Betenkeligheter rundt HiOAs fremtidige rekrutteringspolitikk

Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Curt Rice, har i et notat til dekanene 17.10.2017 lagt frem sin anbefaling om fremtidig rekrutteringspolitikk ved HiOA.

Som flere andre har uttalt i Khrono, blant annet Rune Slagstad (8. jan 2018) og Clausen (3. jan 2018), er det mange personalpolitiske og ikke minst utdanningspolitiske sider ved dette notatet som må tas opp og diskuteres grundig på alle nivåer. Det er fristende å imøtegå mange av rektors anbefalinger, men i denne omgang velger NSF å se nærmere på konsekvensene av å utlyse alle stillinger internasjonalt.

NSF motsetter seg ikke at skolen får et internasjonalt akademisk miljø. Tvert imot er vi av den oppfatning at vi trenger nye stemmer, meninger og kunnskaper for å utvikle sykepleie som fag. Ikke minst har vi behov for et felleskap som gir større forståelse for andre kulturer. Det som derimot er problematisk er at det ikke skal stilles krav til norsk språk og kjennskap til kultur ved ansettelsestidspunktet, uten i særlige tilfeller. Dette vil etter vår mening gi store konsekvenser for bachelorutdanningen i sykepleie. NSF har i lengre tid arbeidet for å få høyere formelle krav til sykepleiestudentenes grunnleggende norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. Vi har sett at gode ferdigheter i norsk er avgjørende for at studentene skal kunne kommunisere med lærer og pasient. Dette ble tatt hensyn til ved opptaket for 2017 og blir felles for alle skolene fra 2018. Det blir derfor underlig at vi ikke skal stille samme krav til skolens lærere som til studentene.

Alle lærerne ved bachelorprogrammet i sykepleie veileder studentene på norsk. Forelesningene gis også primært på norsk, jfr. gjeldende programplan. For å få til dette MÅ faktisk majoriteten av lærerne beherske norsk. Det er dessuten en juridisk plikt at all dokumentasjon av helsehjelp skal foregå på norsk (unntaksvis på svensk og dansk).

Det er derfor ikke hensiktsmessig at HiOA, som en hovedregelregel, skal gå utenfor landets grenser for å rekruttere nye lærere. Riktignok skal læreren få tre år på seg til å få nivå B2 i norsk, men hvilke arbeidsoppgaver får vedkommende i mellomtiden?

NSF antar at dette kan være en ordning som vil fungere for forskningsstillinger eller stillinger knyttet opp mot Master- og Ph.D programmer der det er mer naturlig med undervisning og veiledning på engelsk. Vi vil også tro at tilsetningsrådene får en vanskelig oppgave med å vurdere søkernes mangel på språkkunnskaper opp mot realkompetanse i ansettelsessaker.​