Rektor Haanes advarer mot politisk styrt nedstemthet

Vidar L. Haanes har vært rektor ved MF vitenskapelige høyskole, tidligere Menighetsfakultetet, siden 2005, ansatt samme sted siden 1988 og før det også teologistudent samme sted.

Gjennom hele rektorperioden har han vært en sentral person i universitets- og høgskolesektoren, blant annet i Universitets- og høgskolerådet der han også var leder 2015-17, og han har hatt en rekke internasjonale verv.

1. januar 2025 er det 20 år siden han ble rektor ved den private vitenskapelige høgskolen og han er dermed den lengstsittende rektoren i akademia. 

Han går forbi Petter Aasen, som var rektor i 17 år ved Universitetet i Sørøst-Norge og universitetets forløpere.

Ses på som en byrde

Neste sommer går Haanes av som rektor og når han nå har tatt fatt på sitt siste år og får spørsmål om hva som har endret seg mest i hans rektorperiode, er det dette han svarer:

— Det er mindre optimisme nå. Fram til nåværende regjering har det vært en mye større grad av enighet om at forskning og høyere utdanning er noe vi vil satse på her i landet. Vi hadde troen på at Norge, og i vårt tilfelle en liten spesialisert institusjon, kan konkurrere om europeiske forskningsmidler og få søkere til stillinger fra en rekke sentrale universiteter verden over. Så skjedde det noe under pandemien, det kom en motløshet over sektoren og det interessante er at den motløsheten fortsetter, sier Haanes.

Det som har endret seg er at forskning og høyere utdanning sees på som en byrde, et pengesluk, et problem regjeringen må løse, mener han.

— At denne nedstemtheten fortsetter er langt på vei politisk styrt, underbygget av tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moes retorikk. Vi skal ta oss sammen, festen er over og internasjonalt samarbeid nedprioriteres. Når vi så påtvinges en rekke krav og forskrifter som hele sektoren er mot, oppleves det ganske tungt å arbeide for å øke vår internasjonale prestisje og attraktivitet og levere høy internasjonal kvalitet. Jeg tror nesten denne retorikken har vært farligere enn de økonomiske kuttene, sier han.

Gleden må fornyes

Vidar Haanes mener det er nødvendig å få tilbake optimismen og troen på at vi kan konkurrere med de beste.

— Vi er ikke primært en utgiftspost. Utdanning og forskning er virkelig framtiden vår, det er vesentlig. Folk i vår sektor jobber utrolig mye og det kan vi gjøre når vi er optimistiske og har tro på det vi holder på med. Vi trenger å fornye denne gleden og til det trenger vi politikere som motiverer, ikke snakker oss ned.

Innføringen av obligatorisk norskkurs for stipendiater og postdoktorer er et eksempel på krav som Haanes mener gjør det tungt å arbeide for høy internasjonal attraktivitet.

— Det er et stort feilgrep. Det blir en stor ulempe for oss når vi skal rekruttere og dessuten en urettferdighet mellom norske stipendiater, som kan bruke all sin tid på fag, og de utenlandske som må bruke av tiden sin til å gå på norskkurs.

Han forteller at MF nettopp har ansatt en forsker fra Mongolia og en fra Bangladesh i et ERC-prosjekt. Enn så lenge er ikke norskkravet innført, det skjer fra august neste år.

— Det er krevende nok å komme seg inn i den norske akademiske kulturen, men rammen for integreringen er forskningsprosjektet og det kollegiale fellesskapet rundt. Hvis disse ønsker å bli i Norge og får seg en fast jobb og kanskje skal undervise, da er det viktig at de lærer seg norsk, mener han.

Et stort tap

MF vitenskapelige høgskole har cirka 1000 studenter, etter å ha hatt 1300 på det meste, og har nå mistet de fleste internasjonale studentene. Det skyldes innføringen av studieavgift for studenter fra land utenfor EU/EØS, noe Haanes mener er en annen stor feil regjeringen har gjort.

— Vi har ikke fått en eneste betalende masterstudent. Det er et stort tap både for oss og for de landene og samfunnene i det globale sør som disse kommer fra. De har ikke sjans til å betale og vi savner denne studentgruppen, sier han.

Et lite plaster på såret er at tre studenter fra Myanmar har fått stipend gjennom den nye stipendordningen som er innført og som i alt omfatter 200 stipender.

publiseringspoeng

De leverte nok en gang flest poeng per faglig ansatt

Kan snart bli universitet

Dagen før Khrono treffer MF-rektoren ble Høgskolen i Innlandet godkjent som universitet hos Nokut, slik at Norge nå snart har 11 universiteter, hvis kongen i statsråde følger opp. 

Kunnskapsdepartementet har på høring nye krav for å akkreditert som universitet, og for vitenskapelige høgskoler foreslås en forenklet søknadsprosedyre. MF-rektoren satt selv i ekspertutvalget som leverte forslaget til regjeringen og har tidligere uttalt at MF vil søke universitetsstatus.

— Vi heter allerede specialised university på engelsk og for oss vil ikke dette bety så stor endring, sier han.

— Kommer søknaden til å bli sendt mens du fortsatt er rektor?

— Det antar jeg, om regelverket kommer på plass.

Sto i stormen

Da Haanes var UHR-leder 2015—17 sto han i stormen mellom nye universiteter og de gamle breddeuniversitetene. Under representantskapsmøtet i Trondheim høsten 2016 måtte han ifølge Khrono ta selvkritikk og gjøre botsøvelse for åpen scene etter å ha lagt seg ut med de gamle universitetene.

Bakgrunnen var at han hadde sagt at den nye finansieringsmodellen som daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lanserte ga uheldige utslag for de nye universitetene.

— Hvordan opplevde du å stå i denne stormen?

— Jeg opplevde at den ble tolket som mer alvorlig enn den var. Jeg oppfattet det ikke som en botsøvelse. Det var en ordinær kamp om privilegier og ressurser, særlig forskningsressurser, noe som er helt forståelig. I tillegg var det en distriktspolitisk kamp, der Agder, Rogaland og Nordland var flinke til å bruke sine stortingsbenker, mens ingen fra Oslo sto opp for sine institusjoner. Jeg forstår den dramatiske beskrivelsen og det toppet seg på møtet i Trondheim, men jeg opplevde ikke at vi ble utsatt for så sterkt press, sier han.

Mener UHR har funnet sin rolle

Haanes mener at UHR stadig mer har funnet sin rolle og fungerer som et godt samarbeidsorgan for hele sektoren, også for de private høgskolene. De hadde tidligere sitt eget Nettverk for private høgskoler, i åtte år ledet av Haanes. Dette ble nedlagt fra 2018 fordi man så at man hadde bedre nytte av å være med i UHR.

— Det var ikke lenger behov for et eget nettverk og jeg opplevde meg hele tiden godt integrert og respektert i sektoren. Som styreleder brukte jeg mye tid på omorganiseringen av UHR og sammen med generalsekretær Alf Rasmussen besøkte jeg nesten hver eneste medlemsinstitusjon over hele landet for å innhente ønsker og behov, sier han.

Haanes er fortsatt aktiv i UHR, nå som nestleder i UHR Forskning og leder av Nasjonalt forum for åpen forskning. I tillegg er han leder av valgkomiteen for styret.

— For det anses vel som rimelig sikkert at jeg ikke skal velges inn i styret igjen, sier den snart avtroppende MF-rektoren.

Skjønt han understreker at han har nesten et helt år igjen og har full oppmerksomhet om det.

— Jeg har hatt 20 veldig fine år som rektor, sier han.

Han beskriver MF som en liten, fleksibel organisasjon, der det er kort vei til toppledelsen. Faglig har MF en god del på skrytelisten, blant annet toppet høgskolen publiseringslisten både i 2022 og 2023, sist med 2,5 publiseringspoeng per faglig ansatt og langt over neste på listen. MF har fått to ERC-prosjekter i hus og er den private høgskolen som henter inn mest midler fra Forskningsrådet per faglig ansatt.

— Vi opplever at vi har lykkes. Det skaper selvtillit og tilfredshet blant de ansatte. Samtidig er vi såpass små at vi har klart å beholde en nærhet mellom studenter, ansatte og ledelsen, sier han.

UHR

Slik krangler de om hvordan det skal lobbes i uh-sektoren

Hijab forekommer

På nettsiden til MF er det en liste over vanlige spørsmål fra potensielle studenter og et av dem er: Må man være kristen eller religiøs for å studere på MF?

— Det må man ikke, her er det et stort mangfold blant studenter og ansatte, også når det gjelder religion og livssyn. Vi har studier i religionsvitenskap og samfunnsvitenskap og vi har lektorutdanning. Det er en større bredde enn mange tror, trolig fordi vi har vært mest kjent for presteutdanningen, sier rektoren.

— Vi har mange muslimske studenter også, så det er ikke så uvanlig å se en hijab her, legger han til.

Når man går inn døren til MF, ser man ganske fort et skilt til kapellet innenfor kantinen og i tredje etasje, der rektor selv sitter, er det et bønnekapell.

— Det er ikke uvanlig med kapell ved universiteter og høgskoler, og mange har studentprester. Hos oss har vi flere kirkelige profesjonsutdanninger, men at andre skulle oppleve det som noe problem har jeg ikke opplevd, sier han.

Som andre studenter

I tilleggsundersøkelsen til Shot-undersøkelse (Studentene helse- og trivselsundersøkelse) våren 2023 oppga en av tre studenter å ha psykiske lidelser.

Haanes sier at studentene ved MF er nokså gjennomsnittlige på de fleste områder, også på dette.

— De har de samme utfordringene som andre studenter med ensomhet og psykiske lidelser.

Om det er blitt betydelig flere  psykiske lidelser er han ikke så sikker på.

— Det er mer oppmerksomhet om psykiske lidelser i samfunnet generelt, og det kan gjøre det lettere å plassere utfordringer som mange unge mennesker har i denne båsen. Samtidig er utviklingen alvorlig. Krig og klimakrise er tettere på oss, mange har opplevd at familier går i oppløsning og det stilles uhåndterlig mange krav til unge på mange områder. Samtidig som man er ensomme er det er færre som deltar i fellesskap og organiserte aktiviteter, sier han.

— Hva kan en høyere utdanningsinstitusjon gjøre med dette?

— Det er mye vi kan gjøre som er knyttet til kjerneoppgavene våre, ikke minst knyttet til læringsmiljø. Det handler om å organisere fram et fellesskap blant studentene, for eksempel å etablere skrivegrupper og bruke eldre studenter som mentorer, sier han.

Menighetsfakultetet

Ønsker åpenhet og kjønnsbalanse

Selvfølge med kristen rektor

Stillingen som rektor ved MF var lyst ut med søknadsfrist 17. oktober og i utlysningen sto det ingenting om at man måtte være medlem av Den norske kirke for være aktuell. 

Det fikk avisen Vårt Land til å reagere og skrive at MF risikerer å få en rektor som ikke er medlem av Den norske kirke.

Om livssyn står det bare i utlysningen at «Rektor må ha evne og vilje til å fremme MFs verdigrunnlag med troverdighet.»

Verdigrunnlaget er den kristne tro slik den kommer til uttrykk i Bibelen og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse.

Vidar Haanes fnyser litt av oppslaget i avisen.

— Det vil være det normale at rektor ved MF er medlem av kirken, men det er ikke et absolutt krav. Dette er ikke noen sak i det hele tatt, sier han.

Haanes er professor i kirke- og lærdomshistorie ved MF og den stillingen skal han tilbake til når han går av som rektor, først med to års forskningstermin for å oppdatere seg faglig. 

Les også fra 2018

Tidligere teologistudent sa fra om ubehagelige opplevelser med Giske

Han er dessuten styreleder ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU.

— Det vervet kan det hende jeg fortsetter med. Ellers så liker jeg veldig godt å undervise, og det passer fint å slutte som rektor nå, slik at jeg får noen år med undervisning og forskning før jeg gir meg, sier Haanes, som fylte 63 år tidligere i år.