Styringskrise ved NMBU?

Om rektor taper denne saken i styret 10.mars, er dette en alvorlig mistillit til rektor. Vi ser det som naturlig at vår valgte rektor Mari Sundli Tveit i så fall trekker seg, skriver tre professorer om striden rundt valgt eller ansatt rektor ved NMBU i Ås.

Publisert   Sist oppdatert

Styrevedtaket om styringsform som ble fattet av et enstemmig Fellesstyre før sammenslåingen slår fast at vi følger normalordningen for ledelse ved NMBU (Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet), dvs at vi har en valgt rektor. For å skape balanse i en komplisert fusjonsprosess og etter å ha sjekket med departementet at et slikt vedtak kunne aksepteres, ble det gjort et unntak for perioden 2014 til 2018. For denne overgangsperioden ble det enstemmig vedtatt at universitetet har en valgt rektor og en ekstern styreleder.

På grunn av begrensninger gitt av Universitets- og høgskoleloven ble rektor således rekruttert gjennom et bindende valg på vanlig måte, men måtte så bli ansatt for å gjøre det mulig å ha en ekstern styreleder som universitetets øverste leder. Både Fellesstyret og departementet var krystallklar på at den delen av vedtaket som gjaldt perioden 2014-2018 var et unntak for en begrenset tidsperiode. Kunnskapsdepartementet sendte selv en e-post til Fellesstyrets sekretariat der de presiserte: «En slik overgangsordning må ha en særlig begrunnelse og må være tidsavgrenset». Dette er sakens fakta, og dette er sakens fakta uavhengig av hva departementet eller styreleder Siri Hatlen mener i dag.

Det kan altså ikke bestå noe tvil om at NMBU i dag har en valgt rektor. Det kan heller ikke bestå noen tvil om at NMBU skal ha en valgt rektor fremover, med mindre dagens Universitetsstyre mener noe annet og gjør et gyldig nytt vedtak i så måte. De akademiske representanter i Fellesstyret støttet overgangsordningen for 2014-2018 og var forståelig nok meget opptatt av å sikre valgt rektor, og dermed universitetets posisjon som en uavhengig samfunnsaktør, etter 2018. De lyktes med å få utformet et vedtak som (de trodde) sikret at det måtte 2/3 dels flertall til for å endre på ordningen med valgt rektor. Vedtaket i Fellesstyret var enstemmig.

Likevel står vi nå oppsiktsvekkende nok i fare for å bli fratatt ordningen med valgt rektor på en måte som er i strid med Universitetsloven slik den er gjeldende nå. Dette ser utrolig nok ut til å kunne skje som følge av at departementet nå mener at det vedtaket de vurderte å være juridisk holdbart før fusjonen, ikke var juridisk holdbart likevel. Som følge av juridiske krumspring som må få selv de verste totalitære statsmakter til å nikke anerkjennende, klarer de til og med å konkludere med at vi i dag har ansatt rektor, og må ha to-tredjedels flertall for å velge noe annet. Dette altså til tross for at vi per i dag har en valgt rektor, etter en bindende demokratisk avstemning. Det er skuffende at slikt grovt maktmisbruk forekommer i et land som Norge og det er enda mer skuffende at det kan se ut at det finnes krefter i NMBU-systemet som ser sitt snitt til å benytte seg av moralsk forkastelige og juridisk tvilsomme krumspring i statsmakten.

Heldigvis er både rektor og ansatterepresentanter fullt ut på det rene med dette skitne spillet, og kjemper hardt for å unngå at vi blir kuppet til å ha ansatt rektor. Samtidig ser det ut til at både våre ansatterepresentanter og vår rektor, veloppdragne som de er, ser ut til å akseptere departementets hårreisende tolkninger, og nå kjemper for å overtale styret til å vedta valgt rektor med to-tredjedels flertall. Dette er en risikabel strategi, og vi kan bare håpe at rektor og våre representanter i styret kjenner styret godt nok til å være sikre på at denne veloppdragne strategien kan lykkes. Om styrets medlemmer har et minimum av integritet forholder de seg til Fellesstyrets vedtak og stemmer i tråd med rektors forslag om at NMBU skal ha valgt rektor som er styrets øverste leder. Da vil de også sikre universitetets natur på en måte som tjener NMBU best i det lange løp.

Heldigvis er både rektor og ansatte-representanter fullt ut på det rene med dette skitne spillet, og kjemper hardt for å unngå at vi blir kuppet til å ha ansatt rektor.

Birger Svihus (bildet), Tor Einar Horsberg og Vincent Eijsink
Henholdsvis leder av Forskerforbundet-UMB frem til fusjonen, representant for vitenskapelig ansatte fra NVH i Fellesstyret og representant for vitenskapelig ansatte fra UMB i Fellesstyret

Om rektor taper denne saken, og styret på møtet den 10. mars med mindre enn to-tredjedels flertall aksepterer at vi har ansatt ledelse, er dette en alvorlig mistillit til rektor. Vi ser det som naturlig at vår valgte rektor Mari Sundli Tveit i så fall trekker seg. Tillitsbruddet mellom styret og rektor vil gjøre ledelse av universitetet vanskelig i tiden fremover og dessuten ville et slikt vedtak føre Universitetet på en vei som ikke er forenelig med det rektor har sagt hun står for. Vi forventer at de valgte styremedlemmene gjør det samme. Rektor og styremedlemmene må vise at de har en grense for hva de finner seg i av maktmisbruk og skittent spill. Vi setter vår lit til at styret har nok klokskap til å ikke skape en slik krise.