revidert nasjonalbudsjett
Rektorene er fornøyde med milliardbevilgning, men er fortsatt bekymret for økonomien
— De omfattende kuttene i sektoren er ikke reversert med denne oppjusteringen, sier UHR-leder Sunniva Whittaker.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) annonserte tidligere i år at regjeringen skulle kompensere for kraftig prisvekst med ekstrabevilgninger i revidert nasjonalbudsjett.
Torsdag formiddag ble det lagt fram, og der ble det klart at statlige universiteter og høgskoler får til sammen 937 millioner kroner, mens private høyskoler for til sammen 47 millioner kroner.
Beskjeden ble godt mottatt av landets universitet- og høgskolerektorer, men det er også grunn til bekymring.
— De omfattende kuttene i sektoren er ikke reversert med denne oppjusteringen av lønns- og priskompensasjon. Men det betyr at vi får tryggere rammer og mer stabilitet rundt sektoren sine rammer når inflasjonen er såpass høy som det den ser ut til å bli i 2023, sier styreleder i Universitet- og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, i en pressemelding.
Veldig fint med kompensasjon for lønns og prisvekst. Vi kan dermed opprettholde aktiviteten og unngår kuttene vi så ut til å få. @AvisenKhrono https://t.co/hlmnL7LNqp
— Svein Stølen (@sveinstlen) May 11, 2023
— Omfattende kutt
Whittaker, som også er rektor ved Universitetet i Agder, understreker at milliardbevilgningen er en justering for lønns- og prisvekst, ikke friske midler til økt aktivitet og nye satsinger i sektoren.
— Det er fremdeles gjennomført omfattende kutt for sektoren i 2023 på over 521 millioner kroner i statsbudsjettet. Kompensasjonen utgjør en manglende inndekning som normalt ellers skulle kommet i statsbudsjettet der regjeringen hadde satt anslaget altfor lavt, sier Whittaker.
Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, kan glede seg over 85,4 millioner kroner mer på budsjettet for 2023.
— Økte priser og lønninger har gjort det økonomiske handlingsrommet trangere også for UiT. Vi er fornøyde med at regjeringen kompenserer for noe av dette, slik den også varslet tidligere i vinter, sier Olsen i en pressemelding.
Olsen trekker fram regjeringens forslag om å bevilge 20 millioner kroner til å dekke utgifter til reise og bosted for studenter på helse- og sosialfag som er i praksis langt vekk fra studiestedet sitt.
— Det er bra at det som var en prøveordning, blir videreført, men potten kan bli for liten.
Ønsket mer til studentene
Rektor ved OsloMet, Christen Krogh, forteller at priskompensasjonen på cirka 2,25 prosent kommer godt med. Det er foreslått å bevilge 64,7 millioner kroner til OsloMet.
— Det gjør at vi slipper å kutte i planlagt aktivitet som ville fått uheldige konsekvenser for både utdanning og forskning. Det var også bra at regjeringen var så tidlig ute med å varsle at det skulle bli en slik kompensasjon, sier Krogh.
Han savner derimot en priskompensasjon for studentene.
— De fikk et bra tillegg i statsbudsjettet, men det er nå snart spist opp. Vi investerer mye i utdanning i Norge fordi vi trenger kompetanse i arbeidslivet. Da er det viktig at studentene kan fokusere på studiene i stedet for jobben de har ved siden av.
Rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Gunnar Yttri, forteller at midlene gjør at høgskolen er bedre rustet til å videreutvikle aktiviteten deres. Regjeringen har foreslått å bevilge 49,9 millioner ekstra til HVL.
— Kostnadsbildet fremover er fremdeles usikkert og det å få tilført midler er viktig for oss og aktiviteten vår, sier Yttri på HVLs hjemmeside.
Mer penger til havteknologisenteret
På mandag besøkte Ola Borten Moe NTNU og ga beskjed om at det vil bli etablert en flyingeniørutdanning ved universitetet. Regjeringen bevilger penger til 25 studieplasser.
NTNU får også en tilleggsbevilgning på 578 millioner kroner til Norsk havteknologisenter. Pengene skal kompensere for den ekstraordinære prisutviklingen de siste årene, skriver NTNU på senteret nettside.
— Forslaget gir prosjektet arbeidsro og reduserer behovet for kostnadskutt, sier Olav Bolland, dekan og leder for prosjektets styringsgruppe.
Årets ramme til brukerutstyr blir redusert med 150 millioner kroner. Bolland sier det ikke ligger noen dramatikk i dette.
— Dette handler kun om periodisering og at noen av innkjøpene er forskjøvet til senere år. Dette er helt i tråd med Statsbyggs anbefalinger, sier han.
Rasende studentleder
I Norsk studentorganisasjon (NSO) er de svært skuffet for at innføringen av skolepenger for internasjonale studenter ikke ble reversert i revidert nasjonalbudsjett.
— Samtlige innspill til regjeringen har frarådet innføringen. Det er urovekkende at våre fremste folkevalgte velger å se bort fra velgernes tilbakemeldinger, egne løfter og egen politikk. Innføringen av skolepenger har ingen demokratisk forankring, sier leder av NSO, Maika Marie Godal Dam, i en pressemelding.
Etterlyser flere studieplasser til fagskolene
Organisasjonen for norske fagskolestudenter (ONF) er svært glad for at Nokut nå får økt bevilgning på 3,5 millioner kroner. Det vil bidra til fortgang i søknadskøen for å få akkreditering i fagskolesektoren.
— Dette er et nødvendig og riktig tiltak for å sikre utvikling av sektoren i tiden framover, sier ONF-leder Thea Tuset.
At det nå ikke kommer flere studieplasser utover de 500 som allerede er bevilget, gjør at ONF ønsker flere plasser i de kommende tre budsjettene.
— I en situasjon der det er bred politisk enighet om at fagskolesektoren må styrkes for å sikre kompetanse landet har stort udekket behov for, ser vi det nå som essensielt at regjeringen bevilger midler til minimum 1500 nye studieplasser i de tre kommende budsjettene, sier Tuset.
Om regjeringen gjør det, vil de ha oppfylt lovnadene de ga i Hurdalsplattformen, mener hun.
ONF er skuffet over at en nasjonal studentombudsordning for fagskolestudenter ikke har fått plass i revidert nasjonalbudsjett.
— For lav studiestøtte
Akademikerne har, i likhet med Christen Krogh, bitt seg merke i at studiestøtten ikke har blitt justert opp. Studiestøtten er på 129.000 kroner, og heves til 138.000 kroner i høst.
Akademikerne mener støtten burde vært økt ytterligere i revidert nasjonalbudsjett fordi støtten er grunnleggende for lav.
— Studiestøtten er for lav til å leve av, og nå har studentene det tøffere enn noen gang. Den planlagte økningen i studiestøtten på 7 prosent er i ferd med å bli spist opp av prisstigningen som nå er på 6,4 prosent, sier leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg i en pressemelding.