— Jeg tror om meg sjøl at jeg kan være en samlende leder, sier nyvalgt styreleder i Unviersitets- og høgskolerådet. Vidar Haanes, rektor ved Menighetsfakultetet.
— Jeg tror om meg sjøl at jeg kan være en samlende leder, sier nyvalgt styreleder i Unviersitets- og høgskolerådet. Vidar Haanes, rektor ved Menighetsfakultetet.

Ønsker åpenhet og kjønnsbalanse

Vidar Haanes ble klappet inn som ny styreleder i Universitets- og høgskolerådet - ikke uten debatt. Nå ønsker han å åpne organisasjonen og få klare regler om kjønnsbalanse i styret.

Publisert   Sist oppdatert

Vidar Haanes (54) har vært rektor ved Det teologiske menighetsfakultetet (MF) i mer enn 10 år. På åremål først, men nå som fast tilsatt rektor med ekstern styreleder. 

Professoren i kirkehistorie ble valgt som ny styreleder i Universitets- og høgskolerådet bak lukkede dører onsdag 18.november.  Han ble valgt med akklamasjon  og overtar vervet etter rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, som har vært styreleder i fire og et halvt år. 

Mannlig leder for 5.gang på rad

Haanes har to år bak seg i styret - og er nå valgt som leder for to år - fram til strukturendringene i sektoren er sånn nogenlunde gjennomført.

Etter det Khrono erfarer var det relativt frisk debatt rundt valget på det lukkede representantskapsmøtet denne gangen. Ikke minst var leder i Komite for kjønnsbalanse og mangfold en av grunnene til dette, HiOA-rektor Curt Rice. 

 Jeg kommer absolutt til å gå inn for et krav om kjønnsbalanse i ledelsen. Og dette sier jeg ikke bare for å være politisk korrekt.

Vidar Haanes
Nyvalgt leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor ved MF

I Khrono reagerte han på at valgkomiteen nå for femte gang på rad innstilte en mann som styreleder i UH-sektorens høyeste samarbeidsråd og ba representantskapet om å se bort fra komiteens innstilling og velge en kvinnelig rektor til leder heller. 

Men den foreslåtte styrelederen ble valgt. Nestlederplassen, der også en mann var innstilt, Ole-Gunnar Søgnen, ble det kampvotering om. Etter et benkeforslag fra salen ble Liv Reidun Grimstvedt valgt med håndsopprekning og med «et rimelig godt flertall», sies det.

En samlende leder uten fusjoner 

— Hvorfor tror du Universitets- og høgskolerådets representantskap ønsker deg som ny styreleder? 

— De mener nok at jeg kan være en samlende leder. Jeg har sittet to år i styret allerede og seks år i utdanningsutvalget blant annet, sier han.  Haanes er også leder i nettverket for private høgskoler, men går av der til nyttår. Han er godt kjent i sektoren og har  representert sektoren nasjonalt og internasjonalt i en rekke sammenhenger.

— Det er en interessant periode vi går inn i med alt som skjer i sektoren. MF har, som de andre vitenskapelige høyskolene,  valgt å stå utenfor strukturendringene og ikke fusjonere med noen, forteller han.

— Er det lenge siden du ble spurt om å stille som styreleder? 

— Nei, jeg ble vel spurt for et par uker siden og jeg kjente at jeg er motivert til å gjøre jobben, sier han. 

Lager interesseforening

— Hva blir det viktigste rollen til Universitets- og høgskolerådet framover?

— Først og fremst blir det å bidra til samarbeid mellom institusjonene i en periode med en rekke krevende endringer, der vi samtidig skal styrke kvaliteten på norsk utdanning og forskning. Vi er inne i en omorganisering av UHR der vi skal bli mer en forening, eller interesseorganisasjon om du vil, sier han. I dag er UHR et samråd med over 50 ledere ved høyere utdanningsinstitusjoner i hele landet. 

— Nå jobber vi med en avklaring opp mot departementet, tilknytningen her har vært litt uklar. UHR har jo faktisk ligget under Høgskolen i Oslo og Akershus tidligere, sier Haanes. De hadde lokaler i Pilestredet 46, men flyttet ut for vel et år siden. 

Interessemotsetninger?

— Dere skal bli en interesseorganisasjon, men det er vel interessemotsetninger her også? 

— Det er ikke noe mål å bli enige om alt, men UHR skal være en viktig møteplass hvor ulike synspunkt kan komme fram og drøftes på en god måte. Vi skal nå gå gjennom alle retningslinjer på nytt, sier han.

— Det gjelder blant annet representasjon og sammensetning av styret og kan hende skal dere ta inn en bestemmelse om kjønnsbalanse også? 

— Vi skal også se på bestemmelser om kjønnsbalanse, og jeg kommer absolutt til å gå inn for et krav om kjønnsbalanse i ledelsen. Og dette sier jeg ikke bare for å være politisk korrekt. Jeg kommer fra en ledergruppe der kvinneandelen er 80 prosent. 

— Men det er vel ikke bra med for mye av noe - 80 prosent kvinner er heller ikke balanse?

—  Det kan du si, men når det gjelder UHR så  viste det seg jo at det var mulig å få til en kjønnsbalanse i ledelsen der likevel, sier han og legger til: 

— Men jeg støtter valgkomiteens synspunkter om at det er for mange premisser og føringer for valgkomiteens arbeid slik det er i dag. Og når det nå blir flere universiteter og færre høgskoler må vi se på representasjon og alle underutvalg og intern struktur på nytt, sier han, som er glad for at valgresultatet ble som det ble. 

— Det blir en styrke å få Liv Reidun Grimstvedt med i ledelsen, sier han. 

(Vidar Haanes og Liv Reidun Grimstvedt. Foto: UHR)

Åpne opp møtene?

— Representantskapsmøtene i Universitets- og høgskolerådet er og har vært lukkede møter. Hva vil den nye ledelsen gjøre når det gjelder åpenhet vs lukkethet? 

— Det ble innført lukkede møter på et tidspunkt fordi man ønsket et frihetsrom for å diskutere saker og problemstillinger uten at departementet var til stede. Vi hadde en liten diskusjon om dette på møtet i forrige uke, og det er ulike meninger. Vi skal ha en utredning og prosess rundt dette, men jeg vil personlig gå inn for at representantskapsmøtene skal være åpne. 

Diskusjonen kom etter at Khrono ba UHR om å få være tilstede på møtet forrige onsdag.

Neste representantskapsmøte er 19. og 20.mai 2016. Der skal spørsmålet om åpne møter formelt opp til behandling.