Foss frykter ulovlig bruk av tilskudd i flere statlige forskningsselskaper

Publisert - Sist oppdatert
Riksrevisjonen, her ved riksrevisor Per Kristian Foss, frykter ulovlig kryssubsidiering og konkurransvridning hos flere forskningsselskaper under Kunnskapsdepartementet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Riksrevisjonen, her ved riksrevisor Per Kristian Foss, frykter ulovlig kryssubsidiering og konkurransvridning hos flere forskningsselskaper under Kunnskapsdepartementet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Kritikk. Flere forskningsselskaper under Kunnskapsdepartementet bruker tilskuddsmidler til å bygge opp egenkapital, noe som er i strid med EØS-avtalen, mener Riksrevisjonen. Forskningsrådet og departementet tviler på revisjonens konklusjoner.

I sitt dokument 3:2, eller «Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2016», som ble lagt fram denne uken, har Riksrevisjonen kontrollert 16 forskningsselskaper under Kunnskapsdepartementet.

12 av de 16 selskapene som eksisterte både i 2011 og 2015, har økt egenkapitalprosenten fra 2011 til 2015.

Undersøkelsen viser også at alle de fem selskapene der tilskuddene utgjorde høyest prosent av inntektene, økte egenkapitalprosenten fra 2011 til 2015, heter det i revisjonsrapporten.

Disse fem er ifølge oversikten hos Riksrevisjonen (side 299) , Prekubator TTO ved Unviersitetet i Stavanger, NSD (Norsk senter for forsknignsdata), eid av Kunnskapsdepartementet, NTNU Samfunnsforskning, TTO Nordland og Simula. Sistnevnte heleid av Kunnskapsdepartementet.

Tilskudd ga økt egenkapital

Konsekvensene av dette kan være ulovlig kryssubsidiering og konkurranse-vridning.
Per Kristian Foss
Riksrevisor

Undersøkelsen viser at tilskuddsmidler har bidratt til å øke mange av selskapenes egenkapital, skriver Riksrevisjonen.

For flere selskaper er egenkapitaløkningen fra 2011 til 2015 så stor at det ikke er sannsynlig at overskuddet bare kan stamme fra marginene i selskapenes konkurranseutsatte virksomhet, mener Riksrevisjonen.

Videre viser analyser av Forskningsrådets oversikt over timesatser som benyttes for beregning av tilskudd, at timesatsene gir en overdekning av selskapenes indirekte prosjektkostnader.

Mange av selskapene i undersøkelsen har så store omløpsmidler at de kan foreta langsiktige investeringer. Dette tyder på at størrelsen på tilskuddene ikke er godt nok tilpasset selskapenes gjennomføringskapasitet, heter det i rapporten.

Kan være ulovlig kryssubsidiering

Riksrevisjonen mener dermed at det er en risiko for kryssubsidiering i strid med EØS-avtalen.

— Dette er ikke i samsvar med forutsetningene for bruken av slike midler, og konsekvensene av dette kan være ulovlig kryssubsidiering og konkurransevridning, påpeker riksrevisor Per Kristians Foss i en pressemelding.​

For mange av disse selskapene er tilskudd den viktigste inntektskilden, og de mottok samlet over én milliard kroner i tilskudd i 2015.

Fra Norges forskningsråd ble det i 2016 utbetalt i overkant av 600 millioner statlige kroner til selskapene.

Ifølge den samme revisjonsrapporten har ikke Forskningsrådets kontrollordninger sikret at tilskuddene til selskapene blir brukt som forutsatt .

Simula og TTO-er

Tilskudd skal ikke brukes til å bygge opp egenkapitalen, det må være helt klart.
Christen Krogh
Avdelingsdirektør i Seksjon for vitenskap, Forskningsrådet

Riksrevisjonen kontrollerer i alt 17 selskaper under Kunnskapsdepartementet som driver med forskning eller forskningsrelatert virksomhet og mottar statlige tilskudd tildelt av Norges forskningsråd, Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) eller Kunnskapsdepartementet.

Kontrollen er blitt foretatt i 16 selskaper innenfor universitets- og høgskolesektoren som driver med forskning, forskningsrelatert virksomhet og/eller TTO-virksomhet, og som eksisterte både i 2011 og i 2015.

Dette er selskaper som blant annet Uninett, Agderforskning, Christian Michelsens Research, Simula og fem såkalte TTO-er. Sistnevnte er selskaper ofte helt elletr delvis eid av institusjonene, som jobber med å kommersialisere ideer fra forskning, enten som patenter, lisensavtaler eller opprettelse av selskaper.

Departementet avviser

Både Kunnskapsdepartementet og Norges Forskningsråd som forvalter de statlige tilskuddsmidlene avviser langt på vei Riksrevisjonens konklusjoner.

«Etter departementets vurdering kan det stilles spørsmål ved grunnlaget for å trekke så generelle og vidtgående konklusjoner som Riksrevisjonen gjør i sitt saksframlegg med hensyn til oppbygging av egenkapitalen», skriver Kunnskapsdepartementet i sitt tilsvar til Riksrevisjonen.

Ifølge revisjonsrapporten har mange av selskapene samtidig inntekter fra konkurranseutsatt virksomhet. Riksrevisjonens gjennomgang av regnskapene viser at de fleste av de undersøkte selskapene har bygget opp egenkapitalen mye, og at flere av dem har plassert store beløp som bankinnskudd eller i verdipapirer.

Riksrevisjonen mener også at Forskningsrådet som tilskuddsforvalter har for lite kontroll med disse virksomhetene.

Villet politikk i Simula

Kunnskapsministeren viser i sitt svar til at «det er gode forklaringer på hvorfor enkelte av de undersøkte selskapene har hatt en kraftig økning i egenkapitalen i den perioden Riksrevisjonen har undersøkt».

For eksempel er en del av oppdraget til TTO-er å selge seg ut av prosjekter for å kunne finansiere nye.

Simula Research Laboratories er et av selskapene som har hatt en sterk økning av egenkapitalen de siste årene, men assisterende direktør Kyrre Lekve, avviser at det har skjedd via tilskudd.

— Vi har ikke brukt tilskuddsmidler til å bygge opp egenkapitalen, sier Lekve til Khrono.

— Hva er grunnen til at den har økt de siste årene?

Kyrre Lekve, assisterende direktør i Simula. Foto: Skjalg Bøhmer Vold.

Kyrre Lekve, assisterende direktør i Simula. Foto: Skjalg Bøhmer Vold.

— Det har vært en villet politikk, for å forberede oss på bortfall av store prosjekter, som for eksempel vårt Senter for Fremragende Forskning. Vi har inntekter fra underselskaper, i tillegg til at vi har effektivisert og gjennomført kostnadskutt, sier han.

Ifølge Riksrevisjonens oversikt var egenkapitalen i Simula på 20,8 millioner kroner i 2011 mot 48,8 millioner kroner (56,1 prosent) i 2015. Ifølge Simulas årsrapport fra 2016 har egenkapitalen økt ytterligere i antall kroner til 62,4 millioner.

Lekve har onsdag ettermiddag ikke oversikt over hvor mange prosent egenkapitalen i Simula er i 2016, men antar at det er de samme mekanismene som har stått bak utviklingen som i tidligere år.

Simula opprettet i oktober i år et nytt selskap sammen med Høgskolen i Oslo og Akershus, Centre for Digital Engineering (CDE).

Les også: 20 millioner i året på nytt digitalt senter

Gjennomevaluert hvert 5. år

Riksrevisjonen peker også på at Kunnskapsdepartementet som eier Simula hundre prosent verken mottar tilskudds- eller oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet om virksomheten i selskapet og heller ikke har noen avtaler om rammer for virksomheten.

Simula hadde ifølge Riksrevisjonen 190 millioner kroner i inntekter i 2015 og 109 millioner var tilskudd fra Forskningsrådet.

— Vi blir gjennomevaluert av Forskningsrådet hvert femte år, og legger opp strategi etter det. Ellers forholder vi oss til de føringene som departementet gir oss, sier Lekve.

Kunnskapsdepartementet opplyser til Riksrevisjonen at de har sendt anbefalingene til Forskningsrådet, og at rådet «har iverksatt og vil iverksette ytterligere tiltak som oppfølging av Riksrevisjonens undersøkelse og anbefalinger».

Forskningsrådet analyserer egenkapital

Avdelingsdirektør i Seksjon for vitenskap, Christen Krogh sier i en kommentar til Khrono at Forskningsrådet stiller seg bak departementets hovedkommentar til Riksrevisjonens rapport, og at de mener at revisjonens konklusjoner er for generelle.

Han viser også til at Forskningsrådet følger opp de ulike selskapene på ulike måter.

— Men vi tar nå likevel innspillene fra Riksrevisjonen på alvor og foretar vår egen analyse av selskapene både når det gjelder timesatser og utviklingen av egenkapitalen i selskapene, sier Krogh.

For tidlig med konklusjoner

— Utifra det dere ser så langt i analysearbeidet, er det grunnlag for Riksrevisjonens skepsis?

— Det er for tidlig å si. Analysen kommer til å være endelig klar i løpet av våren, sier Krogh, som også understreker:

Christen Krogh, avdelingsdirektør i Forskningsrådet. Foto: NFR

Christen Krogh, avdelingsdirektør i Forskningsrådet. Foto: NFR

— Tilskudd skal ikke brukes til å bygge opp egenkapitalen, det må være helt klart.

Riksrevisjonen skriver også at internrevisjonen i Forskningsrådet i sin årsrapport har pekt på at den ikke har ressurser til å foreta systematiske revisjoner av et utvalg institutter hvert år.

Økte kostnader

Riksrevisjonen anbefaler dermed at tilskuddsforvalterne gjennomfører tiltak for å unngå at selskapene benytter tilskuddsmidler til å bygge opp egenkapital, blant annet gjennom kryssubsidiering som er i strid med EØS-avtalen.

Ifølge revisjonsrapporten heter det at kunnskapsministeren legger til grunn at det samlede omfanget av kontrolltiltak som Riksrevisjonens uttalelser og anbefalinger skisserer, vil medføre kostnader for både Forskningsrådet og tilskuddsmottakere.

Fakta

Disse selskapene er blitt kontrollert

  • NTNU Samfunnsforskning
  • Samfunns- og næringslivsforskning ved NHH
  • Christian Michelsens Research ved UiB
  • NORUT ved Universitetet i Tromsø
  • Agderforskning ved UiA
  • IRIS ved UiS
  • Simula eid av KD
  • Norsk Senter for Forskningsdata eid av KD
  • Uninett eid av KD
  • NTNU TTO
  • Inven2 ved UiO
  • Bergen Teknologioverføring ved UiB
  • TTO Nordland ved Nord
  • Prekubator TTO ved UiS
  • Unirand
  • Møreforskning

Kilde: Riksrevisjonen Dok 3:2

Utvalg. Helga Aune skal lede utvalget som skal gjennomgå regelverket for universiteter og høgskoler det neste halvannet året. Hun husker godt fakkeltoget mot Ryssdal-utvalget for 15 år siden, men vil ikke si hvor hun var den gangen.