Ser fram til muntlig eksamen på nyåret

Rektor og styreleder for Høgskolen i Oslo og Akershus, Kari Toverud Jensen, trekker fram arbeidet med AFI og Nova overdragelsen til HiOA som kanskje den viktigste strategiske enkeltsaken for høgskolen, både i 2013 og i 2014.

— Motbakker og oppturer i 2013?

— Jeg vet ikke om jeg har opplevd så mange motbakker i 2013. Den nye regjeringen sier de vil fryse strukturen innen høyere utdanning inntil de har evaluert effekten av de nye universitetene som har kommet til. «Frysforslaget» har både gitt oss noe ekstra hodebry, og noen ekstra utfordringer, men kanskje også noen nye muligheter, sier Toverud Jensen.

Årets opptur er hun imidlertid ikke i tvil om:

— Vi har fått landet overdragelsen og sammenslåingen med AFI og Nova. Dette er utrolig spennende, det er et  nybrottsarbeid. Det vi nå er i gang med har ingen gjort før oss. Jeg ser fram til arbeidet med dette videre i 2014.

Fikk ikke fremragende status

HiOA lå lenge godt an til å bli pekt ut som Senter for fremragende utdanning (SFU), gjennom et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Gjøvik og Universitetet i Oslo.

— Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger på dette prosjektet, og hadde et godt håp om å nå fram blant de tre utvalgte. Det var en liten nedtur at dette ikke skjedde, så om det ikke var en motbakke, så var det en liten nedtur, sier Toverud Jensen.

Toverud Jensen kan på den andre siden konstatere at høgskolens eget arbeid med fremragende profesjonskvalifisering og eCampus-utviklingen virkelig har begynt å gå på skinner.

— Disse prosjektene spiller sammen, og vil bidra til den økte kvaliteten vi ønsker oss, sier hun.

NOKUT kommer i februar

En av vårens spennende utfordringer for Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er evalueringsbesøket fra NOKUT-komiteen ( Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) i februar.

Rektor og styreleder for høgskolen, Kari Toverud Jensen, ser fram til evalueringen.

— De skal evaluere kvalitetssikringssystemet vårt som trer i kraft fra nyttår. Det de ønsker å se nærmere på er kvalitetssikringssystemet på våre seks doktorgradsprogrammer, to av masterprogrammene; et innen lærerutdanning og et innen sykepleie. I tillegg vil de se på kvalitetssikringssystemet for praksisstudier på bachelorutdanningen i sykepleie både i Pilestredet og på Kjeller. Evalueringen har vært planlagt lenge, og i februar gjennomføres hovedbesøket, forteller Toverud Jensen.

kvalitetssikringssystemet som skal kontrolleres av NOKUT er et  verktøy for å vurdere alle forhold som har betydning for studiekvaliteten ved HiOA. Systemet omfatter alle  tre utdanningssykluser, fra bachelor til master og ph.d.-studier. Og det favner alt fra informasjon til potensielle søkere til avslutning av studiet og studiets relevans for arbeidslivet.

NTNU strøk - stryker HiOA?

— NTNU strøk på sitt kvalitetssikringssystem. Er du redd HiOA også kan stryke?

— Tilsatte og studenter ved HiOA er opptatt av kvalitet, vi har en god kvalitetskultur, og siden fusjonen har det vært arbeidet målrettet og godt med å få opp det nye kvalitetssikringssystemet for den nye høgskolen. Men, HiOA er en kompleks institusjon og det er helt sikkert deler av kvalitetssikringssystemet som kan forbedres og hvor vi har mye å lære.

— Men stryk ville i så fall være en nedtur?

— Jeg ser frem til tilbakemeldingene vi får fra komiteen. Om de skulle underkjenne systemet får vi seks måneder til å rette opp i eventuelle svakheter. Kvalitetssikring og håndtering av avvik skal vi være gode på. Vi har fram til i dag hatt overgangsløsninger etter fusjonen av Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus. Det er nå fra 1. januar vi får et nytt helhetlig system. Det er derfor litt tidlig å evaluere systemet, men det er over 6 år siden evalueringene ved HiO og HiAk og disse systemene skal evalueres hvert 6. år, sier Toverud Jensen.

Stor bredde og svært engasjerte tilsatte

Kari Toverud Jensen ble valgt til rektor våren 2011 og startet i jobben 1.august samme år. Da hadde hun vært dekan ved Høgskolen i Oslo (HiO) ved avdeling for sykepleierutdannig i fire år. 

— Hva har overrasket deg mest i jobben som rektor?

— Det blir kanskje feil å si at følgende har overrasket meg, men man kan nesten bli overveldet av den store bredden av fag og fagfolk HiOA har. Som dekan ved en avdeling og en del av ledelsen ved HiO følte jeg meg mer innenfor min egen fagramme. Som rektor skal jeg favne alt, og det er en fantastisk bredde høgskolen vår representerer, sier Toverud Jensen.

I studieåret 2011/2012 hadde rektoratet en runde for å bli kjent med alle instituttene. Høsten 2013 har hun alene gjentatt besøksrunden. 

— Det er flott å møte det store engasjementet som våre ansatte har for eget fag og for studentene. Jeg har hatt mange gode debatter på de 19 av 21 institutter jeg så langt har rukket å besøke. Det er en imponerende lidenskap våre tilsatte har for det de holder på med, og det gjør meg svært stolt som rektor, sier Toverud Jensen.

Holder seg i form

— Hvordan reagerer du i vanskelige situasjoner og harde debatter?

— Jeg prøver å lytte og så sove på saken. Det er kanskje ikke alltid jeg får sove så godt, men jeg jobber hardt for å se alle sider av en sak og for å få god innsikt i andres motforestillinger.

— Har du noe forbilde som leder?

— I våre dager hadde det kanskje vært fristende å svare Mandela. Jeg har ingen personifiserte lederforbilder, men jakter på det jeg oppfatter som gode lederegenskaper. Det er viktig å være tydelig som leder, men det er også viktig å være ekte og ærlig. Hvis du later som, blir du lett avslørt av dine medarbeidere, legger hun til.

Som et eksempel trekker hun fram Fabian Stangs håndtering av 22.juli-katastrofen.

— Da sto han fram på en imponerende måte som et ekte medmenneske i en ekstremsituasjon. Jeg ser opp til ledere som klarer å slippe andre fram, og som er flinke til å lytte til andre. I det hele tatt ledere som ikke er opptatt av å ta så stor plass selv, legger Toverud Jensen til.

— Hva gjør du for å koble ut når det blåser litt hardt på HiOAs topper?

— Jeg liker å holde meg i form. I høst har jeg hatt gleden av å være med på et studentprosjekt med personlig trener og har trent i kjelleren i Pilestredet 52. Men ellers har jeg stor glede av turer i skog og mark med husets dalmatiner med navn Wilma.

Skal - skal ikke - bli universitet

— Vi må tilbake til universitetssatsingen. Du pekte på at den nye regjeringen har gitt dere noen ekstra utfordringer. Er det fortsatt realistisk å bli universitet?

— Ja. Omtalen av frysningen i media er tabloid og ensidig. I strategien vår omtaler vi universitetssatsingen som et virkemiddel. Vi leverer god kvalitet på mange områder i dag, men vi skal bli enda bedre. Universitetssatsingen handler mest av alt om å styrke oss og å øke kvaliteten på det vi allerede er gode på, både på den utdanningen vi leverer og den forskningen vi produserer. Å jobbe for økt kvalitet blir aldri feil, uavhengig av hva vi kaller satsingen, poengterer Toverud Jensen.

På denne bakgrunn ser Toverud Jensen ingen problemer med å fortsette å satse mot å bli universitet, tross «frysmeldingen» fra regjeringen.

—  Men hvorfor er det så viktig å bli universitet?

— I tillegg til kvalitet, vil en status som universitet eksempelvis gi oss fullmakter til å kunne opprette våre egne studieprogrammer. Det betyr at vi blir mer fleksible og kan endre studiene mer i takt med samfunnsbehovet. Det handler også om vår posisjon ute i verden. Vi vet det vil ha bedre konkurransefortrinn om vi er et universitet og ikke må hete «university college» som ofte forbindes med rene læresteder som ikke forsker. 

For å illustrere dette nevner Toverud Jensen at i Canada leverer det som heter «university college», bare bachelorutdanninger.

— Navnet gjør at vi blir feilklassifisert av internasjonale partnere, mener Toverud Jensen.

Sier finansieringsmodellen må endres

Et annet viktig element handler om de økonomiske rammebevilgningene som vil bli bedret gjennom en universitetsstatus. Høgskolen har mange ganger påpekt det de mener er skjevheter i dagens finansieringsmodell innen høyere utdanning, uavhengig av om høgskolen blir universitet eller ikke.

— Vi mener uansett det er behov for en skikkelig gjennomgang av hele finansieringsmodellen for høyere utdanning. Stoltenberg-regjeringen satte ned et utvalg med et begrenset mandat for å se på finansieringen. Utvalget er nå nedlagt av Solberg-regjeringen. Vi håper de kommer tilbake med en ny og mer omfattende evaluering, sier Toverud Jensen.

Hun trekker også fram at Universitetet i Tromsø eksempelvis har fusjonert med Høgskolen i Finnmark. Det betyr at sykepleierutdanningen i Hammerfest har universitetsstatus, men ikke landets største utdanning som ligger  ved HiOA. Strukturen i sektoren har på mange måter blitt uklar.

— Vi synes det sier seg selv at dette blir skjevt, og ikke gir et riktig bilde av sektoren, og det er ett av mange eksempler på hvorfor vi bør være universitet, mener Toverud Jensen.

Hvordan blir 2014?

Toverud Jensen har ingen sensasjonelle spådommer for 2014 på lager.

— Jeg tror det blir arbeidsomt og krevende, og sånn sett ganske likt det året vi nå har vært gjennom. Men vi skal jo gjøre noe helt nytt og annerledes i 2014, nemlig realiseringen av det nye Senteret for velferds- og arbeidslivforskning (SVA). HiOA utfører her nybrottsarbeid, og jeg ser spesielt fram til dette arbeidet, sier hun.

Toverud Jensen legger til at høgskolen skal gjennom en evaluering av nåværende organisering av styring og ledelse, samt faglig og administrativ organisering.

— Dekan Dag Jenssen har allerede signalisert at han synes det hadde vært spennende med en ansatt i stedet for en valgt rektor. Hva synes du?

— Dette er en spennende debatt. Også vurderingen av om man skal ha en ekstern styreleder eller dagens modell der rektor også er styreleder. Det blir feil om jeg som rektor signaliserer et standpunkt på dette før debatten kommer ordentlig i gang og organisasjonsevalueringen er gjort. Men debatten og evalueringen på disse temaene blir garantert også høydepunkter i 2014.