University på 97 dager

Nytilsatt rektor Curt Rice og prorektorene Nina Waaler og Morten Irgens er ikke nytilsatte lenger. Søndag 9.november har de sittet i toppledelsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i 100 dager. Fredningstiden er over. Nå begynner hverdagen og kravene om resultater. 

Klart for «university»

En av de store satsingene til den nye ledelsen er å gå fra status som høgskole og heller bli godkjent som universitet.

Rett før den nye og enhetlige ledelsen ved høgskolen bikket 100 dagers-merket tikket det inn en melding fra Kunnskapsdepartementet der det blant annet heter at høgskoler som har minst ett doktorgradsprogam nå kan få kalle seg for universitet, men bare på engelsk. 

— En liten delseier og et konkret resultat i arbeidet med å blir kreditert som universitet allerede etter 97 dager i ledelsen? 

— Jeg ser på dette som en delseier og er glad for at departementet nå åpner opp for denne muligheten. Det er riktig at betegnelsen «University college» har skapt uklarheter i internasjonale sammenhenger, sier rektor Curt Rice til Khrono.

«University college» er uklart

I brevet fra departementet, som har gått ut til hele universitets- og høgskolesektoren, står det blant annet: 

«Departementet har fått innspill om at dagens praksis hvor høyskoler kan bruke den engelske betegnelsen «University college», i internasjonal sammenheng kan skape uklarhet om institusjonenes formelle og faglige status. Departementet har på bakgrunn av dette besluttet at høyskoler, som tilbyr minst ett akkreditert doktorgradsprogram, kan søke departementet om å få benytte et engelsk egennavn som inneholder betegnelsen «University of applied sciences». I søknaden til departementet bør institusjonens hele egennavn på engelsk fremkomme».

— Personlig har ikke jeg noe forhold til begrepet «University of applied sciences» da jeg hovedsakelig har jobbet i USA og Norge. Begrepet brukes ikke i disse landene, sier Rice og fortsetter:

Rice: Det eneste riktige er «university»

— Noen forteller meg at «University of applied sciences» brukes f.eks. i Tyskland og Nederland om institusjoner som ikke gir doktorgrad. Dette vil i så fall skape andre typer uklarheter om vår status, siden vi har temmelig mange doktorgradsstudenter ved HiOA, sier rektoren og mener at dette bare viser at sektoren i Norge lider når man har to norske benevnelser om institusjoner der det egentlig er umulig å definere to kategorier.

— Forsøket på å opprettholde en ikke-eksisterende distinksjon på engelsk vil nødvendigvis bestandig skape like mye forvirring som det gjør på norsk. Det eneste riktig navnet for HiOA er «university», mener Rice som regner med at de snart får lov til å bruke det. 

— Jeg har tro på at vi snart tilfredsstiller de særnorske reglene om å kunne kalle oss for «universitet» på norsk. Det er mulig at vi må leve med disse uklarhetene i det engelske navnet vårt i en overgangsperiode, sier han og legger til: .

— Jeg innrømmer at jeg koser meg litt med tanken på å kunne si «HiOA is a university, men ikke et universitet.» 

Kan bli for dyrt å skifte navn

Brevet fra departementet har gått ut til alle landets høgskoler og universiteter, og det er nå bare et fåtall høgskoler som ikke kan kalle seg universitet på engelsk hvis de ønsker det.

— Men kommer HiOA til å søke departementet om å få kalle seg f.eks «Oslo and Akershus University of applied sciences», eller burde det kanskje hete «University of research and applied sciences»?

— Vi kunne sikkert kose oss med å leke med mange alternativer. Men det eneste som forteller hva vi egentlig er, er «university», sier rektor Rice. Han var på reise da brevet fra departementet kom, og har ikke fått diskutert saken med resten av ledelsen ved høgskolen. 

—  Det er mulig at kostnadene blir så store at vi venter med det hele til 2017, sier han. 

Universitetsbyen Lillestrøm?

Rektor ved Universitetet i Oslo har tidligere bedt høgskolen om at de ikke har Oslo i navnet hvis de får kalle seg universitet. 

I et intervju i Romerikes Blad i helgen garanterer Rice at HiOA fortsatt skal være tilstede i Akershus: 

— Jeg kan avkrefte alle rykter om at vi kommer til å avvikle her i Skedsmo. Høgskolen kommer til å bli her. Akkurat hvor i Skedsmo vet jeg ikke, men at vi blir - det garanterer jeg, sier han til avisen og legger til at om fem år kan Lillestrøm være universitetsby . 

Les også: Ottersen ber HiOA unngå «Oslo» i navnet

Intern motstand forsvant

— Hvordan har så de første 100 dagene i ledelsen av landets største statlige høgskole vært? 

— Det har vært en flying start. Det er store jobber vi har og vi møter høye forventninger, sier Rice (bildet over). 

— Og hva er du mest fornøyd med å ha fått til de første 100 dagene? 

— Jeg sa på vei inn i denne jobben, at det var to ting som skulle ha mitt hovedfokus: Det var universitetsakkreditering og det å gjøre høgskolen mer synlig. Jeg mener vi er godt igang med begge deler, sier Rice. 

Når det gjelder å skifte kategori fra høgskole til universitet så har han langt på vei gjort det på egen kjøl, ved å bastant hevde i alle sammenhenger at i praksis så er HiOA er universitet allerede. 

— Og det som var av motstand og skepsis mot universitetssatsingen internt har stilnet og forsvunnet? 

— Ikke bare forsvunnet, flere av skeptikerne har til og med skiftet side og blitt for. Det er gledelig, sier Rice.

Les også: Mener HiOA er et universitet

Utålmodige ledere

Khrono samlet høgskolens rektorat i sofakroken i kontorlandskapet deres i 7.etasje i Pilestredet for en 100-dagersmarkering. Og prorektorene Morten Irgens og Nina Waaler er begge enige om at det har vært en flying start, men er utålmodige etter å komme videre. 

— Vi er alle utålmodige, og det tar tid å snu en stor organisasjon. Men hvis man først får snudd en supertanker litt så går den videre i kraft av sin egen tyngde, sier Irgens.

— Arbeidslivet og samfunnet beveger seg raskt nå, og vi kan ikke lukke øynene for det, sier han.

— Jeg mener jo at det også er rom for å øke tempoet og samtidig ta vare på demokratiet internt, sier Waaler. 

Mens rektor Curt Rice understreker at intern forankring er viktig og at ting må ta den tiden det tar. 

Inspirerende samarbeid

— En ting er hvilken kategori HiOA tilhører, men landskapet endrer seg også veldig raskt i forhold til tidligere. For eksempel vil vi om kort tid være geografisk tett opp til NTNU ved «campus» Gjøvik og slik deres praksisområde. Dette kan også gi noen faglige muligheter, sier Waaler.

Hun sier det er inspirerende å merke at myndigheter  og arbeidsliv ønsker å være i dialog med HiOA og er interessert i samarbeid.

Morten Irgens sier han må klype seg litt i armen innimellom:

— Det er få morsommere jobber enn dette, jeg er veldig glad for at jeg er gitt muligheten til å være med på å utvikle HiOA, og vi har høye forventninger til oss selv, sier han, og er tilfreds med at diskusjonen om universitetsakkreditering har eskalert.

To nye institutter

Irgens er også fornøyd med at HiOA nå er i ferd med å få to nye forskningsinstitutter inn som en del av høgskolen: NIBR og Sifo. 

Les også: To nye forskningsinstitutter på HiOA

— Prosessen vi har hatt med å få inn forskningsinstituttene har vært god og spennende. Nå har vi en toårig overgangsstrategi for Senter for arbeidslivsforskning (SVA), som de to nye instituttene skal bli en del av, og da vil også SVA endre seg fundamentalt, sier Irgens. 

Han trekker også fram den store jobben de ble kastet inn i i september som handler om å få godkjent kvalitetssystemet ved høgskolen. Endelig dom fra NOKUT faller først i desember, men det er kommet signaler fra komiteen om at den var fornøyde med det den så av endringer siden sist da den underkjente kvalitetssystemet. 

Digital og internasjonal

Prorektor for utdanning, Nina Waaler (bildet over), ønsker å framheve arbeidet med internasjonalisering og digitalisering ved høgskolen:

— Vi planlegger to store  prosjekter nå, et på internasjonalisering og et på digitalisering i utdanningen. Det handler blant annet om å få flere engelskspråklige utdanninger, gode vilkår og rekruttering av forskere, og utvikling av digitale læringsverktøy og etablering av et LearningLab, forteller hun. 

I løpet av november kommer en intern utlysning på to prosjektledere. 

Les også: Uenighet om antall direktører

Venter på direktørene

Den endelige og permanente ledergruppa er ennå ikke fulltallig. 1.februar tiltrer to nye dekaner, og på den administrative siden er det nettopp lyst ut to nye direktørstillinger, med søknadsfrist 20.november.

Det nye høgskolestyret sluttet seg til rektors ønske om å beholde lønnsmidlene til tidligere høgskoledirektør og assisterende direktør, selv om samtlige fakulteter og de fleste av de ansattes organisasjoner mente det burde holde med én direktør i den nye og enhetlige ledelsesmodellen. 

— For hele administrasjonen er det også en overgang å forholde seg til enhetlig ledelse. Jeg personlig har en faglig bakgrunn og på den administrative siden jeg er svakere. Jeg opplever ikke at noen av oss tre er her for å jobbe i det daglige med hands-on administrativt arbeid, så det er viktig at vi får til et velfungerende apparat og høy kompetanse rundt oss, sier Rice. 

Døgnåpent rektorat

Det er et travelt rektorat vi har foran oss, og med litt ulik døgnrytme. 

— Det tok en måned så merket vi oss at Morten Irgens hadde sluttet å synge og rektor Rice brukte mye lenger tid på å svare på eposter enn tidligere? 

— Da jeg våknet i morges og sjekket mailen min var den siste eposten fra Irgens sendt kl 03.15 og den første fra Waaler kl 05.10, sier Rice, som mener noe av det vanskeligste i jobben er å få nok tid til alt. Man kan jobbe døgnet rundt, sier han.

— Vi er jo omtrent et døgnåpent rektorat. Jobben vår er veldig stor og en del av det vi alle tre må lære er å begrense oss. Vi blir jo bombardert med henvendelser og det kan være lett å bli spist av denne jobben, sier Waaler, som prøver å være nøye på å ta seg noen avspaseringsdager innimellom.

— Og hva gjør du når du ikke jobber?  

— Jeg løper i skogen - og går på konserter, for eksempel, sier hun. 

Irgens tar trappene

Rice har tidligere fortalt at han starter dagen med en work-out og løping i trapper ved leiligheten sin. 

— Det er en stund siden sist jeg hadde tid til det, sier Rice. 

— Jeg har begynt å løpe i trapper, og utnytter den muligheten når jeg kan. Man møter mange hyggelige mennesker i trappene, sier Morten Irgens (bildet over).

— Og når du ikke jobber? 

— Da hører jeg på musikk, spiller gitar og prøver å lese litt, sier han.

— Og hva skulle dere ønske å bruke mindre tid på? 

— Epost! kommer det i kor fra Irgens og Rice.

Nina Waaler synes ikke eposter er like masete som sine to mannlige kolleger. 

— Mailer fra studenter og tilsatte er også en temperaturmåler på hva folk er opptatt av, sier hun.

Rektor Curt Rice skulle ønske at det var samme begrensning på lengden i eposter som på twittermeldinger: 140 tegn. 

— Da må man være kort og presis, sier han. 

Økt synlighet både med og uten twitter

Og da er vi inne på et av de andre store og viktige kravene til rektoratet som de fikk for 100 dager siden. Å gjøre Høgskolen i Oslo og Akershus mer synlig. 

Og når vi ikke lenger kan telle publikasjonspoeng på disse toppene og rangere dem inn i tellekantsystemet, tar vi heller en uvitenskapelig sjekk på google på synligheten deres. 

Khrono gjorde samme øvelsen på alle tre i mars, mens de var konkurrenter til rektorjobben og befant seg i finaleheatet. Og vi kan bare konkludere med at de alle tre har økt synligheten sin på internett og i google betraktelig: 

I mars hadde Nina Waaler 2.300 treff på google, mens hun i november får 37.700. 

Prorektor Morten Irgens hadde 9.900 treff i mars, mens han nå har 84.300. 

Og toppsjefen sjøl, Curt Rice har økt fra 25.600 til formidable 777.000 treff på ett googlesøk (med alle mulige «algoritme-forbehold»).

— Når det gjelder å gjøre HiOA mer synlig, mener jeg vi har gjort en betydelig innsats, sier Rice.