Størst lønnsvekst til Simula-topp

(Saken er oppdatert med kommentarer fra statsråd Iselin Nybø og styreleder i Simula, Ingvild Myhre.)

Kunnskapsdepartementets selskaper er blant de som har hatt høyest vekst i fastlønn til daglig leder med et snitt på 22,1 prosent. Den høyeste økningen fikk daglig leder Aslak Tveito i Simula, med en økning i fastlønn på 39,7 prosent fra 2014-2017.

Dette viser en rapport som Riksrevisjonen la fram i dag, tirsdag, der de har foretatt en kontroll med forvaltningen av statlige selskaper. Men verken statsråd Iselin Nybø eller Simula-styreleder Ingvild Myhre mener Riksrevisjonens beskrivelse er treffende.

Tveito hadde ifølge årsrapporten til Simula 2.6 millioner kroner i lønn i 2017 samt en «annen godtgjørelse» på 130.000 kroner.

Riksrevisjonen har undersøkt fire selskaper som er direkte eid av Kunnskapsdepartementet: Simula Research, Uninett, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og NSD (Norsk senter for forskningsdata).

Se også: Hele rapporten fra Riksrevisjonen

Betydelige høyere vekst

Godtgjørelser til 27 av styrene og 24 av de daglige lederne i 43 undersøkte statlige selskaper har de siste årene økt betydelig mer enn den generelle lønnsveksten. For ni av styrelederne utgjorde økningen i 2015–2017 over 10 prosent, og sju av de daglige lederne fikk i 2014–2017 lønnsøkninger på mellom 20 og 40 prosent, ifølge Riksrevisjonen.

— Dette er i mange tilfeller langt over det moderate nivået som regjeringen har gitt signaler om. Godtgjørelsene skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper. Flere av selskapene informerer også for lite om kostnadene til styrer og daglig ledere med den rapporteringen de har i årsregnskapene. Dette er kritikkverdig, sier riksrevisor Per Kristian Foss i en pressemelding.

Foss: Kunnskapsdepartementets selskaper øker mest

På pressekonferansen der rapporten ble presentert, framholdt riksrevisor Per Kristian Foss at det var selskapene underlagt Kunnskapsdepartementet som har hatt den sterkeste økningen i lederlønn og styregodtgjørelser.

— Når vi påpeker dette svarer statsråden som er ansvarlig for universiteter og høgskoler at hun ikke synes at dette er så viktig. Da vil jeg anbefale at Nybø leser regjeringens egen eierskapsmelding. Iselin Nybø er kanskje ikke kjent for hele verden. Hun er en ganske nytiltrådt statsråd, med et ansvarsområde som blant annet omfatter Simula. Der har de hatt en vekst i fastlønn til daglig leder på 39,7 prosent de siste årene, sa Foss, og la til:

— Det er sikkert gode begrunnelser for alt dette, men det følger altså ikke retningslinjene staten selv har trukket opp for lønnsutvikling i statlige virksomheter. Her er statlige selskaper like viktige som staten selv, understreker Foss.

Nybø: Mener Riksrevisjonen ikke ser helheten

Statsråd Iselin Nybø sier til Khrono at hun er enige med Riksrevisjonen i at lønna til Simula-toppen Aslak Tveito er høy.

— Det er vanskelig å se for seg at styret i Simula skulle inngått tilsvarende avtaler i dag, sier Nybø, og fortsetter:

— Men her handler det om allerede inngåtte avtaler. Vi mener Riksrevisjonen ikke ser helheten når de fokuserer på fastlønn slik de gjør i dette tilfellet. Styret i Simula kan ikke løpe fra allerede inngåtte avtaler. Det var tidligere inngått avtaler om pensjon og bil, som nå er konvertert inn i fastlønnen på grunn av statens nye retningslinjer for lederlønninger. I ren lønnsvekst har Tveito hatt lavere vekst enn de ansatte i Simula, påpeker Nybø.

Vekst i forhold til andre departementer

Når det gjelder godtgjørelse til styrene i Kunnskapsdepartementes selskaper, har disse også hatt en betydelig vekst sammenlignet med de øvrige departementene, med en gjennomsnittlig vekst i godtgjørelse fra 8,4 til 13,2 prosent i perioden 2015–2017. Størst prosentvis vekst var det i styreutgiftene til Universitetssenteret på Svalbard. Tidligere styreleder er Berit Kjeldstad fra NTNU, mens nå er Morten Hald fra UiT styreleder.

Simulas styreleder er Ingvild Myhre. Hun har blant annet vært styreleder i Forskningsrådet og adm.dir i Telenor Mobil. Nå er hun tilknyttet Rådgiverne LOS.

Departementet er ikke enig

Riksrevisjonen har ifølge rapporten merket seg at forsknings- og høyere utdanningsministeren er uenig i Riksrevisjonens hovedfunn og anbefalinger når det gjelder Kunnskapsdepartementets selskaper. Ifølge rapporten mener statsråden at det er «en uheldig vinkling av Riksrevisjonen å si at styremedlemmer og andre skal godtgjøres etter den risikoen de utsettes for ved å delta i styrearbeidet».

Videre mener statsråden at det i Riksrevisjonens undersøkelse ikke kommer fram opplysninger som gir grunnlag for anbefalingen om at Kunnskapsdepartementet i større grad bør påse at de aktuelle styrene tar hensyn til moderasjon ved fastsettelse av lønn og eventuelt bonus til daglig leder.

Statsråden påpeker videre at Riksrevisjonens beskrivelse og vurdering ikke er treffende for de selskapene der Kunnskapsdepartementet forvalter eierskapet. Departementet legger til grunn at godtgjørelsen til styrene i disse selskapene er rimelige.

Statsråden påpeker at det ikke er grunnlag for å si at det har vært mangelfull rapportering og åpenhet om kostnader til styret og daglig leder i årsregnskapet i de fire selskapene underlagt Kunnskapsdepartementet.

Riksrevisjonen vil presisere at det går fram av eierskapsmeldingen at «[e]n faktor for å bidra til best mulig sammensatte styrer, er at styremedlemmene tilbys styregodtgjørelse for arbeidet som reflekterer styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet».

Størst vekst

Det enkelte styremedlem har et personlig juridisk ansvar for de vedtakene medlemmet er med på å fatte i styret. I juridisk teori vil dette ansvaret beskrives som styremedlemmets ‘risiko’.Hovedprinsippet for fastsettelse av godtgjørelsesordninger i statens retningslinjer for lederlønn er blant annet at det skal legges vekt på moderasjon, at godtgjørelsen skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper.

Riksrevisjonen vil påpeke at undersøkelsen viser at Kunnskapsdepartementets selskaper er blant de som har hatt høyest vekst i fastlønn til daglig leder med et snitt på 22,1 prosent. Den høyeste økningen var på 39,7 prosent. Når det gjelder godtgjørelse til styrene, har disse også hatt en betydelig vekst sammenlignet med de øvrige departementene, med en gjennomsnittlig vekst i godtgjørelse fra 8,4 til 13,2 prosent i perioden 2015–2017.

Les også:

• Foss frykter ulovlig bruk av tilskudd i flere statlige forskningsselskaper

Simula uenig i Riksrevisjonens framstilling

Simula er ikke helt enig i det bildet Riksrevisjonen tegner av lønnsveksten til sin administrerende direktør, Aslak Tveito.

— Dette må skilles fra total lønnsøkning. Det har i løpet av de siste årene blitt gjort en total gjennomgang og omlegging av hele lederlønnskompensasjonspakken, blant annet ny pensjonsordning, sier styreleder Ingvild Myhre til Khrono.

Når det gjelder utviklingen i styreutgifter, der Simula-styret er blant styrene som har hatt mer enn 10 prosents økning siden 2014, sier Myhre:

— Det er departementet som fastsetter styrehonorar. Nivået har stått stille veldig lenge, så har det blitt gjort en justering.

Mener reell økning er 12,6 prosent

Assisterende Simula-direktør Kyre Lekve utdyper:

— Årsaken til at det fremstår som at Tveito har hatt så sterk lønnsvekst er at staten har forandret retningslinjer for hvordan man skal kunne lønne lederne i statens aksjeselskaper, og vi har fulgt disse, skriver Lekve i en epost til Khrono, og trekker fram:

• Administrerende direktør hadde en bilordning. Den ble avskaffet og tilsvarende sum ble lagt inn som fastlønn
• Administrerende direktør hadde en innskuddsbasert pensjonsordning. Den ble avskaffet og tilsvarende ble lagt inn som fastlønn

Lekve viser til tall som sier at når omgjøringen av godtgjørelser er inkludert har Tveito hatt omtrent samme lønnsutvikling som de andre ansatte i Simula.

Ifølge Lekve har Tveitos lønnsvekst vært på 12,6 prosent, mens de ansatte har hatt en lønnsvekst på 13,1 prosent.