Elitedebatt om kvalitet

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) arrangerte mandag  paneldebatt om kvalitetsmeldingen som ble lagt fram i sin helhet sist fredag. 

Et bredt sammensatt panel var ganske så positive og samstemte i sin dom over meldingen. Men der det var et lite tilløp til debatt og uenighet var på spørsmålet om elitesatsing og differensiering.

Større ulikheter? 

NIFU-direktør Sveinung Skule ledet debatten med sju i panelet og en stappfull storsal på tilhørerbenken. Han mente at flere av forslagene i meldingen innebærer større ulikheter i høyere utdanning og viste blant annet til at det blir fritt fram for de som har anledning til det å innføre strengere opptakskrav til studier, større konkurranse om utdanningspenger vil legger opp til at «den beste» skal vinne og han pekte også på elitesatsingen med blant annet flere forskerlinjer er forslag som peker i retning av større forskjeller. 

NOKUT-direktør, Terje Mørland, var langt på vei enig i Skules tolkning av meldingen: 

— NOKUT tolker det også slik at det ligger et tydelig ønske om mer differensiering og mer spesialisering i meldingen, en spesialisering på de områdene der den enkelte institusjon har et særlig fortrinn, sa Mørland. 

Ulikheter allerede

Prorektor ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Hennum, mente at ulikhetene i kvalitet ved de enkelte utdanningsinstitusjonene er store allerede.

— Jeg tenker at meldingen snakker om, og tar opp, de forskjellene som allerede er der. For det er en differensiering allerede, og jeg synes det er veldig greit at vi snakker høyt om det, for alt er ikke likt. Og kan hende trenger de ulike institusjonene ulike virkemidler, sa Hennum. 

Ikke a- og b-lag

Leder for Norsk studentorganisasjon, Marianne Andenæs, meldte seg på for å bremse snakket om elite og større forskjeller i høyere utdanning.

— Når det gjelder opptakskrav som institusjonene nå kan bestemme selv, så er det ikke snakk om et fullstendig frislipp, sa hun, og la til: 

— Forskerlinjer er vel og bra, men vi skal ikke lage disse til et eliteprogram slik at de som går det vanlige løpet blir et b-lag. Forskerlinjer må være et supplement, sa hun og mente også departementets nye grep med utviklingsavtaler vil komme til å føre til en differensiering. 

— De enkelte skal måles på ulike ting, og man skal fremme det særegne. Utviklingsavtalene må ikke brukes til å legge opp til generelle målsetninger, sa studentlederen. 

Forsker på lærerutdanning

Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, grep også fatt i forskerlinjene: 

— Jeg er positiv til forskerlinjer. Så langt er det mest vanlig på medisinutdanningen, men man kan se for seg å opprette det på andre helsefagutdanninger også, sa Rice. 

Han minnet også forsamlingen om at departementet har vært særdeles opptatt av å heve statusen til lærerutdanningen. 

— Hva med å opprette forskerlinjer på lærerutdanningene også, spurte Rice, og viste til at enkelte, blant andre NTNU-rektor Gunnar Bovim, har tatt til orde for at det bør være minst én doktorgrad på hvert av landets lærerværelser. 

Les også: Bovim vil ha doktorgrader på alle landets lærerværelser

Ingen galopperende elitisme

Statssekretær Bjørn Haugstad ba om ordet for å roe forsamlingen og en eventuell bekymring for overdreven elitesatsing i høyere utdanning. 

— Vi vet vi befinner oss i Norge, og det er ingen som helst fare for at vi skal bli rammet av en galopperende elitisme, sa han.

Statssekretæren var heller ikke umiddelbart positiv til HiOA-rektor Curt Rice’ forslag om forskerlinje på lærerutdanningene: 

—  Når det gjelder lærerutdanningene og humaniora forøvrig kan man kanskje kalle det noe annet enn forskerlinjer, for eksempel «honour programme», sa han. 

Haugstad mente også at man måtte lese kvalitetsmeldingen veldig «nærsynt» for å tenke at tilbud om forskerlinjer skulle gå ut over breddeutdanningene. 

— Og det er heller ingen automatikk i at man ikke når opp i den nasjonale konkurransen om utdanning dersom man ikke har eliteprogrammer. Det kan vel så gjerne være at man tar i bruk virkemidler og kriterier slik at de som dekker hele bredden av kvalitetsbegrepet vinner fram i konkurransen, sa han.