Skal sikre kvalitet på utdanningen

Kvaliteten på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sitt studietilbud skal måles etter 17 indikatorer fordelt på fem områder, og dataene skal samles i en årlig kvalitetsrapport. Noen av indikatorene er kvantitative, for eksempel antall kvadratmeter per student, mens andre er kvalitative, for eksempel om studentene mener at de får det utbyttet av studiet som de blir lovet i programplanene.

— Vi ønsker oss ærlige tilbakemeldinger på alle indikatorene og håper å skape en kvalitetskultur der alle på HiOA snakker om og er opptatt av kvalitet. Folk her skal sove litt dårlig om natten hvis de vet at de ikke har gjort jobben sin, sier studiedirektør Marianne Brattland ved HiOA.

Bygger merkevare

Sammen med prorektor Olgunn Ransedokken er hun ansvarlig for å få det nye systemet på plass. De to er opptatt av at HiOA skal bli kjent for sin kvalitet - at folk ute i arbeidslivet og ellers i samfunnet automatisk skal tenke at en utdannelse fra HiOA borger for kvalitet.

— Vi skal bygge merkevaren HiOA ved å sikre oss at vi får helhet og sammenheng i våre utdanningsløp. Kvalitetssikringssystemet er verktøyet vi bruker for å sikre oss dette. Det er dette systemet vi skal måles etter og det vi skal levere på, sier de.

Tidligere hadde Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus hvert sitt system, men etter fusjonen satte høgskoleledelsen i gang arbeidet med å få et nytt og mer omfattende kvalitetssikringssystem på plass. Dette ble godkjent i høgskolestyret i mars, og må også godkjennes av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

I tillegg til indikatorer som høgskolen selv har satt, skal systemet omfatte data som allerede rapporteres inn til departementet årlig, for eksempel andel studenter som gjennomfører på normert tid. Målemetodene er datainnhenting eller spørreundersøkelser blant studenter. Etterhvert skal også arbeidslivet og uteksaminerte kandidater spørres, blant annet om hvordan de vurderer utbyttet av utdannelsen to år etter at de ble uteksaminert.

Mange temaer

Blant temaene studentene skal spørres om er hvordan de opplevde velkomsten på HiOA, om de er fornøyde med rom og inneklima, it-utstyr, informasjon og de ulike tjenestene. De skal også svare på om de er tilfredse med internasjonalisering på høgskolen, hvor mye de vet om forskning som foregår her, om undervisningen er variert nok og om det de lærer samsvarer med det de er blitt lovet.

Dataene som skal hentes inn er blant annet nedre poenggrenser for å komme inn på studiene, andel førstestillinger per studieprogram og antall studenter som deltar i FoU-prosjekter. I tillegg kommer de nasjonale styringsparametrene, blant annet på gjennomføring, andel kvinnelige professorer og midlertidig ansatte.

I tillegg til det stor kvalitetssikringssystemet skal også de emneansvarlige rundt på høgskolen utføre evalueringer etter valgfri metode. Disse skal summeres opp i en bestemt mal og brukes som grunnlag for rapportering

Vant til rapportering

Olgunn Ransedokken (bildet under) og Marianne Brattland er ikke redde for at det skal bli for mye rapportering.

— Nei, en god del av dette rapporteres det allerede på, og de nye indikatorene skal inn i den vante rapporteringsstrømmen. Vi opplever en positiv holdning til dette i organisasjonen. Folk er engasjerte og involverte og ønsker å bli målt på kvalitet, mener de.

Tidligere i år underkjente NOKUT kvalitetssikringsystemet ved NTNU, og det samme skjedde med Høgskolen i Narvik nå i september. Begge fikk seks måneder på seg til å rette opp manglene. Riset bak speilet er at institusjonene mister retten til å opprette nye studietilbud. På HiOA kommer den store testen i februar neste år. Da kommer en sakkyndig komité til høgskolen for å gå gjennom hele systemet og hvordan det brukes. I forkant av NOKUTs evalueringer skal det gjennomføres informasjonskampanjer og kvalitetsdager på høgskolen for å informere om systemet.

Samspill med studenter

Fagpolitisk ansvarlig i Studentparlamentets arbeidsutvalg, Suzanne Nordgård, tror at det nye systemet vil bidra til økt utdanningskvalitet og bedre samspill mellom studenter og høgskole.

— Det er selvsagt i studentenes interesse at kvaliteten på utdanningen blir mest mulig. Vi har kommet med mange innspill på hvilke indikatorer som skal brukes i systemet og synes at vi er blitt hørt, sier hun.

En viktig del av kvalitetssystemet er studentevalueringer, men det har ikke alltid vært like lett å få studentene til å gjennomføre disse.

— Vi har en plikt til å gjøre evalueringer, og det har studentene ikke alltid vært like flinke til. Evalueringene har heller ikke alltid vært like hensiktsmessig organisert.  Studenter og høgskole har et gjensidig ansvar for å skape kvalitet, og dette ønsker vi å bevisstgjøre studentene om, sier hun.