Støtter Isaksens forslag

Vi gir full støtte til høringsforslagets formulering om en 15-studiepoengs RLE-modul, skriver fire ansatte fra Universitet i Agder i dette innlegget.

Publisert   Sist oppdatert

Aldri har det livssynsmessige mangfoldet vært større i Norge. Mange tror forskjellig, og mange avviser at de har noen gudstro. Nyhetsbildet preges av spenninger og konflikter der religion spiller inn, nasjonalt og internasjonalt. Samtidig bidrar religiøst engasjement til empati og sosial innsats. I en så kompleks livssynssituasjon har skolen en unik mulighet til å arbeide for toleranse, inkludering og samforståelse – så fremt den har lærere med tilstrekkelig kunnskap og motivasjon for oppgaven. Derfor er det positivt at de nye forskriftene til rammeplaner for lærerutdanningen tillyser en egen modul i RLE-emner innenfor det nye pedagogikk- og elevkunnskapsfaget, profesjonsfaget (§ 3).     

Den 15-studiepoengsmodulen i religion, livssyn og etikk skal ikke gi undervisningskompetanse i KRLE-faget, men kvalifisere studentene til å kunne takle utfordringer fra et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn konstruktivt. For at dette skal kunne realiseres, er organisering så vel som innhold i modulen avgjørende viktig. Etter forrige lærerutdanningsreform i 2010 skulle pedagogikk- og elevkunnskapsfag inneholde 10 studiepoeng RLE-emner som alle lærere hadde behov for. Dette har ikke fungert. RLE-emner er «integrert» i pedagogikken på en måte som har gjort dem nesten usynlige, og de er blitt nedprioritert i forhold til vektingen på 10 studiepoeng.

En undersøkelse som omfatter alle landets lærerutdanningsinstitusjoner, viser at det knapt finnes noe strukturelt samarbeid mellom fagmiljøene i pedagogikk og RLE (Fuglseth og Schanke i Kirke og kultur 4/2014). Erfaringen tilsier dermed at RLE-modulen må organiseres som en samlet enhet for at det faglige innholdet ikke skal bli fragmentert og marginalisert innenfor profesjonsfaget. Organisering som en reell modul istedenfor spredte læringsutbytteformuleringer flere steder i fagplanen, sikrer også best at kravet om forskningsbasert undervisning blir innfridd.

Innholdsmessig må kunnskap om religioner og livssyn ha en sentral plass i modulen. Den bør primært fokusere på hvilke muligheter og utfordringer skolesamfunnet og storsamfunnet har i møte med livssynsmangfoldet. Profesjonsetikk inngår også som en naturlig del. Det kan for eksempel være naturlig at modulen gir studentene kunnskap om og ferdigheter til å arbeide med spørsmål som:

Hvordan kan skolen arbeide med eget verdigrunnlag og normative spørsmål i en situasjon der mange verdisyn er representert? Hvilke historiske og dagsaktuelle sammenhenger finnes det mellom religion, kultur og samfunnsliv i Norge? Hvordan kan religion prege individ og samfunn og komme til uttrykk i skolehverdagen? Hvilke behov og ønsker kan elever og foreldre møte skolen med ut fra egen tro eller eget livssyn? I hvilken grad kan skolen ta hensyn til slike ønsker? Hvordan kan en i skolesamfunnet snakke sammen om eksistensielle spørsmål det er uenighet om? Hvordan kan lærere håndtere mediedebattene om religion? Hva med sekularisering, og hva betyr religion for ulike grupper migranter i Norge? Hvordan kan skolen konkret arbeide for tiltak som skaper medbestemmelse, toleranse og samhandling på tvers av livssynsmessige skiller?

Uten en egen RLE-modul vil kompetansen om religion, livssyn og etikk svekkes blant framtidas lærere.

Elisabet Haakedal, Pål Repstad, Inger Margrethe Tallaksen og Hans Hodne
Universitetet i Agder

Vi gir full støtte til høringsforslagets formulering om en 15-studiepoengs RLE-modul. Det er på høy tid at slik kunnskap sikres for alle lærerstudenter. Innføringen av modulen vil også kunne bety økt rekruttering til KRLE som eget fag i masteren fordi fagmiljøene i RLE kan opprettholdes flere steder i landet. Uten en slik modul vil derimot kompetansen om religion, livssyn og etikk svekkes både i UH-sektoren og blant framtidas lærere. Det vil verken være til beste for studentene, elevene eller samfunnet. 

Skrevet av Elisabet Haakedal, professor, UiA, Pål Repstad, professor, UiA, Inger Margrethe Tallaksen, førstelektor, UiA og Hans Hodne, førstelektor, UiA