere har vært vant til.

Mange institusjoner legger nå mer vekt på pedagogikk og utdanningskvalitet. Det er en utvikling Rødt støtter. Det er likevel en fare for at fusjonering og universitetsstatus kan føre til en akademisering av tidligere mer praksisorienterte profesjonsutdanninger, noe som vil redusere det mangfoldet i studietilbud vi trenger, og heller ikke er i tråd med arbeidslivets behov. Rødt ønsker heller å bevare og styrke de praksisnære utdanningene, og mener det er et viktig grep for å heve utdanningskvaliteten på disse.

Til slutt vet vi at mye utenom selve studiet også skaper problemer for mange studenter. Derfor ønsker Rødt å styrke de sosiale rettighetene til studenter, gjennom bl.a. å bedre tilgangen på studentboliger samt et eget studenttilbud om psykisk helsehjelp uavhengig av studiested.

Rødt ønsker også å fjerne de forhatte New Public Management-reformene fullstendig fra sektoren. Mange ansatte presses nå til å nedprioritere undervisning til fordel for publikasjonspoeng, og må bruke mye tid på søknadsskriving og byråkrati som ikke bidrar til økt kvalitet på verken utdanning eller forskning og den gjennomsnittlige reelle arbeidstiden i sektoren er langt over arbeidsmiljølovens grenser.

Med endringer i rammevilkårene slik Rødt skisserer, mener vi dansegulvet kan jekkes opp flere hakk, slik at dansen kan foregå på et enda høyere nivå.

Les også de andre partienes valgkampinnspill om studiekvalitet: