Relevans: Look to Canada og Kongsberg

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i utdanningen (Diku) har fått ansvar for å dele ut penger i flere omganger til prosjekter innen høyere utdanning som knytter seg til arbeidslivsrelevans.

Senest ble det fordelt penger til en rekke prosjekter rett før jul.

Tildeling

45 millioner til tiltak for arbeidslivsrelevans

Kunnskapsdepartementet er i sluttspurten med en stortingsmelding som tar for seg arbeidslivsrelvans innen høyere utdanning. Meldingen er lovt klar før påske. Og når denne meldingen kommer vil det bli lyst ut enda flere midler gjennom Diku.

Det er samlet inn en rekke innspill til meldingen, deriblant en rapport fra Diku som ble lansert i 2020 om internasjonale erfaringer og en plassering av Norge i et internasjonalt perspektiv.

Se også rapporten: «Samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv – Internasjonale perspektiv»

Norge og verden

Denne rapporten var tema på webinar torsdag 28. januar med deltakelse både fra statsråd Henrik Asheim og en kanadisk ekspert på arbeidslivsrelevans.

Dikus egen Arne Haugen presenterte noen hovedfunn fra deres rapport. I rapporten peker man på at i Europa er Tyskland og spesielt Nederland eksempler på land der man har et sterkt samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning, og der dette har en langt større plass enn i Norge.

I rapporten trekker man blant annet fram at mens det norske næringslivet er preget av svært mange små- og mellomstore bedrifter, så har man både i Nederland og Tyskland stor globale næringslivsaktører som har fungert som motorer i arbeidet med å koble næringsliv og høyere utdannings ammen.

Dette trekker fram som en viktig forklaring på den vesentlige forskjell man ser.

I tillegg trakk Haugen fram Canada som et foregangsland. Her har man satt arbeidslivsrelevans i utdanningen på dagsorden fra 1957.

— Relevans for alle

Til å fortelle mer om dette hadde Diku invitert Norah McRae, fra University of Waterloo, Canada. McRae startet med å si at hun opplevde det som veldig fint å jobbe i et landsom har investert mest av alle i arbeidslivsrelevans.

Over 350 var inne da McRae fortalte om sine erfaringer.

Hun fortalte at det handlet om et langsiktig arbeid som ganske riktig startet i 1957 og som fikk fart på seg etter 1973. Hun fortalte eksempler om at alle ingeniører fra en 4-årige ingeniørutdanning på deres universitet har til sammen 24 måneder med betalt erfaring fra arbeidslivet når de er ferdig utdannet.

Og hun understreket:

— Vi er veldig opptatt av å poengtere at dette med tverrsektorielt samarbeid og arbeidslivsrelevans for studentene gjelder alle studieprogram.

McRae fortalte at hun det er viktig for filosofi, musikk og kunst også.

— Jeg aksepterer ikke argumenter om at det ikke finnes relevans for disse studentgruppene i arbeidslivet, poengterte hun.

— Ressurser må til

McRae ble spurt om viktige råd til Norge. Da understreket hun behovet for å ta seg tid til å diskutere dette ordentlig.

— Vi må alle være 100 prosent innforstått med hva vi mener når vi sier arbeidslivsrelevans, understreket McRae. Og så la hun til:

— Vi må sette kvalitet i høysetet og man må tilføre ressurser. Dette arbeidet kan ikke skufles bort til en enkeltperson eller ett eller annet kontor i bakkant. Det koster å satse på dette området, men undersøkelser hos oss viser at samfunnet og næringslivet får det dobbelte igjen, sa McRae.

Næringsmaster på USN

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har i sin profil at de skal være tett på studentene, arbeidslivet og lokalmiljøet. I 2019 fikk USN Dikus pris for utdanningskvalitet for sitt arbeid med næringsmaster.

Les også:

• 52,5 hele gavestillinger landet rundt, bli med på besøk til en av dem på Kongsberg
• Kvalitetspris til Sørøst-Norge

Denne næringsmasteren har gitt grunnlag for et eget næringsakademi, der man har flere ulike prosjekter knyttet til tett samarbeid med arbeidslivet.

Det var instituttleder på handelshøgskolen ved USN, Anette Arntzen, som fortalte om dette arbeidet.

— Vi har lange tradisjoner og gode resultater med vårt nære samarbeid med lokalmiljøet og næringslivet, sa Arntzen.

Hun trakk fram at USN sine åtte campus spredt over hele universitets dekningsområdet er med på å sikre nettopp denne forankringen.

Arntzen fortalte at deres studenter på den omtalte næringsmasteren i det som heter system engineering uttrykker i studiebarometeret at de er veldig fornøyde. de har meget gode tall for gjennomstrømming og så og si ikke frafall.

Masteren er treårig. Studentene jobber hele tiden 50 prosent og får betalt for det. Utdanningsdelen av masteren er samlingsbasert og foregår på campus i Kongsberg.

Arntzen la også vekt på USN nå har kommet langt med flere ulike varianter i andre fag for samarbeid med arbeidsliv, og koblingen mellom universitetet og næringslivet.

Asheim: — Noe vi alle vil ha mer av

Henrik Asheim sa at de nå er helt på oppløpssiden med meldingen om arbeidslivsrelevans. Han la vekt på at det i løpet av våren også kommer en melding om styringspolitikken, og det kommer forslag til ny lov for universiteter og høgskoler.

På kontaktkonferansen lovet regjeringen også en strategi for kortere og desentrale utdanninger.

— Det er mye på en gang, men da har man også anledning til å se alt i sammenheng, sa Asheim.

Han takket for mange gode innspill, men trakk også fram at det allerede er mye som fungerer bra i norge.

— Studentene sier de opplever utdanningen sin som relevant. Arbeidslivet svarer at de er fornøyd med de studentene de rekrutterer. Likevel: det vil bli viktigere og viktigere at vi klarer å koble universiteter og høgskoler tettere på arbeidslivet.

Asheim trakk fram at han merket seg det kanadiske poenget om ressurser, og at han var glad for innspillet om at man må være enige om hva man snakker om.

— Som vi hører her i dag fra studenter: Vi vil alle ha mer av dette. Jeg er enige med NHO her som trekker fram at må forsøke å fjerne hindringer og jeg tar med meg innspillene om behov for konkrete støtteordninger, sa Asheim.

Opptak: Hers er du opptak av webinaret. Andreas Trohjell, NSO, Wenche Jacobsen UiT og Christian Chramer, NHO, deltok også i panelet og debatten.